|
|
|
|
Filosofiske og andre betraktninger av Petter Musken
______________________________________________
Fotgjengerens frihet
Endel refleksjoner over fotgjengerens, kontra bilistens vilkår i det daglige liv i en by som Oslo. Som fotgjenger har man en frihet i sin daglige gange, der de motoriserte må følge flyten i trafikken kan fotgjengeren stopper når og hvor som helst og iakta og kommunisere. Kjenne friheten ved å følge sitt eget tempo, sin egen flyt. Man snakker også om frihet ved å bruke egen bil, vilken frihet: Bensin-utgiftene, lånet, veiavgiften, forsikringen, bompengene, parkerings-avgiften eller bøtene. Hva med motorstoppene, reparasjonene og ulykkene. Og så hyggelig som det er med isskraping og snøen om vintern. For ikke å snakke om når vi sitter fast i snøfonna og må hjelpe hverandre ut, da har vi det hyggelig da. Eller kanskje blir vi stressa, når vi kjemper for å finne en parkeringsplass og ser at vi ikke er alene om det. Kanskje det er da vi oppdager hvor stor frihet vi har. Eller kanskje er det tempoet som gjør at vi oppdager hverandre for sent, eller veien eller barnet! Jeg bare spør? Og treffer vi ikke barnet eller dyret, så har vi muligheten til å forgifter det. fra det øyeblikk vi bruker vår såkalte frihet, sørger vi for at våre frihets gasser og støv binder seg til tusen av unge og eldres åndedrett og lunger, hoper seg opp i kroppens mange viktige organer og plager oss, ja, kanskje resten av livet som astma, allergi og andre forgiftninger. Nei, la meg heller være fotgjenger, med tid til å se og oppleve. Legge veien om en syrinbusk for duft av vår, eller smile til et barn som nysgjerrig kommer meg i møte. Om vinteren vel kan være kald å møte som fotgjenger, så varmer det godt når man kan dele sine opplevelser med andre mennesker på en varm buss eller bane. Mens diesel stank og støv river i åndedrettet til den fri bilist. Bilisten som bare er og kan være fokusert på målet og mister opp levelsen av veien, fordi hans vei er en grå svart 7 meter bred stripe som han må følge og se. Fotgjengerens vei derimot er der han velger å sette sin fot. Det er forgjengerens frihet.
______________________________________________
Arbeidsledighet
Gjennom mange menneskers arbeidsløshet og nyfattigdom, blir de styrende nødt til å legge grunnlaget for levevilkår på et lavere økonomisk nivå enn i dag. Dette vil igjen gi flere mennesker mulighet til å velge et liv med tid til flere aktiviteter ved siden av den inntektsbringende jobben uten at disse aktiviteter som i dag presses inn på bekostning av et samværet med familie og venner. Med en inntektsbringende arbeidsdag på 4-6t gis mennesket tid og muligheter til å realisere et samvær med både seg selv og andre som vil kunne harmonisere ens hverdag og skape grunnlag for et helere og lykkeligere menneske.
______________________________________________
Tankeviljen (Det indre univers)
En annen viktig årsak som vanskeliggjør sjelens virkeliggjøring av sine idealer er kontakten eller mangel på kontakt mellom tankeviljen og den fysiske verden. Den ytre verden - den fysiske - kjennetegnes ved mer eller mindre kaos, avhengig av menneskets inngripen og materiens egen beskaffenhet. Materiens utvikling står som oftes i en motsetning til åndens. Materien kjennetegnes av stadig nedbrytning og oppløsning. Ånden/tankeviljen kjennetegnes av stadig oppbygging og væren. Vi lever i en materiens verden, men vi er bærere av åndens verden igjennom vår sjel. Denne konstellasjon mellom ånd og Materie er det vi opplever som vår daglige kamp, hvor våre idealer med basis i vår tanke og vilje møter den ytre verden/materien og derfor hemmes i sin virkeliggjørelse, grunnet en hastighetsforsjell i de to verdeners bevegelse. Det er her snakk om vibrasjoner og at de er forskjellige. Dette kjenner vi jo til fra vår egen verden hvor all materie har sin egen vibrasjonsfrekvens. Denne konflikten ser vi også manifestert i den ytre utviklingen, hvor vi blir stadig flinkere til bearbeide materien og bruke den, men uten følge opp med en indre moralsk utvikling som kunne skapt en balanse mellom den ytre og den indre verden. Vi vil som tidligere nevnt være i stand til kommunisere bedre med vårt åndelige jeg ved lytte til vår samvittighet og handle deretter. Dette vil igjen opprette en bedre forbindelse mellom vår fysiske hjerne og vår psykiske. Man kan si vi lytter på riktig frekvens. Menneskets indre verden er det univers som nå snart må tas på alvor, gis plass og utforskes, skal mennesket finne den trygghet og glede som det har krav på. Vi er åndsvesener og må derfor også fokusere på vår ånd.
______________________________________________
Solidaritet i praksis
Hvorfor skal politikere lønnes høyere enn den gruppen mennesker de er satt til å styre for? En ansvarlig politiker som skal være med på å sørge for at det samfunnet vi lever i, blir et samfunn som både tar vare på og gir mennesket mulighet til utvikling, burde i sin privatøkonomi stille seg på samme økonomiske nivå som gjennomsnittet av sine velgere. Med en privatøkonomisk ramme som sin velgermasse, vil utgangspunktet for å forstå og å ønske og tilrettelegge samfunnet, i større grad være tilstede i politikerens daglige liv og en viktig tilnærming mellom liv og lære, velger og politiker ville være skapt.
______________________________________________
Menneskets livsseilas
Der mennesket møter sin indre grense, flyttes som regel den indre kampen ut mot de eller det mennesket som var den utløsende faktor. Dette er hovedårsaken til konflikter rundt omkring i verden og og i vår egen hverdag. Med den i ytre forstand sterkestes rett, som våre liv er bygget opp rundt, flyttes ofte menneskets indre kamp ut til å bli en kamp hvor man lar andre mennesker - både med og mot deres vilje - kjempe for seg. Hadde det pågjeldene mennesket innsett sin begrensning og derfor overlatt styringen til andre med høyere moral, d.v.s. et større indre rom - ville muligheten til å avverge en ytre konflikt være større. Ja, ideelt sett burde jeg kanskje ikke slå tilbake, tenker du, men hvem tror du klarer å leve slik i den "virkelige verden"? Den "virkelige verden" er også ditt indre liv, ja kanskje mer virkelig enn den ytre som kun er stormen og bølgene på ditt havs overflate. Vel må vi forholde oss til den daglige kamp for vårt livsopphold, men kjenner vi ikke livets dypere sider - den indre verden - og bruker vi den ikke i tilstrekkelig grad, vil vårt livsopphold og innhold være styrt i for stor grad av stormer og bølger og våre liv vil mangle den støtte og styrke som et ivaretatt indre liv vil kunne gi. Dette leder oss videre til et ønske om å forstå vårt indre liv for derigjennom å kunne utvikle en rikere personlighet uten å måtte satse alt på det ytre. Mennesket er å ligne med en havseiler, der skrog, kjøl, mast og seil symboliserer den ytre og indre virkelighet. Havet er selve livet og styrmannen ombord er vår tanke og vilje. Et godt bilde for å se og forstå våre liv kan en havseiler og dens seilas gi oss: Båten har en ballast på ca.5O% av totalvekten plassert i kjølen nede i havet i nær kontakt med roret. Kjølen er den åndelige ballast. som holder oss på rett kurs når det er en balanse mellom skrog/kropp, kjøl/ånd og seil/holdninger. Roret vårt følelsesliv svinger i forhold til vind og strømninger/påvirkninger, på overflaten/i dagliglivet. Rorkulten/vår viten, skal sammen med roret/følelsene, korrigerer kursen. Skroget/kroppen, det synlige, hviler på overflaten med mast og seil. Masten, ryggraden/personligheten i vårt "livsseilas" hviler på kjølen og støttes av stagene, vår tro. Seilene settes i forhold til vær og vind, som er de ytre påvirkninger og seilene som er våre holdninger må brukes med omtanke og vi liker dem best hvite. Styrmannen på båten er vår tanke og vilje, som skal lose oss igjennom livets mange stormer. Ja, helt uten styring er vi jo ikke, men hvis for mye overlates til tilfeldighetene, passer kanskje ikke den havnen vi finner, til vår båt. Noen er for grunne for vår ballast, men ingen er for dype! Tro dem ikke hvis de sier det, dette er jo en havn og vår båt flyter! Er vår skute velholdt og seilene trimmet, så seiler vi trykt videre, for man har da ballast om det blåser litt. Men om vi har en åndelig ballast og en skipper/tanke og vilje så hjelper det svært lite hvis båten vår er dårlig holdt/livet vårt er dårlig levd. Hør bare: 1. Vårt følelsesliv/roret er defekt, vi har ingen styring. Bruken av vår viten/rorkulten, var ikke fornuftig. 2. Seilene revner/våre holdninger tålte ikke vindtrykket/andres meninger. 3. Vår tro/stagene ryker, vi glemte nødvendig vedlikehold og utskifting. 4. Personligheten/masten, brekker eller båten velter på grunn av for stor seilføring/steile holdninger. 