Dette er fortelling om sannheten som ingen ville høre på eller vite av

Mange ganger tidligere hadde flere vært på sporet av den, men av forskjellige grunner ble sannheten ikke fortalt selv om mange trodde det de sa, men sannheten var det ikke. Menneskene som skulle forstå og fortelle sannheten bodde et sted hvor sannheten ikke trivdes. De trodde at sannheten var veldig enkel og de hadde faktisk helt rett, men de som skulle fortelle dem sannheten og som skulle kjenne den veldig godt, bare gjentok det man i generasjoner hadde blitt fortalt og de glemte at sannheten var enkel og kunne forståes. Så fant de som levde i sannheten en måte å formidle sannheten til menneskene og for noen år siden, ja etterhvert ganske mange, så ble sannheten skrevet ned i en bok og forsøkt formidlet til de som skulle kjenne sannheten og mange lyttet men ingen talte. Menneskene fortsatte å leve uten å kjenne sannheten og det gikk så langt at de som skulle kjenne sannheten lyttet færre og færre til, da menneskene ikke kunne gjenkjenne sannheten i deres taler og de bare fortsatte å opprettholde kaos i menneskenes søken etter sannheten. Deres usannheter var blitt så åpenbare for menneskene, så det normale ble etterhvert å ikke lytte til dem, men prøve å finne bedre svar andre steder, men bedre svar det fant ikke menneskeheten, så de trodde til slutt at sannheten var det de så og kjente til der de bodde.

Så en dag kom det et menneske som også søkte sannheten, som mange andre og i sin søken fant han denne boken som de som skulle kjenne sannheten skulle fortalt menneskene om. En stor glede fylte ham som fant boken og i sin glede fortalte han de andre om at denne boken om sannheten fantes. Men som tidligere var det ingen av de som skulle kjenne sannheten som ville vite av budskapet i boken. Men gleden over å ha funnet sannheten gjorde at han skrev og diktet i mange år, for selv om ingen av de som skulle formidlet sannheten gjorde det, så visste han at det bare var et tidsspørsmål før mange flere fikk vite om sannheten.

Til dere som ikke vil vente på at noen andre skal fortelle dere sannheten, så har jeg lagt ut boken om sannheten her!

Sannheten er det ingen som eier, alle skal ha tilgang på sannheten!

Her er kortversjonen av sannheten:

Menneskehetens vandring mot Lyset

Det var en gang for veldig lenge siden at Gud og alle englene levde lykkelige i himmelens rike. Alle der hadde alt de trengte av mat, klær og kunnskaper. Ikke det at de trengte å spise for å leve i Guds Rike, men det finnes noen frukter der som smaker helt himmelsk.

De levde lykkelige i sine himmelske hjem og når de skulle besøke hverandre kunne de velge om de skulle gå eller sveve, bare ved å tenke seg hvor de ville, kom de dit de skulle.

Gud hadde skapt dem som mann og kvinne, to og to som hører sammen i all evighet. Gud som er en, var ikke alene før englene ble skapt, Gud har nemlig tolv hjelpere som også har eksistert siden Gud ble til.

Alle sammen levde lykkelige i Guds Rike hvor englene gradvis utviklet seg mer og mer over lang tid, til slutt var de så flinke til alt mulig at Gud ville gi dem enda større oppgaver.

Og en av oppgavene var å overvinne det onde, de måtte de lære at det fantes to store krefter i verden, det gode og det onde, Lyset og Mørket. Frem til nå hadde de bare kjent til det gode.

Hele tiden hadde de levde i kontakt med den gode kraften og Gud hadde skjermet dem for det onde. Men hvis de ikke visste hva det onde var, så kunne de jo ikke velge mellom det gode og det onde, og da ville de ikke kunne utvikle seg videre og avstanden mellom Gud og Hans barn, ville forsette å være kjempestor og sånn ville ikke Gud at det skulle være. Han ville at barna skulle utvikle seg til å bli ”voksende” til å forstå og å ville gjennomføre ting på en god måte.

Gud stilte da sine barn overfor Mørket ved å si til dem at Han ville skape nye barn og at noen av englene skulle hjelpe disse barna der de skulle bo.

Det Mørket som påvirket dem her, var at Gud ikke sa hvem av englene som skulle ta seg av de nye skapningene. De måtte selv vurdere dette!