5. Kroppens vedlikehold/skroget er lekk, vi slepes mot land men synker vi, så er det i sannhetens hav. Havet illustrerer sannheten, og like sikkert som 1+1=2 er det at hvis vi ikke forholder oss til de lover som gjelder i vår omgang med havet, så blir det en dårlig seilas og vi forliser kanskje helt. Ja, sannhetens hav er det vi seiler på og skal vi mestre elementet så må vi forholde oss til det, som den båten vi er. Noen kan sette stor seilføring med den båt og ballast de har. Men blåser krigens orkan burde vi blitt i havnen for ingen åndelig ballast kan hjelpe oss der krigen stormer. Vi fikk værmeldingen, men lyttet ikke til den, vi glemte at krigens orkan vil senke oss i sannhetens hav, ja, den vil bade oss i sannhet og vise oss frem for de bedre vitende, havn søkenes øyne. Med avrevet seil/holdninger og ror/følelsesliv, knekket mast/personlighet og stagene/troen svingende frem og tilbake uten den kontakt som gir seilasen mening. I orkanens herjing ble til og med kjølen/åndeligheten synlig i noen korte sekunder før båten gikk ned. Kun noen seil og annet drivgods flyter tungt i sjøen, som et minne over det som var og som sendte båten til bunns. De ytre påvirkninger berører oss i større eller mindre grad, avhengig av hvordan og når, vi er ute og seiler. Havet illustrerer de uskrevne lover som vi må forholde oss til i vår omgang med hverandre. Den overflate kontakt med virkeligheten som vi for det meste har, gir oss ikke den trygghet og den glede som en forståelse og en større bruk av ens indre verden vil kunne gi. Vi kan derfor ikke tro at vår stormfulle sjøreise er hele sannheten, og de færreste vil vel påstå det. En utvikling og fornyelse betyr ikke bare flere og større seil, men også en bedre bruk av den båten vi seiler, slik at vi kan takle livet på en måte som holder oss flytende. I dag hvor det fokuseres så sterkt på de ytre årsaker og konsekvenser er det som sagt bare på havets overflate man befinner seg og vårt dykkeutstyr for å utforske den virkelige verden, vår tanke og vilje brukes ikke tilstrekkelig. Mennesket pleier sin kropp men glemmer sin sjel! Et dyr pleier også sin kropp og er i harmoni, men mennesket som består av både kropp og sjel trenger også en indre pleie. Kroppen er lett å definere og de fleste funksjoner har vi lært å forstå. Sjelen som kun er synlig for oss selv, er derfor ikke så håndfast i en ytre verden, men i den indre er den alt vi har og vi må bruke den i harmoni med sin basis for å virkeliggjøre våre liv. Sjelen/Tankeviljens basis er kjærlighet. Den er kjærlighet fordi en kjærlighetsfylt handling alltid finner gjenklang i vårt indre vesen vår sjel, med det resultat at vår tanke åpner seg og forteller oss mer og vår vilje styrker oss så vi klarer mer. Det motsatte skjer når vi med vår tanke og vilje bevisst handler imot vår samvittighet og fortrenger nestekjærligheten. Vår tanke lukker seg og forteller oss mindre enn før og vår vilje svekkes så vi klarer mindre enn før. Resultatet er at vårt indre følelsesliv forkrøples og vi søker utløp for vårt savn i den ytre verden, hvor alt egentlig peker tilbake på oss og vår indre verden. Derved befinner vi oss i en slik fase i et tomrom, det ytre nærer ikke sjelen og sjelen tankeviljen virkeliggjøres ikke i den ytre verden, fordi vi ikke bruker sjelens basis som er kjærlighet. Våre høyeste idealer og ønsker virkeliggjøres ikke fordi de ikke er basert på sjelens livskraft: Kjærlighet. Vi vil da for en stund ta til takke med den ytre verden, men vårt sanne jeg/sjelen mistrives og når ønsket om et helere og sannere liv blir sterkt nok, vil vi i vårt savn gjøre nye valg som kan åpne for en større utfoldelse av sjelens plass i vårt daglige liv. Gjenopprettelsen levendegjør vår tanke og vilje og vi opplever det konkret som en følelse av glede og overskudd. Muligheten for virkeliggjøring av våre høyeste idealer og ønsker er igjen tilstede og balansen er gjenopprettet. Som en vakker og velseilene båt kan vi da fortsette vår livsseilas og stadig lære å takle seilasens utfordringer på en bedre måte, slik at når vi letter anker for siste gang, kan se tilbake på livet med tilfredshet i forvissning om at vi gjorde vår seilas som en dyktig skipper.
______________________________________________
Samarbeidets betydning og utvikling
Som foreldre merker man seg tidlig hvor viktig det er å samarbeide. Mor som gav oss noe nytt spise som vi ikke ville ha. Det få noe nytt og fremmed i munnen som ett-åringer ikke bestandig like greit. Senere i livet får vi stadig nye ting å smake på, både med tunge og tanker. Men hvordan takler vi det å ha forskjellig smak? Ja, som regel går det det bra, for vi alle deler jo ikke samme kjøkken og spisebord. Noen av oss gjør det og skal man trives ved bordet krever det en forståelse av at vi ikke trenger å spise alt som ligger der. Vi deler bord av flere grunner. En av dem er kanskje at vi har noe av den samme smak og at vi derfor kan by hverandre både mat og nye oppskrifter - ja, alt som hører med i godt selskap og som kan gjøre hele samværet til en fest. Dette bildet burde være lett å overføre til andre av livets forhold der samvær og samarbeid gir felles nytte og glede. Bordet som interesse-felt, oppskrifter som ideer og rettene som det ferdige arbeid. De fleste ønsker og trenger for en stund å utvikle noe alene, men etterhvert som ideene blir velsmakende retter vil man gjerne dele dem med andre av bordets gjester. Når de nye rettene er prøvesmakt av bordets debatanter, vet man noe mere om fellesskapets smak. Skal rettene serveres for mange flere lar man også de få smake, for da å kunne se for hvem måltidet var ment. Nettopp ved å søke et bredt samarbeide sikrer man grunnlag og imøtekommenhet for nye tanker og ideer. Dette er spesielt viktig der man deltar i utviklingen av noe nytt som berører selve livsgrunnlaget. "Mange kokker mye søl" sier man, kanskje burde ordtaket være: "Mange kokker bedre retter!" Samarbeidet er opprettholderen i tilværelsen, og i menneskers samvær er det like tydelig som i naturen. Både i naturen og mellom mennesker sørger den sterkestes rett for opprettholdelsen av et samarbeide. Menneskers konkurranse tydeliggjør den sterkestes rett og skaper et påtvunget samarbeide. Et bevisst ønske om samarbeid ville tydeliggjort konkurransens unødvendighet og skapt et samfunn som rettferdiggjør seg selv. Det bevisste ønske om samarbeid kan kun levendegjøres av mennesket selv. Mennesket som et bevisst tenkende og handlende vesen har i hovedtrekk 3 valgmuligheter. 1. Tvungent samarbeide med den i ytre forstand sterkeste. 2. Opprør mot den i ytre forstand sterkeste. 3. Bevisst samarbeide med det bærende prinsipp i en selv, som gir en styrke til og glede av et samarbeide med andre. Punkt 1 som er det vanligste, leder en gradvis til punkt 3, fordi mennesket som bevissthets-vesen gradvis oppdager hvilket kaos det skaper å ikke samarbeide med det bærende prinsippet i en selv. Punkt 2 er en fortrengning av den indre kamp som alle mennesker har. Den i ytre forstand sterkestes rett, som naturen ubevisst følger har igjennom menneskets eget bevissthets liv blitt til den indre sterkestes rett, som mennesket selv må velge å følge eller ikke. Menneskets eget bevisste liv gjør altså at vi selv må forstå samarbeidets betydning for å ønske det og gledes ved det. Samarbeidets betydning vil vi i mer eller mindre grad forstå avhengig av hvordan vi selv har klart å løse samarbeidet med vår indre bedre halvdel, den del av oss selv som er vårt bærende prinsipp, vårt sanne jeg og årsaken til menneskets bevissthetsliv. Denne samarbeids evnen viser seg da konkret i vår evne til kommunikasjon med våre nærmeste og derfra videre ut i vårt daglige arbeide. Menneskets bærende prinsipp vil etterhvert fjerne de holdninger i oss selv som hindrer samarbeidets utfoldelse, som det bærende prinsipp/den sterkestes rett i naturen fjerner de elementer som der ville hindret naturens balanse. Fjerning av de holdninger som hindrer samarbeidets utfoldelse skjer ved å utvikle vår ubetingede kjærlighetsevne. Ubetingetkjærlighet - som er essensen av menneskets bærende prinsipp. Det bærende prinsipp er det vi bruker i de tilfeller hvor vi hjelper hverandre uten å kreve eller forvente noe tilbake. En sammenheng hvor det er lettere å ta denne ubetingede kjærlighet i bruk, er i vårt forhold til dyr. Som endel av naturen følger dyret det bærende prinsipp. Det er lettere å komme på bølgelengde med dyr enn med mennesker fordi man da bare er avhengig av den ene parts bevisstedeltagelse. Den andre part - dyret - følger prinsippet ubevisst. Å få min egen ubetingede kjærlighetsevne til å vokse, kan bare skje hvis jeg bruker de personlige problemer, den uroen jeg har i min egen hverdag til å se, at det egentlig er en konfrontasjon med min egen uferdige kjærlighetsevne. Uansett hvilke holdninger motparten har, er min evne til å takle det uten å gå til "krig", avhengig av min egen kjærlighetsevne. Ved hele tiden å prøve å forstå det, vil også etterhvert evnen til å takle selve konfrontasjonen bedres. Større kjærlighetsevne gjør at man klarer å skille bedre mellom person og sak. Sakens utvikling kan man være uenig i, men personens egenutvikling er dennes egen sak. Menneskets evne til å forstå og uttrykke sin forståelse igjennom sitt språk og sine holdninger er en direkte følgen av øket ubetinget kjærlighet. En rikdom som tidligere bare var delvis kjent, kan mann ta del i, og ønsket om å fortsette denne vekst i ens eget indreliv, vil etterhvert åpne menneskets øyne for samarbeidets fulle betydning. Samarbeidet begynner altså i oss selv, med en styrking av egen ubetinget kjærlighetsevne. Det arbeid er da den grunn mur som et videre samarbeide med andre, kan hvile på. I hvilken grad våre liv skal lykkes er altså avhengig av menneskets bevisste samarbeide med det bærende prinsipp i en selv.
Vår kjærlighetsevne. Lykke til!
______________________________________________
Livets haiketurer
Som man står i mørket og venter på at en bil skal stoppe kan opplevelsen av avvisning være i vårt forhold til andre mennesker. Der bilene bare passerer oss fordi de er fullastet eller skal stoppe eller svinge av noen hundre meter lenger fremme, kan også mennesket ha sine grunner til å bare passere. Som man i dagslys ser antall passasjerer eller de tegn som sjåføren gir, vil også vi med et lysere sinn kunne se og forstå noen av de grunner som gjør en passering nødvendig. Noen ganger som en fornuftig traffikant setter vi farten ned så tegn og smil kan sees. Andre ganger farer vi forbi så missforståelsene ligger igjen bak oss. På livets reiser hender det også at vi sees igjen og trist er det da å se de som bare venter på haik uten selv å ha beveget seg et stykke videre på veien. Av og til passer både tid og sted slik at man burde dele vei et stykke av reisen, for som oftest er veien så lang at man sjeldent finner et menneske som skal helt frem. Settes farten litt ned og et tegn og et smil vises frem blir det lettere å gå og å kanskje være med og ikke bare vente på følget som varer helt hjem.
______________________________________________
Vekst uten samarbeid = Kreft
En person eller organisasjon som ikke er villig til å samarbeide med resten av samfunnet i et felles forsøk på en videreutvikling, vil skape en ubalanse som vil isolere den arbeidende før eller siden. Som en del av en større organisme er den minste delen underlagt den større i vekstens prosess. Ved et forsøk på isolert vekst vil den mindre organismen før eller siden måtte oppfattes som en ondartet svulst. I et samarbeide "oppfatter" hver celle seg som like viktig og deler seg når organismen har bruk for det. En celledeling som stadig stiller krav til organismen om mer plass utenfor fellesskapet og samarbeidet er en kreftsvulst. I begynnelsen av utviklingen er svulstens lokalisering på grunn av størrelse og plassering, vanskelig å oppdage. Den ignoreres og tillegges ikke større betydning, men etterhvert som svulsten vokser, skader den vevet omkring og vil ved forsatt vekst kunne skade livsopprettholdene organer og derfor være ennu vanskeligere å behandle eller å fjerne helt. En godartet svulst er derimot et viktig symptom og korrektiv for å vise at noe er galt i samfunnets organisme. Den skader sjeldent, men sier tydelig ifra om ubalansen og søker ikke ytterligere vekst isolert fra resten av samfunnet. At det finnes kreftsvulster i samfunnet er en naturlig konsekvens av tilværelsens ufullkommenhet. Et enkelt menneske eller en gruppes arbeide for vekst og påvirkning uten samarbeide, vil skape den samme ubalanse i samfunnet som kreftens skade på kroppen. Kun i et samarbeide med de styrende organer som ved sitt arbeide skal fornye samfunnets organisme, vil enkelt personer og organisasjoner finne sin naturlige plass.
______________________________________________
Kunstnere?
Kunstnere har som man sier noe på hjertet, eller har de det? For en kunstner burde som andre ha et språk/et uttrykk som folk forstår. Og desto vanskeligere kunstspråk den utøvende kunstner har, desto vanskeligere vil det være for et flertall som kjenner sine uttrykksformer, å oppfatte kunstnerens budskap. Så det å være kommersiell kan rett og slett være det at man har et "språk" som folk flest forstår. I dagens norske kunstflora har blant annet statens støtteordninger medført en kunstig opprettholdelse av kunstnere med et uttrykk som folk flest ikke forstår. Og spørsmålet må da naturlig være: Hvorfor skaper støtteordninger kunstnere og kunst som folk flest ikke forstår? Mitt svar på det vil jeg dele i 3. 1. Kunstnere som ikke i særlig grad er avhengig av et stort salg på grunn av støtteordninger, trenger ikke bruke et kunstspråk som folk forstår. 2. Det å slippe å bruke et "språk" som folk forstår, gjør at man kan opprettholde sin stilling som kunstner uten å vise at man kan forsvare sin stilling, gjennom sitt arbeide. 3. Det er lettere å isolere seg enn å integrere seg. Og ved en kunstig støtte vil integrasjonen ikke få noen hjelp, man hjelper derimot kunstneren til å isolere seg. Og hvorfor det er lettere å isolere seg fremfor å integrere, er fordi det krever arbeid med seg selv, sin egen uferdighet som menneske, arbeid med sin egen kjærlighetsevne for å få til en dialog som vises i ens kunstneriske arbeide og som gjør at man ikke i blir så opptatt av å skape stadig nye uttrykk som skjuler innholdsløsheten. Ser man et bilde eller et dikt som man ikke forstår, tror man ofte i dag at det er tilskueren og ikke kunstneren som må tilegne seg noe. Hvor ellers i verden er det slik? Jo det er slik hvis man reiser til et annet land og møter et språk man ikke forstår. Det er naturlig at man der må tilegne seg språket eller snakke et felles språk som de fleste forstår. Og nå er det jo slik at fremmede språk finnes det mange av, men å kunne bruke et språk som flere forstår det burde være viktig hvis man har noe på hjerte, noe man ønsker å meddele folk. Alle vil tjene på det! Færre støtteordninger vil gi oss flere kunstnere som bruker et kunstspråk som flere folk forstår. At det skapes kunst i et uttrykk som folk flest forstår, vil gi kunsten en sterkere stilling i samfunnet. Forskjellige kunstarter ville kunne bli en vesentlig større faktor i utformingen av morgendagens samfunn. Kunsten ville kunne berike langt flere og være en kilde til fornyelse i ens egen hverdag. Å støtte opp om noe folk forstår vil skape tiltro til de styrende og styrke folks rettferdighetssans. Og sist men ikke minst, kunstnere og kunst vil ikke lenger være en faktor til å skape ytterligere kaos i en verden som allerede har nok av det. Det er helt tydelig at i dag er det utrykket/kunstspråket og ikke innholdet som er det avgjørende når noe skal antas eller ikke. Dette har vokst til en kløft mellom publikum og kunstner, hvor "språket" ikke er til å forstå og da blir jo innholdet også skjult. Redaktører og konsulenter antar de ting som har et nytt "språk", hvor innholdet er sekundert. De nye uttrykk har blitt viktigere enn innholdet og da er det ikke rart støtte ordninger må til for å få det solgt.
______________________________________________
Menneskets storhet
Når mennesket ennu ikke forstår og ser sin egen storhet, er det på vei til å se og forstå det. Når mennesket og skapelsen er større enn det mennesket ser og forstår, må det finnes noe som ser og forstår mennesket. Når mennesket ser og forstår det, vil det forstå sin egen skapelse og se sin skaper, som skaper det mennesket vil forstå.
______________________________________________
Døden lever
Først kommer livet, så kommer døden. Et dyr føder sitt avkomme til livet. Vesenet kjenner ikke til noe annet enn livet, ikke den heslige avsluttningen som vi kaller døden. Det fødes av uvitene foreldre, uvitene om at det fødes for siden å dø. Fordi det fødes uten kunnskap om døden er det uskyldig. Uskyldig fødes, lever og dør dyret. Den som skapte mennesket var ikke uskyldig, for det ble skapt med kunnskap om døden. Vi setter barn til verden, for oss er det enten eller. Vi kan ikke skape mennesker som lever evig. Kun slekten kan leve videre, føde eller la slekten dø er vårt valg. Den eller de som skapte mennesket, lot døden leve.
______________________________________________
Forfatter-parlamentet i Strasbourg skal ivareta forfatteres rett til å uttrykke seg.(Overalt?)