Før Gud kunne skape nye vesener måtte Han gi dem en plass å bo og Han valgte ut den planeten som vi i dag kaller Jorden. For at Jorden skulle bli et fruktbart sted skapte Han en verden som omsluttet Jorden, som skallet rundt en appelsin, og med den magiske evnen at denne verden påvirket Jorden så det begynte å oppstå et liv der og for et liv, alt var så vakkert. Den gangen fantes det ikke noe ondt, alt var herlig.

Det var noen av englene som tenkte at vi er best egnet til å ta oss av de nye skapningene. Det de da ikke forsto var at det onde/mørket hadde begynt å påvirke dem, de mente nemlig at de var bedre enn sine brødre og søstre og de reiste fra Guds Rike og oppholdt seg mer og mer i den verden som omsluttet Jorden, for der var det virkelig vakkert.

Etter en stund syntes de det var rart at Gud ikke skapte de vesenene de trodde de skulle lede, og de tenkte at de kunne skape dem selv til å bli som de hadde vært, gode vesener i en god verden. Men dette klarte de ikke, da bare Gud har evnen til å skape åndelige vesener.

Men gjennom sin utålmodighet og sitt maktbegjær begynte det onde å påvirke dem og alt rundt dem. De ville ikke vente til Gud hadde bestemt hvem som skulle ta seg av og lede de vesener som Gud skulle skape til et liv på Jorden.

Gud advarte dem igjen og igjen og ber dem om å komme hjem og vente på at Han bestemmer hvem som skal lede de nye vesenene Han skulle skape. Men de hørte ikke etter og forsatte å leve i riket rundt Jorden.

Men englene hadde nå vært så lenge borte fra Gud og blitt så formet av det livet de levde, at de neste hadde glemt alt om livet i Guds Rike og de svarte heller ikke når Han ropte på dem.

Så bestemte de seg for å skape vesener av Mørket som lignet dem selv og som de mente kunne hjelpe dem med å skape orden på Jorden, men som måtte leve som dyrene for å overleve.

Igjen advarte Gud dem fordi Han så hva som ville skje hvis de skapte vesener av Mørkets materie, hvor forferdelig ville ikke dette bli for disse vesenene og for Hans førsteskapte barn!

Disse barn av av det gode, av Lyset klarer nå å trekke Mørket frem fra det dekkende Lyshavet.

Mørket veltet frem og forurenset alt på sin vei, deres boliger, jordkloden og deres tanker.

Englene som nå var blitt Mørkets tjenere hadde ikke sett at livet på Jorden hadde omformet seg fra et liv i Lyset til et liv i Mørket, de kjente bare til Mørkelivet hvor planter og dyr døde etter en kort stund.

Englene arbeidet lenge for å klare å skape levedyktige etterligninger av seg selv, som kunne overleve på Jorden og til slutt hadde de skapt noen enkle vesener som var som dyr og de overlevde ved å drepe andre dyr og suge i seg blodet. Alt var forferdelig.

Mange av dyrene som levde på Jorden var kjempestore og drepte også de nyskapte og det var veldig vanskelig for menneskene å leve på Jorden, da tenkte Gud han ville hjelpe menneskene og Han gjorde det slik at barna til de store farlige dyrene ble svake så de ikke klarte å lage nye barn og da døde de verste kjempe-udyrene ut.

Når disse første menneskene døde forsatte en del av deres vesen å leve videre som et slags skyggevesen, og når mange mennesker etter hvert hadde død ble det jo veldig mange av disse vesenene og de oppholdt seg både på Jorden mellom de levende menneskene og i den verden rundt Jorden hvor de falne englene bodde.

Da disse vesenene stadig ble flere, var det noen av englene som syntes at dette var forferdelig og de husket sin Fader i himmelen og ropte på hjelp for disse skyggevesenene og Gud svarte dem og sa at Han ville hjelpe deres elendige skapninger, menneskene ved å gi hver enkelt en åndelig del, slik at mennesket kunne utvikle seg til noe mer. Ingen av de vesenene som de falne englene hadde skapt kunne tenke, de levde helt instinktivt akkurat som dyrene, det var først når Gud gav dem noe av seg selv, en ånd at de kunne tenke og derved forstå sin egen tilværelse.