Utgivere
I demokratiske land skjer det også en undertrykkelse av forfattere/ tenkere. Hva med de forfattere som gjennom sin utvikling forstår noe nytt som verken forleggere/redaktører og konsulenter forstår rekkevidden av, men som publikum gjenkjenner fordi de ikke har gått seg bort i en stadig søken etter fornyelse i utrykk. Man kan kanskje unnskylde utgiveren fordi han/hun vet jo ikke bedre, men når man mener at kvalitet er det samme som dårlig salg har man jo helt mistet oversikten. Kunst som ikke provoser med sin skjønnhet og innsikt er det bare selvopptatte utgivere som har bruk for. Å tørre å innrømme sin uferdighet krever storhet, det finner du lite av hos utgivere i dag. Vi gir det ut, bare det ikke forteller oss at vi ikke er voksene ennu, for se vi har jo fått skjegg.
______________________________________________
Kjenner du deg igjen?
Du våkende, klare menneske hvorfor sier du ikke noe. Hvorfor er det bare barnet som roper om sannhet og rettferd. Når du hever din stemme er det på grunn av litt mer av det du alt har. Når du hever din stemme er det ikke ytelse, men nytelse som leder ditt skritt. Er det fordi du engang lot være å gjøre det du skulle ha gjort. Er det fordi du engang fortrengte det beste i deg, fortrengte for siden å glemme det du ikke fikk gjort. Har du sett hvor mange vi er som fortrenger og glemmer. Som lar være å huske hva vi aldri skulle glemme, hva vi aldri burde fortrenge. Vi fant ut at den smale sti er ikke for meg, kun for drømmere. De som ikke vet deres eget beste. De som tror de er noe uten å se sitt eget beste. Kanskje hadde du rett. Kanskje du gjorde det eneste rette. For deg! Men hva med de andre. Hva hvis vi alle gjorde det samme. Lot være å se og handle. Lot være å be og forbarme. Lot være å tenke noe nytt. Lot være å velge den smale sti. Hvor endte vi da? Hvor endte vår ferd på denne klode? Hvor var du i dag, da min venn? Kjenner du deg igjen?
______________________________________________
EU-1
Et medlemskap i EU vil blant annet få de samme konsekvenser som at en bedrift inngår et samarbeid med en annen større bedrift. Tap og vinning vil fordeles gjevnt på de involverte. Det som er det viktige med et slik samarbeid er at vi blir nødt til å delta, d.v.s. vi blir ansvarlige og deltagere i en større sammenheng, som uansett deltagelse eller ikke, vil berøre oss. Da er spørsmålet hvor kan vi påvirke og utrette mest, som en involvert partner eller som et eksempel, som en helhet innenfor våre egne landegrenser, hvor vi i større grad kan vurdere og fordele, enn ved et medlemskap. Et medlemskap som i mindre grad vil ta hensyn til særinteresser og i større grad hensyn til helheten. For EU er jo bare en holdeplass, på vei til enda større samarbeider.
______________________________________________
Hva kan vi gjøre
Når "Dokument 2" med Gerhard Helskog i spissen skal belyse en sak hvor urett skal være gjort, går han og hans velmenende kollegaer i en felle, de generaliserer. Klarest blir det i saker hvor den såkalte synder, ikke gjør det samme. Nå sist i saken om vold i det militære og lavere befals ulyst til å rapportere det videre og hvor var befalet? Det er ikke nok å trekke inn en forsvarssjef for å gjøre et program troverdig og interessant. Og man vil jo alltid innenfor bedrifter av ulike slag, da særlig de store, finne personer som i kraft av sin stilling, misbruker sin makt. Dette er et menneskelig fenomen og har intet spesielt å gjøre med forsvaret, selv om det sikkert også forekommer der. "Dokument 2" gjør som så mange andre "avslørere", de snakker om konsekvensene av en "sykdom", berører såvidt sykdommen og glemmer helt å snakke om årsakene, bakgrunnen og de mulige løsninger. Konsekvensene i dette tilfelle er mennesker som blir skadet og/eller oppsagt, "sykdommen" er miljøet/omgangsformen og årsaken er rett og slett at det er mennesker innblandet i det hele. Mennesker av ulike slag, i utvikling! Så kjære Gerhard Helskog, se mere stort på det, spør heller hva som kan gjøres for å skape et bedre miljø. Hva kan vi gjøre for å tenne noen lys i stedet for å prøve å slukke noen, ved å finne syndebukker. TV 2 virker på meg som det skal stå for noe positivt, så hvorfor ikke også innføre det i dine programmer. Fortell oss gjerne om hva som er galt, men bruk mest tid til å spørre om; Hva kan vi gjøre?
______________________________________________
OL arrangement som inspirasjon for utviklingshjelp
Etter nå å ha sett hvor samlende og innspirerende NRKs deking av Norges OL arrangement har vært, vil jeg foreslå en tilsvarende måte å la NRK dekke innsamlings aksjoner på. Det vil si vi, publikum, giverne må få se ganske detaljert hva de innsamlede midler skal brukes til. Som en konkurranse hvor det etterhvert som beløpet stiger vises hva man kan bruke pengene til. Dette må gjøres på en måte hvor man ved hjelp av fjernsynet gir giverne et best mulig bilde av hva som kan gjøres etterhvert som beløpet stiger. I tillegg må det også fokuseres på de personer som får hjelpen. Dvs. det er ikke nok som i dag å snakke om personene, men de må intervjues og kunne fortelle hvordan de har det og hvordan de tror de kan få det, når de er blitt hjulpet. Publikum, giverne må som i OL tett på begivenhetene, for derigjennom å bli engasjerte og deltagende. Fjernsynet er et ypperlig medie til nettopp det, å skape innsikt, forståelse og deltagelse.
______________________________________________
Alle årstidene
Lykken er det vi innerst inne tror på, men som vi stenger av når vi ikke blir forstått og akseptert. Ikke forstått når det ensidige blir tydeligst fra ham eller henne. Når det bare gis plass til sommer og vinter/varme og kulde. Hvor vår og høst - det bevegelige i oss, ikke tydeliggjøres før ytterpunktene bryter frem. Forandringene som viser hva som er i ferd med å skje, slik at man er forberedt mentalt på det som skal komme. For å være i utvikling er det normale og utvikling skaper en forandring som veldig ofte blir misforstått fordi man alltid er nærmest seg selv og alle utenfor bli i større eller mindre grad tilskuere. Det å tydeliggjøre sin forandring gir varsel om noe nytt. Er det kommunikasjon så vises alle årstidene og man kan da sammen forberede seg for det nye.
______________________________________________
Forventninger
Når et menneske i et forhold til et annet har sterke forventninger til hvordan og hvem det skal være, vil det alltid bli skuffet. Hvis man derimot lot mennesket vise hvem og hva hun kunne være i forhold til det andre mennesket, så ville menneske oppfylle mer enn det personen med sine forventninger kunne forestille seg i sin fantasi. Færre forventninger gir større oppfyllelser.
______________________________________________
EU-2
Det den europeiske union egentlig dreier seg om for Norges vedkommende er: Når er vi sterke nok til å gå inn i dette samarbeidet! De som sier nei mener at vi ikke er sterke nok. De som sier ja mener vi er sterke nok. Spørsmålet blir da, hva slags styrke er det vi trenger for å kunne være med i den europeiske unionen. At vi blir flere innbyggere er den ene mulighet, men det vil ta tid og er derved utelukket som et grunnlag for å bli med i EU i denne omgang. Vi står da igjen med 2 muligheter som et grunnlag vårt medlemskap kan bygges på. 1. At landet består av nok mennesker som ved sine legninger og standpunkter ser at et sundt og helt liv bygges på samarbeide i forpliktende former gjennom de organer som de lovlig valgte personer utøver. Et samarbeide som overalt ellers finner sted, fra cellenes samarbeide i våre kropper videre ut i ens eget samarbeide i familien, i arbeidet, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere til nasjonenes samarbeide. Er nasjonen Norge bygd på et samarbeidende folk så er det viktige grunnlag til stede som gjør oss til en naturlig samarbeidspartner i det neste trinn i europeisk samarbeide "Den europeiske union" - EU. Dette leder oss videre til det viktige punkt 2. 2. At vi som en mindre nasjon i forhold til enkelte av de andre nasjonene og på tross av dette ønsker å være med, fordi vi har forstått hvor viktig dette samarbeidet er og vil bli når man etterhvert har blitt flere og går inn i enda større samarbeider. Den europeiske union kan man altså delta i selv om man ikke er den største i klassen. Det er ikke bare muskler som avgjør hvordan Europa skal formes. Og være med på å utvikle noe nytt betyr at man må ha indre kvaliteter og å være moden for å vise de. Det er i høyeste grad som overalt ellers i demokratier, den person eller nasjon som i sitt samarbeide kommer med de beste forslag til en fornying og utvikling av det bestående som kan få gjennomslag for sine tanker og ideer. Dette gjør at enhver person eller nasjon som ønsker å samarbeide må delta der samarbeidet foregår, og Norge vil med sitt ønske om samarbeid eller ikke i den europeiske union, vise seg som en moden eller umoden nasjon i sitt valg. Konklusjonen for nasjonen Norge blir: Man sitter ikke på gjerdet selv om man er liten. Og selv om man er liten trenger man ikke å være dum. Og er vi ikke dumme så deltar vi, for vi har mange gode ideer. Lykke til!
______________________________________________
EU-samarbeidere
Det tydeligste trekk ved "Nei til EU tilhengere" er at de selv i liten grad er flinke til å samarbeide, enten som privatpersoner eller den sammenheng de står i sitt yrke. For det som tydeligst viser EUs berettigelse er samarbeider i alle former. Og har man ikke forstått dette i tilstrekkelig grad i sitt eget liv, ser man heller ikke de muligheter samarbeide et medlemskap i den europeiske union vil gi. "Nei til EUs tilhengere" består i en vesentlig grad av personer som har hatt liten eller ingen suksess i tilnærming til det styrende flertall, så det er heller ikke så rart de også i forhold til den nær forestående folkeavstemming vil se bort fra flertallets vilje. Jeg vil gå så langt som å si at "Nei til EU tilhengere" er personer som i sin utvikling som hele mennesker ennå ikke er modnet til en innsikt som gir dem forståelse av hvor viktig et tettere samarbeid er med de mennesker i vår del av verden som vi er naboer med og hvor et samarbeide bygger på demokratisk valgte regjeringer. Samarbeidets betydning og utvikling vil jeg mer detaljert grunngi i de vedlagte skriv.
______________________________________________
Politikere og samarbeide
Politikere som ikke samarbeider i en klargjøring ovenfor velgerne hva et ja eller nei til EU kan bety, vil heller ikke klare å over bevise folket om at de valgte rett, langt mindre gi det et godt grunnlag å stemme på. Opposisjonen til de som har forhandlet frem en avtale burde mer avslappet stilt spørsmålene på en måte som gjorde at både de og velgerne lettere kunne se vilke reelle valg det stod mellom. Eksempel: Stemmer det at det forholder seg sånn og sånn i den og den saken. Hvis ikke, burde begge sider sammen med en journalist undersøke saken nærmere. Dette burde de gjøre i saker som var ansett som viktige for en eller begge parter og hvor enighet om mulige konsekvenser ikke blir oppnådd uten videre undersøkelse av saken. Dette vil i praksis vise hva samarbeide kan utrette og gi velgerne og politikerne en bedre og mer interessant hverdag i utforming av den kultur vi skal leve i. Politikere, hvis dere er for samarbeid, vis det også der det er viktigst - på det mellommenneskelige plan - slik at verden kan gå videre og velgerne slipper å oppleve "krigene" politikere i nye valg vi skal ta i årene som kommer.
Lykke til!
______________________________________________
Vekst
Kun det livet du lever i et nært forhold til familie, venner og samfunn, har virkelig verdi for deg som menneske. Gjennom møtene med andre mennesker og gjennom ditt eget møte med ditt uferdige jeg, gis du muligheten til vokse som åndsvesen. All annen aktivitet for å vokse i åndelig forstand, vil være forgjeves hvis ikke de muligheter som gis i møte med andre, brukes. Egenskaper som har verdi for evighetslivet er: Vennlighet, tålmodighet og tilgivelse, av disse egenskaper fødes den største av alle, kjærligheten.
Lykke til!
______________________________________________
Fremmedgjøring og vold
Det snakkes om et forfall i samfunnets verdinormer og økende voldstendenser, i mediene. Det er ikke vanskelig å se grunnene, skapt av mennesker som ikke lar alternativene slippe til. Det være seg i forlag, aviser, tv og andre institusjoner der det er mennesker som i sin egen livskamp ikke lenger forstår enkle uttrykk om kjærlighet og tilgivelse. Trolig har de i sine egne liv ikke klart å ta vare på barnet i seg, de er blitt voksne uten egentlig å være det. Og nå avviser de andres vilje til å fortelle om hva livet egentlig går ut på, nettopp dette: kjærlighet og tilgivelse. Og i et samfunn hvor sjelens skjønnhet - den indre - ikke gis plass, gror de dårlige alternativene frem. Fremmedgjøring og vold er frukter av samfunnet og medienes ignorering av tilbud de får av mennesker som gjenkjennes av mannen i gata som de sanne kunstnere og fornyere. I dikt utgivelser ser man tydelige eksempler på dette, der letes det stadig etter nye "innramminger", språk å vise frem. Følgene er at "mannen i gata" ikke lenger nåes fordi både språk og innhold er fremmed og derfor uforståelig. Det nye burde nå være at vi beholder innholdet "kjærligheten og tilgivelsen" og lar det igjen bli ikledd et språk som de fleste forstår. Slik at vi ikke lenger kan gjemme oss bak en stil uten innhold. For stil uten innhold gjør oss fremmede for hverandre og det man ikke gjenkjenner, forstår man ikke og engasjerer seg ikke i. Så la kulturen blomstre med verdier som vi gjenkjenner i et språk som vi forstår.
______________________________________________
Vold i media
Et liv her på Jorda er i dets vold fra vugge til grav. Mennesker og dyr kjemper en daglig kamp for livets opprettholdelse. I vår del av verden er det for det meste bare dyrene som uforskyldt lider nød. Vi mennesker har lært å ta vare på hverandre og vi gjør det for det meste, om ikke direkte så gjennom våre lover. Men i våre liv kommer stadig vår jordiske opprinnelse til syne. Vi tar livet av våre medskapninger for mette vår sult og vi koser oss og synes det lukter godt når kjøttet freser i panne eller grill. Vi lever jo bare ut fra våre forutsettinger og bruker derfor de fysiske muligheter som finnes. Kroppens jordiske opprinnelse kombinert med vår sjels tenkeevne skaper derfor de mulighetene vi ser uttrykt i all verdens medie formidling. Det kaotiske, uskjønne og umoralske finnes innenfor alle kunstarter i poesi, romaner, film, musikk og teater. Alt mennesket bruker som uttrykksmiddel for sine tanker, formidler kaos eller harmoni. Opphavsmannen viser seg i sitt diktverk som en "lysets eller mørkets" talsmann. Når man derfor snakker om vold i media dreier det seg ikke bare om video, men alle uttrykksmidler. På video kommer volden fysisk til utrykk mellom mennesker i all verdens forskjellige situasjoner og blir derfor i større grad synliggjort. Man kan si at filmen er det nest siste trinn i fremvisning av vold, det viser mennesket mulighetene før man selv kan utøve den. Grunnlaget er lagt gjennom all kulturs formidling av kaos. I andre sammenheng snakker man om at det er bedre å tenne et lys i mørket enn å forbanne det, her har kultur formidlere et stort ansvar ved å tenne sine lys i vårt jordiske mørke. De mennesker som ønsker å formidle harmoni og kjærlighet til sine medskapninger, burde lettere enn i dag, komme på trykk, slik at andre sider av mennesket kan tre frem. Mye er gjort, men veldig mye står igjen.
______________________________________________
Isolerte miljøforkjempere
Det største hinder i å være med og skape en bedre verden er mennesker som isolerer seg og i sin isolasjon tror de vet det eneste rette. Og den aller farligste typen av disse, er miljøvern forkjempere som i sine glasshus tror de forvalter det rette syn på hvordan vi skal skape en bedre framtid. Ikke det at de kjemper for noe galt, men måten de gjør det på er gal. Som diktatorere og agitatorere fremmer de sitt syn, uten å være inkluderende. I sin egen livskamp har de kommet til kort og skjønner derfor ikke hva samarbeid og dialog er. De tror at alle som har et økonomisk utbytte av å forurense, ikke kan overtales gjennom innsikt og forståelse til å se at vi alle vil ha en større fordel av å gjøre noe med det, enn å la det være som det er. De miljøorganisasjoner som sliter med denne typen ledere vil aldri kunne utrette et virkelig godt arbeid i å skape en bedre verden. En slik leder er faktisk et større hinder til en forandring enn problemet selv og de som forårsaker det. For det å finne på nye ting vil alltid skje, men det er hvordan nyvinningene brukes som er det store diskusjonstema. Og uten dialog og samarbeid kan ikke broer bygges over til det å skape en bedre framtid for oss alle. Organisasjoner som ikke lever under vanlige markedslover, men holdes i live av medlemskontingenter må være spesielt oppmerksomme på dette problemet. Der heltids engasjerte ledere blir den harde kjerne, slipper ofte ikke frivillig ubetalte medarbeidere til med sine ideer, om det å gå i dialog for å fremskaffe materiale som vil kunne gjøre det lettere å få til forandringer. Miljøorganisasjoner som mangler medinnflytelse i samfunnet er de som tydeligst har dette problemet. Styrer og råd burde gjøre noe med det, der ledere selv ikke forstår hvor mye de ødelegger for samfunnet ved ikke å være brobyggere i deres arbeid for å skape en bedre verden.