De englene som hadde satt seg i kontakt med Gud, angret også sin ulydighet og husket da hva de hadde forlatt og hva de hadde gjort og Gud tilgav dem og deres anger brakte dem hjem til Gud, men mange ble igjen i det formørkede riket rundt Jorden.

Det var ikke alle englene som hadde forlatt Guds Rike for lenge siden, og de som fremdeles levde i Himmelen hos Gud fikk etterhvert greie på hva som hadde skjedd med deres brødre og søstre og de ble veldig triste.

Gud fortalt at menneske og skyggene hadde blitt åndelig levendegjort og at de etter hvert ville utvikle seg til å kunne leve i Guds Rike som dem selv, men veien dit ville bli veldig lang og Gud spurte da de gjenværende englene om de ville hjelpe sine kommende brødre og søstre som levde under så vanskelige forhold på Jorden. Og alle sammen lovte de å hjelpe dem!

Gud skapte da seks verdener utenfor det riket de fallende englene levde i, seks verdener som skulle være menneskeåndenes oversanselige hjem, hvor de kunne hvile og lære mellom hver gang de levde i de dødelige kroppene på Jorden. Disse verdenene blir fra den innerste til den ytterste stadig vakrere og lysere slik at etter hvert som menneskene utviklet seg kunne de flytte oppover til større og større skjønnhet.

De gjenværende englene skulle ikke bare leve i den åndelige verden, men også leve som mennesker på selve Jorden, for på den måten å kunne hjelpe menneskene i større grad.

De skulle leve som mennesker, men ha med seg kunnskaper fra sin fortilværelse for å gjøre livet bedre og lettere å leve for menneskene. På den måten gjennom englenes hjelp ble menneskene i stand til å skape en stadig bedre tilværelse på Jorden. Dette gikk veldig sakte fremover slik at alt de lærte ble forstått av alle.

De englene som først hadde skapt menneskelegemene så på alt dette fra sin mørke verden og de ville også leve som mennesker for å komme seg bort fra sin egen, som nå hadde blitt veldig ødelagt og mørk. De ønsket heller ikke at menneskene skulle vandre fremover mot en lysere tilværelse, de ville skade menneskene som de selv var skadet av det onde livet de levde, de så hvor mye bedre livet på Jorden var enn i deres egen verden, som var blitt et helvete for dem. De ønsket derfor for å knytte seg til menneskelegemer på samme måte som de andre, for å glemme sin egen tilværelse.

Gud advarte dem igjen, for Han visste hva dette ville føre til av forferdelige ting på Jorden, men de ville fremdeles ikke høre og deres eldste bror knyttet alle sine brødre og søstre til menneskekropper, han gjorde dette ca. 1 mnd. før menneskeåndene og de andre englene ble knyttet til kroppene. På den måten kunne de velge fostre som ble født inn i familier med mye makt. For de falne englene ville jo ha makt og ledelse det var jo det som fikk dem til å overhøre Guds advarsel da de forlot hjemmet for lenge siden.

Disse menneskene med de falne englenes ånder knyttet til seg, ble fryktelige ledere og fant på alt som var galt å gjøre på Jorden. Så Gud måtte gjøre de andre englene bedre utrustet til å møte Mørket når de var inkarnerte.

Noen ganger klarte disse englene å skape gode forhold for menneskene, men så brøt de falne englene ned det som var bygd opp. Slik fortsatte det i lang tid, frem og tilbake, opp og ned. Og alt dette skapte mye lidelser for alle.

De av dere som har lest i historiebøker kan tenke seg hvordan det var!

Guds utsendinger holdt nesten på å gi opp flere ganger da de mørke kreftene ofte vant over dem, mens de levde på Jorden. Gud så deres store sorg over alt det onde og når de kom til Ham hjalp Han dem med å finne nye veier for å spre deres kunnskaper og Han gjorde dem også bedre utrustet til å møte de utfordringene som kom når de levde som mennesker på Jorden.

Blant alle englene var det to som var større i kjærlighet enn alle de andre, den ene av disse englene er det vi kjenner som Jesus, sist gang han levde som menneske på Jorden.

Han kom til menneskene for å lære dem om kjærlighet og tilgivelse, og for å be om frelse for sin eldre bror, men bare noen få forstod ham. Hans bror, den falne lederengelen kjempet i mot ham ved å påvirke menneskene, slik at de ikke skulle gjenkjenne Jesus som den han var. Og Jesus ble i ung alder avlivet som en forbryter, for lederne følte han truet deres makt over menneskene. Slik gikk det også med mange av de andre englene som kom for å hjelpe menneskene, for det var og er veldig mørkt på Jorden.