______________________________________________
Grensesetting og fremmedfrykt
Den samme fremmedfrykt som politikere, journalister og andre skrive- og taleføre mennesker i dette land beskylder Fremskrittspartiet for å fremme, gjør de seg skyldige i, i møte med dette partiets politikk og holdinger. Fremskrittspartiets krav om frihet, likhet og rettferdighet, gjør at for en hver mulig tabbe tar kritikerne i bruk janteloven som sier; "Du skal ikke tro du er noe bedre enn oss". Grensesettings problematikken er det stedet hvor mennesket møter sine største utfordringer, det å skulle favne og samtidig være ærlig i møte med sine medmennesker, og det gjør at man av og til må sette grenser. De menneskene som har lært seg å sette grenser møter ofte motstand fra de som av og til presses til å sette grenser. Dette er to forskjellige typer mennesker som når de møtes har veldig vanskelig for å kommunisere. For å illustrere det skal jeg gi et eksempler. Et barn som vil gjøre noe, ser ofte ikke konsekvensen av sine handlinger. Det kjenner ikke bakgrunnen for foreldrenes avgjørelse og har derfor ikke mulighet til å forstå før foreldrene kan forklare det slik at de forstår. Det som da må til er at de sammen setter seg ned og forklarer hverandre sitt syn på saken. Den grensesettene foreldre forklarer sitt ivrige og åpene barn hvorfor det og det ikke er riktig eller bra å gjøre. Slik er det faktisk mellom mennesker av lik alder også, det innsiktsfulle menneske som skjønner at alle handlinger har vidtrekkende konsekvenser og det ivrige impulsive mennesket som ikke helt ser konsekvensen av sine handlinger og derfor med aggresjon svarer, har vanskelig på en saklig og rolig måte å samtale om det pågjeldene. Det fremmede er at det finnes mennesker som ser og tenker i lengere perspektiv og sees ikke perspektivet av kritikeren får vi den aggresive holdningen som kjennetegner et barn foreldre forhold. De siste dagers debatt mellom politikere og journalister understreker behovet for nytenkning i alle leire. Møt hverandre som noe mer enn foreldre og sinte barn, lytt og støtt hverandre i arbeidet for et bedre samfunn. La oss få politikere og journalister - mennesker - som møter det for dem fremmede uten frykt. Slik at kritikeren ikke blir den kritiserte og sannheten skjult for de fleste.
______________________________________________
Den ærlige prinsessen
Nå har prinsesse Diana stått frem og fortalt sin historie. Hvordan hun som ung, vakker og adelig ble ansett som en brukbar avlshoppe for de kongelige i Storbritannia. Det som skjedde videre er historie, men fikk vi et innblikk i den menneskelige tragedien bak det hele? Her kommer en ikke kongelig og setter prins Charles og resten av familien i skyggen, fordi Diana med sin naturlige fremtreden og derfor nærhet til folket finner veien til deres hjerter. I sin utradisjonelle stil til kongelig å være, konkurrerer hun ut prins Charles, vel å merke uten at hun selv ønsker det. Han mye eldre enn henne finner felleskap hos Camilla Parker Bowles. Hun ensom, for ung for ham finner ikke det felleskap som et samliv med sin mann burde vært. Dette leder henne til bullemi og store depresjoner og deretter trøst og støtte hos andre, også mannlige beskjente. Hennes kjærlighet finner utløp gjennom andre kanaler, der mannen er fraværende. Hun inngiftet har ikke makt til å få ekteskapet på rett kjøl igjen. Hennes åpne og vinnende vesen provoserer resten av hoffet og kanskje de øvrige kongelige, slik at støtte og hjelp derfra blir det lite av. I steden motarbeides hun bevisst ved at stadig falske rykter kommer media for øre, tre fjær blir til fem høns. Foreløpige siste kapittel i denne menneske skjebne blir at Diana velger å la seg interjue for på en så balansert måte som mulig forklare den rykteforede menneskehet bakgrunnen for alle historiene. Et sterkt vitnesbyrd ble det og fortalt på en inderlig og ærlig måte av et menneske, for ungt for prinsen, for pen for kongehuset og nå ærlig beskjennende hvordan et liv uten kongelig tilkneppethet og uten en rolle i skyggen av sin mann, har gjort henne til fritt vilt i det høy monarkiske Storbritannia.
______________________________________________
Felleskap
Når mennesker med ulikt syn på løsninger av Jordens miljøproblemer møtes viser de oss det virkelige problemet "mangel på å i felleskap gå sammen og finne løsninger". De sitter hver med sine svar og ser ikke at de kan legge sine svar sammen til å bli løsninger. For å være konkret. Den ene part sier at det meste er bedre i dag og at vi gjør så godt vi kan, det er den demokratiske politiker. Den andre part sier at det gjøres for lite, vi er på vei mot stupet. Det er verre på vesentlige punkter, noe som berører oss og kommende generasjoner, det var den engasjerte miljøforkjemper. Her burde den part som mener at tilstanden ikke er bra nok kommet den andre part i møte, for med innsikt og kunnskaper fra en tredie uavhengig part - mennesker med kunnskaper om det pågjeldene, sammen utarbeide mulige alternative måter å løse dagens og morgendagens utfordringer på alle felt. Den kunnskap vi har om livsmiljøet og vår ødeleggelse av det vil være motiverene i et felles samarbeid mellom mennesker som deler den samme klode. Mennesket ønsker å skape nye ting og en nye tilværelser og ingen skal tvinge sin neste til å la være, men vi kan i felleskap motivere hverandre til å skape de på en måte som beskytter livsmiljøet. Utfordringen nå er å møtes for å samarbeide med kunnskaper og kreativitet i skapelsen av produksjon og produkter som bevarer miljøet og fremelsker konturen av et helere menneske i kropp og sinn. Rekk hverandre hendene og møt hverandre i felleskap, vi trenger det nå og vi er klare for det.
______________________________________________
Åndelig vekst
Jeg vet at livet mitt her på jorden er en skole. At det jeg gjennomlever, utvikler og utdanner den personligheten som er mitt sanne jeg, min udødelige sjel. Gjennom lidelse og glede lærer jeg etterhvert alle livets sider å kjenne. Lærer gradvis å møte mennesker og sjelelige kriser på en måte som gjør meg i stand til å gå videre. Ja, gå videre ut i livet, men da ikke som en bitter person som livet lett kunne gjort meg til. Jeg har sett at bitterhet lukker sinn og sanser, slik at det jeg forstår blir stadig mindre og de jeg favner blir stadig færre. Med tilgivelse og forståelse åpner sanser og sinn seg. Med tålmodighet og tillit klarer jeg å "reise meg igjen" og se lysere på tilværelsen enn jeg gjorde. Og jeg vet at uten denne kampen mellom det uferdige og ferdige i meg selv, hadde jeg vært en sovende sjel uten egentlige gleder i livet. Kanskje har jeg en bra posisjon i samfunnet, vurdert ut i fra andres øyne, men utsikten fra mitt eget indre ville vært en sorg. Vår åndelige vekst har ingenting med å være spesiell, kle seg spesielt eller bekjenne seg til et spesielt kirkesamfunn å gjøre. Kun ved å bruke deg selv og de anledninger du og jeg har i vår egen hverdag, midt i det livet vi lever, som gir oss alle de mulighetene som finnes, vil vi forsette å vokse åndelig. Først når alt annet er prøvd kan vi be vår Skaper om hjelp, men først da. Jeg ser dette klart nå, livet har ført meg frem til denne erkjennelse. Alle mine opplevelser og erfaringer har vist meg at slik er det. Jeg vet at jeg er i utvikling slik som også du antageligvis opplever at du er. Jeg mener at det er viktig å forstå og bli fortalt om den åndelige veksten som foregår i oss. Fra ung alder må vi gradvis føres inn i kunnskapen om vår indre utvikling, slik at vi lettere kan møte morgendagens store og små utfordringer på det indre plan. Du tenker kanskje når du leser dette at den person jeg er i dag er nok for meg. Hvorfor kan jeg ikke være fornøyd med den jeg alt er blitt? Ja, svarer jeg, du skal være fornøyd med den du er blitt, helt frem til du møter din neste utfordring. Din neste utfordring møter du i et menneske du allerede kjenner, en ny person du treffer i din hverdag eller en sorg over en person som ble borte kanskje før dere fikk snakket ordentlig ut. Der kommer du til å møte din grense og se dine nye muligheter for vekst. Og velger du å la alle anledninger ligge, uttrykker du deg til denne personen og omverdenen som et stort NEI!, så er du en taper i ordets eller skal vi si livets rette forstand. Men hvis du derimot ved denne anledning gjør alt du evner for å forstå, inkludere og akseptere, vil du seire over de uferdige sidene i deg selv og gradvis vil du forstå mer og klare mer. Din tanke og vilje vil vokse og dette vil gi deg større og større glede i hverdagen. En glede og ro som ikke undertrykker andre, en helhetsopplevelse som favner andre og gjør dem til deltagere i livets viktigste arbeide; Vår åndelige utvikling. Jeg har her skrevet litt om mine tanker og erfaringer når det gjelder mulighetene for åndelig vekst. Men selve livet, med mulighetene og erfaringene står vi alle mitt i hver dag og jeg oppfordrer herved deg leser, til å fortelle om dine erfaringer på godt og vondt. Dette er noe vi trenger å se nærmere på, fortell om dine store og små opplevelser rundt temaet "Åndelig vekst".
______________________________________________
En uærlig bensin rabatt
Det er latterlig når bensinstasjonene stiller ut sine rabattskilt, for med store bokstaver å fortelle om alt du kan spare ved å fylle hos dem. Når det viser seg at man må parkere ved siden av skiltet for å lese den lille skriften som forteller at du må bestille et kort som du må vente en uke på. Og ikke nok med det, men når du i tillegg må fylle 500 liter for å oppnå skiltets rabatt må vi visst vurdere og skifte til buss alle sammen. Så hvorfor ikke som en protest mot selskapenes ignorering av vanlige folks rettferdighetssans, fylle på de stasjonene hvor smarte selgeres lille skrift ikke lurer deg til å stoppe ennu en gang.
______________________________________________
Forfatterunderholder
I debatten om innkjøpsordningen snakkes det ofte om frykten for å tape forfattere med tilhørende verk, fordi de ikke direkte eller indirekte mottar støtte til sine utgivelser. For noe stort tull! En kunstner som brenner for å fortelle noe i en eller annen form må nettopp gis mulighet til å bade i sitt sinns stemninger for å nå opp til et visst nivå i sin kunst og sitt utrykk som derved kan gjenkjennes av de store masser og gi et levedyktig grunnlag. En kunstners verk er hvis det er fellesmenneskelig nok, interessant også for mennesker utenfor landets grenser og gode verk fortjener oppmerksomhet overalt hvor det finnes lyttere, lesere og seere. Med de muligheter dagens og morgendagens samhandel gir, vil det også for forfattere være mulig å leve av det som har livets rett. Dette vil igjen kunne gjøre kunst og kunstnere til noe større enn de ofte er i dag, kun underholdere. Enten det er et forfatterskap eller en annen kunstform burde det være dets oppgave å bidra til å gi mennesket og menneskeheten større innsikt i seg selv og sine muligheter. Andre bidrag burde betales av en privat oppdragsgiver der det dreier seg om noe særskilt som vedkommer kun spesielt interesserte.
______________________________________________
For Arbeiderbladets skyld
Nå har Arbeiderbladet gått for langt. Med overskriften: "Arbeiderbladets Helseside for din skyld!", er denne spalteplassen kun brukt for Arbeiderbladets skyld! Les inntekter. Overskriften mandag 28 april på side 20 gir inntrykk av at Arbeiderbladet informerer om helse. Det de presenterer er kjøpte plasser under avisens navn for lettere å selge annonse plass, hvor dumme blir vi tatt for å være? Prøv igjen! Prøv noe seriøst!
______________________________________________
Åndelig interesse og formidling
Det finnes mange åndelig interesserte mennesker og det finnes mange åndelig interessante mennesker. Det å være interessert og interessant må ikke blandes sammen, men det gjøres ofte av åndelig interesserte personer. De tydeligst tegn på en slik sammenblanding finner jeg eksempler på i de såkalte alternative miljøer. Det kan være på møter, foredrag eller messer som stadig arrangeres og bra er det, fordi et slik treffpunkt kan være det første møte med tanker og meninger man sjeldent ellers hører så mye til. Men her ligger både mulighetene og faren. Mulighetene som kan være bekreftelsene på tanker man har hatt og faren som ligger i det å gå inn i et tankeunivers som for det meste baserer seg på det samme som religioner og trossamfunn, nemlig tro. Det som kjennetegner flere slike miljøer er at tro fremsettes som om det skulle være viten og da ligger det en stor fare i det at man forsvinner inn i et miljø og lærer et nytt "språk" - karmisk - mestere - lyssjeler - sjelevenner osv. Og jeg sier forsvinner fordi det finnes veldig mange eksempler på at evnen til å møte de såkalte normale - mannen i gata - blir borte eller reduseres så mye at man velger å gå enda dypere inn i dette tankeunivers. Møte med disse ny/gamle tankene setter deg plutselig i et slags sentrum fordi det forteller deg at du er guddommelig og på den måten åpner viktige sider av deg selv. Her er vi ved kjernen! Skrittet å gå fra det å bli fortalt at man er guddommelig til det å tro at man er et guddommelig sendebud er dessverre altfor kort for noen. For det kan være lett å tenke at fordi jeg tror på dette og opplever at denne historien for meg er sann og så få andre kjenner til dette, må det være at jeg har en oppgave i å formidle det videre. Det er ikke noe galt i å tro eller å ønske å gjøre dette men det er måten det gjøres på som forteller noe om hvem vi står ovenfor og ikke hvem mennesket sier det er. Det mennesket som møter sin neste der han er, vil klare å formidle noe videre. Men det mennesket som må ta i bruk et annet "språk" og i tillegg ikke bare ser på seg selv som et guddommelig sendebud, men også legger så stor vekt på det, forteller om en ubalanse i pågjeldenes sinn som ødelegger både for han selv og den saken som skal formidles. Setter man seg selv over andre hviler man ikke sannhet og det er et stort problem for mange i den såkalte alternativbevegelsen. Ønsker man å formidle noe viktig, noen man tror på må man inn igjen på hovedveien, sideveien vi av og til går er kun for - hvis mulig - å hente og hvile i. Og finner man tilbake igjen kan det bli et møte mellom sjeler.
______________________________________________
Rettferdighet, logikk og konsekvens
Statskirken, det som en gang skulle være en kirke for alle er nå i enda større grad redusert til å være en kirke for de få. Grunnene til dette er mange, en er at mens kirkens viktigste budskap alltid har vært den samme: å spre kunnskap om Gud som en kjærlig Far og Hans sønn Jesus fra Nasarets kjærlighetsfulle liv her på Jorden, har dette kommet mer og mer i bakgrunn. I vår tid er dette tydligere enn noen gang. Hvorfor dette er tydeligere nå enn tidligere har med opplysningstiden og menneskets stadige økede kunnskaper om verden og vår innretning av lover og regler i samfunnet. Og i tillegg et moment som de lærde har glemt eller skal vi si ikke har hatt muligheten til å ta med i sitt regnestykke, det at hver menneskesjel vokser i kunnskaper akkurat som et menneske fysisk vokser fra barnet til voksen så utvikler sjelen seg gjennom jordelivets erfaringer og lidelser. Jeg skal la troen ligge for denne gangen, fordi dette ikke er tema for denne lille artikkel. Men noe vet vi og kan vi daglig erfare og det har med rettferdighet, logikk og konsekvens å gjøre. Rettferdigheten som forteller meg at gjør jeg noe galt er det ikke rettferdig at noen andre skal lide for dette. Logikken som sier meg at hadde det ikke vært slik ville alt vært kaos. Og konsekvensen av dette er at folk flest ikke føler seg hjemme i en kirke som fremdeles tror på dogmene eller skal vi si overtroen våre forfedre ikke hadde kunnskaper og frihet nok til å avvise. Logikken i dette er at et fritt, åpent og selvstendig tenkende menneske ikke oppsøker en kirke annet enn ved helt spesielle anledninger hvor det foreløpig ikke er tradisjon for noe annet. Så når Grundtvigs gamle tekst skal synges, tenker jeg mer som i dette vers: Kirken den er et gammelt bygg og står selv om mennesker forlot den; kaller ikke lenger på gammel og ung, men kanskje på noen prester. Syk, må den evig få hvile. Amen.
______________________________________________
De overgitte generasjoner
Psykiske lidelser øker blant de unge i Vestfold. Det har vært en dobling fra sist år, politikerne snakker om økte ressurser, mer penger. De skryter av velferdssamfunnet og snakker om den fantastiske kjøpekraften vi har her i landet. Har de ikke skjønt noen ting! Tror de vi kan kjøpe oss ut av psykiske lidelser? Ja, de snakker seg bort fra hovedproblemet som er omsorgen hjemme, omsorgen for de oppvoksende generasjoner. De forsvarer sitt eget karriere jag og sender barna ut av hjemmet på anstalter som heter barnehager, det lyder så mye bedre. Den nære kontakten som et oppvoksende menneske trenger i sine barneår blir glatt oversett av alle: politikere, psykologer, psykiatrikere, leger og foreldre og nesten ingen forsvarer morens viktige og ansvarsfulle stilling som omsorgsperson og oppdrager. Skal nye generasjoner også gå for lut og kaldt vann? Våger noen ansvarlige å si i fra, slik at det å være hjemmeværende i årevis, blir sett på som noe viktig, naturlig og riktig? Når skal noen ta ansvar for det uføre vi alle har satt våre barn i? Det finnes ingen viktigere arbeidsplass i samfunnet enn den som former de nye generasjoner! Nå må vi snart våkne og gjøre noe med det! Hilsen en som slapp omsorgsfravær
______________________________________________
Tanker om et alternativt liv
Jeg vet at hvis man som et søkende menneske i sin åpenhet, lytter og utforsker - tanker og trossyn - og etter det ikke klarer å bevege seg tilbake til ”hovedveien” hvor de fleste befinner seg, har man et problem! Problemet består blant annet i vanskeligheter med å delta i det hverdagslige sammen med de hverdagslige, der hvor de små skritt tas fremover til å bli et helere menneske. Eksempler på disse avvik er mange, i alt fra statskirke sammenheng til sekter, new age grupper og miljøorganisasjoner. Den inspirasjonen og nytenkningen som man kan oppleve og møte på disse sideveiene vil og kan kun vise sin levedyktighet hvis den kan inkluderes i det etablerte samfunn. Da også kanskje som noe nytt, men ikke basert på tro men på viten. Og det vil kreves mer av de som skal etablere dette nye enn andre som etablerer noe tilsvarende som finnes eller i forlengelse av noe etablert. Mer forståelse, mer åpenhet i møte med det etablerte samfunn. For ikke å bli en ”kreftsvulst” i samfunnets organisme, som søker vekst for vekstens skyld, kreves denne åpenheten for å smelte sammen med det etablerte og fornye det innenfra hvor det får vist sin levedyktighet. Som i andre sammenhenger vil kun en fornyelse av noe innenfra gi en varig og sunn vekst. Som sunn mat kontra slankekurer, et naturlig smil kontra sminke. For når kuren er over og sminken er vasket av og alle de kjente ordene fra sideveiene som soneoffer, forutbestemthet, karma og katastrofer legges bort, kan vi møtes som den vi er i et fellesskap som alltid er der og venter på å tas i bruk av oss alle.