Frem og tilbake gikk kulturer og riker, noen ganger var det gode sterkest, men når ondskapen tok over gikk kulturen og riker til grunne.

Kristus og hans brødre og søstre visste alle at hvis de klarte å be for sin eldste bror mens de levde som mennesker på Jorden, ville de kunne hjelpe ham til å huske hva han hadde forlatt og vinne ham tilbake. Og Mørket ville ikke lenger ha en tjener som med kraft og velde kjempet mot dem. Men alle som en klarte de ikke å huske dette da de var inkarnerte.

Ca. attenhundre og femti år etter Jesus fødsel på Jorden kalte Gud på ham, for Han så hans store tålmodighet og ville fortelle ham om en snarvei som kunne føre dem alle raskere til målet, en gjenforening i Lysets verden.

Snarveien var å vinne vår eldste bror/Ardor tilbake under Guds ledelse, slik at det ville være mulig å formidle sannheten om livet på Jorden. Gjennom det ville være lettere for menneskene å forstå hva som må til for å finne veien til Lysets verden! For å kunne få til dette måtte alle de jordbundne åndene bringes tilbake til sine hjem i himmelen, for det var mange av de dødes ånder som ikke fant veien tilbake til sitt sfærehjem. For å klare dette trengte de hjelp av mennesker som var interessert i kontakt med de døde, de såkalte spiritister.

Med stor utholdenhet og tålmodighet vandret Lysets engler i Mørket på Jorden, usynlig for menneskene henvendte de seg til de som med åndens syn og hørsel kunne kommunisere med dem. De fant mange hjelpere på Jorden som hjalp englene med å bringe jordbundene ånder tilbake til sfære-hjemmene sine. Men de fant ingen som i ett og alt kunne være deres medhjelpere til å be for Ardors frigjøring fra Mørket!

Gang på gang måtte de gi opp da de som de kontaktet på Jorden ikke klarte å formidle sannheten, for det var meningen at de kun skulle interessere seg for åndelige ting, men de falt for mørket da de ønsket fysiske manifestasjoner. Og Guds sendebud måtte da finne andre mennesker som hadde høyere ambisjoner enn å vise seg frem for sine medmennesker. For uten å få til dette ville fortellingen om den åndelige virkeligheten ikke bli sann, men iblandet usannheter akkurat som tidligere historier, fortalt av andre gjennom tiden.

Etter ca. 50 års kontinuerlig kontakt med mennesker på Jorden, fant englene en liten gruppe i Danmark som klarte å hjelpe dem med å vinne Ardor tilbake under Guds ledelse og derfor fikk formidlet sannheten om vår åndelige bakgrunn.

Og over noen få år så ble budskapet «Vandre mot Lyset!» til og utgitt i 1920 i Danmark.

Påvirkning fra Mørket og livet i Mørkets verden gjorde at svært få mennesker gjenkjente budskapet den gang og slik har det vært frem til i dag 95 år senere.

Epilog:

Den enkle sannhet er gjenkjennelig for alle og enhver, hvis man lar gamle fordommer ligge. Menneskets fysiske legeme er ikke skapt av Gud, en perfekt guddom ville aldri skape noe så skrøpelig som de fysiske legemer, enten det dreier seg om dyrene eller menneskene. Den åndelige verden som er usynlig for mennesket er vårt sanne hjem. For en tid er menneskets guddommelige virkelighet skjult, men merkbar gjennom det som skiller oss fra alt annet liv her på Jorden, vår bevissthet.

Skal det skje noen forandring av vår oppfattelse og forståelse av disse tingene, så må vi også være åpne for at det finnes en åndelig verden og at den har vært i direkte kontakt med noen mennesker her på Jorden.

Som nevnt lenger opp her er verket, og herved har du ingen unnskyldning for å ikke kjenner sannheten! :-)

Askim, mai 2015

Petter Musken

Lenke til den oversatte utgaven av "Vandre mot Lyset!"

Lenke til den oversatte utgaven av "Forsoningslæren og snarveien"

Copyright ©

De Lyse Tankers Forlag

Norway