______________________________________________
I ethvert menneske
Et hvert menneske er en sannhet. Jeg elsker deg for den du er i dag. Jeg kan ikke måle dine handlinger ut i fra mine holdninger. Der jeg åpner meg, der lærer jeg. Jeg er stolt av å være menneske, fordi jeg har muligheten og evnen til å ta vare på mine medskapninger. I menneskets lengsel vises en del av Gud. Det viktige er ikke å overvinne mennesket som provoserer deg, men å overvinne det som provoseres i deg. Hvis jordiske eiendeler er viktig for deg, vil du forbli fattig. Eneste måten å forstå et menneske, er å nærme seg det. Det er unntakene som gjør det mulig å holde seg til reglene.
______________________________________________
Framtiden i deres hender
"Framtiden i våre hender" feirer 30 års jubileum. Organisasjonen som skulle fortelle verden om at vi kan hvis vi vil. Jeg har fulgt denne organisasjonen gjennom mange år og kan med skuffelse registrere at forandring gjelder alle andre bare ikke dem selv. Som medarbeider i to omganger har jeg på nært hold møtte disse bedreviterne som har vært helt uten interesse i å gå i dialog med de som de ønsker å nå frem til: kapitalkreftene. Er det noen som ikke har forstått at vi deler samme klode så er det dem: "Framtiden i våre hender". Er det noe man skal basere seg på i å bygge en bedre verden så er det samarbeid. Dette har andre forstått så mye bedre. som f. eks. Belona. Jeg registrer at de nå igjen har fått en ny leder og tar ikke han tak i dette problemet så vil FIVH fortsette som en marginal aktør som først må rense opp i sitt eget indre liv før de vil nå ut til andre. Det holder nemmelig ikke å skylde på at det er så vanskelig å bli hørt når de selv ikke ønsker å lytte. Skal disse eller andre som ønsker å skape en bedre verden få til noe som må de først forstå dette: 1. Du er ikke alene om å vite hva som er bra. 2. Selv de som tjener mye penger ønsker å ha en levelig klode. 3. Bruk kritikken du møter til å vokse i innsikt. Kort oppsummering: Ikke tro dere er så mye bedre enn andre!
______________________________________________
Menneskets utvikling (kort versjon)
Vi mennesker har noe som gjør oss helt unike på godt og vondt. Det er vår ånd som gjør oss i stand til bevisst tenkning. Der dyrene bruker av sine fem sanser og sin genetisk og astrale arv har vi i tillegg en ånd som gjør at vi ikke bare trenger å følge våre instinkter. Gjennom denne kontakten med vår ånd har vi mulighet for å ta valg som i neste omgang hemmer eller fremmer kontakten med det guddommelige i oss. Denne økende kontakten gjør at vi forstår mer og kan gjennomføre mer. Dette kan vi kalle en styrking av ens tanke og vilje. Underveis i livet møter vi utfordringer, disse kan vi vokse på, dvs. bli et mer kjærlig og inkluderende menneske eller minske på, dvs. bli et mer ukjærlig og ekskluderende menneske. Utfordringene møter vi i det daglige livet, i møte med din familie, venner, kjæreste eller tilfeldige forbipasserende mennesker som gjennom sine kommentarer synliggjør ditt vekstpotensial eller din forkrøpling. I det du blir provosert viser de deg din uferdighet, ditt potensial, I det du ikke blir provosert av viser de deg din ferdighet, ditt oppnådde potensial. Kjenner du deg ikke igjen i dette så er det fordi du ikke har benyttet de anledningene som bød seg, og ønsker du fortsatt vekst foreslår jeg at du tester det ut når du kommer i situasjoner som provoserer deg ved på en kjærlig måte å snu det andre kinnet til eller i hvert fall å ”lytte” til det som blir gitt deg ved slike anledninger. Selvfølgelig kan du ignorere de mulighetene du får, men det vil i så fall gi deg mange nederlag og forkrøple ditt sinn og derved din evne til glede og fellesskap i hverdagen. Velger du derimot å se på de provokasjoner du opplever i hverdagen som muligheter å bygge videre på, vil du stadig ha større glede av dine møter med mennesker, fordi de vil gjenkjenne det guddommelige i deg som de også er bærere av og din fellesskaps følelse vil bygge broer der det tidligere bare var avgrunner.
______________________________________________
Kjærlighetssanger
Synes du vi lever i en tid hvor alt måles og veies for å finne dets verdi? Kjærligheten kan ikke måles og veies og ikke trenger vi å gjøre det heller for kjærligheten er noe som alle eier og kan bruke og kjenner vi ordentlig etter så er det vel det eneste som har virkelig verdi! Kjærlighet til kvinnen, til mannen, til barnet, til naturen, til Gud! Et nettverk av usynlige tråder mellom oss og når vi fornekter kjærlighetens eksistens, fornekter vi vår egen trivsel, vår glede, vårt håp, våre muligheter, kort sagt vårt liv! Så derfor synger jeg om det viktigste i verden; Kjærligheten!
______________________________________________
Dine egne drømmer
Ikke la andres begrensninger stoppe din egne drømmer! Det bedre å ha gjort noen feil enn aldri tort i frykt for å feile! Det er bedre å ha prøvd og feilet enn aldri å ha prøvd og feilet!
______________________________________________
Å vokse
Mennesket lever som vi gjør fordi vi har tillatelse, vi må erfare, og vi vil forstå. Uten tillatelse til å erfare og å kunne forstå ville alle åndsvesener ikke kunne vokse og avstanden mellom vår skaper og oss ville være umålelig. Derfor lever vi med smerten!
______________________________________________
Forsoningslærens konsekvens: Kan Gud ta liv så kan vi også
Hvordan kan jeg stole på en kristen person som selv lever på en slik grunnleggende usannhet som troen på at våres alle kjærlige Fader lot sin sønn korsfeste slik at vi ved å tro på dette slipper unna våre "synder" og kommer til Guds rike. Hva annet er dette enn en omskrivning av soneofferet som Saul eller Paulus levde med i den første delen av sitt liv som jødisk troende. Gud krever aldri noens liv og heller ikke Jesus sitt, verken den gang eller nå. Tenk deg i 2012 går ennå folk rundt og tror på dette, ikke rart det er kaos i verden når noen baserer sine liv på overtro. Kjære, alle troende la forsoningslæren ligge slik at vi kan få et sannere forhold til vår ånds skaper, som ikke ønsker at vi skal ta liv verken i krig eller fredstid og dypest sett er forsoningslæren en godkjennelse av menneskedrap, kall det hva du vil. Og dette fortsetter vi med å feire påske etter påske. Gud gråter over menneskers dårskap.
______________________________________________
Eksempel på henvendelse om å foredra om boken "Vandre mot Lyset!" Hei .......... Jeg beklager sen tilbakemelding på min henvendelse i vårt møte 7 juni i biblioteket. (Dette brevet ble sendt 5 juli 2012) Jeg nevnte for deg at jeg hadde oversatt en bok som jeg ønsker å presentere nærmere for Askims innbyggere i regi av Askim bibliotek. Her er en kort gjennomgang av idéen. Det er med en stor glede og forventning at jeg skriver til dere om dette bokverket som jeg har arbeidet med i mange år, først som en ivrig leser og studerer av. Etter å ha ventet på en oversettelse av boken fant jeg ut at dette ville jeg kunne klare selv i dialog med den danske utgiver. Det gikk ennå noen år før boken var ferdig oversatt, men i 2010 ble den utgitt i norskspråkdrakt. Boken er veldig spesiell i og med at den omhandler den åndelige bakgrunnen for det verdensdramaet vi alle kan se utspille seg for oss hver dag og som vi har historisk kildemateriale til. Første delen av boken ”Vandre mot Lyset!” er en historisk fortelling fra tidenes morgen frem til for ca. hundre år siden da den ble utgitt første gang i Danmark i 1920. Denne delen heter Ardors fortelling og er den delen av boka jeg ønsker å presentere i bibliotekets regi. Jeg ser for meg at jeg leser et ikke for langt avsnitt av boka fordelt over flere ganger og at vi etter hver lesning tar en samtale rundt det som ble lest. Hver presentasjon kan også ledsages av dikt og/eller musikk som passer til opplesningen, skrevet og fremført av undertegnede. Det som skiller dette verket fra andre tilsvarende bøker er den klarhet og sammenheng som leseren presenteres for. Her vil man kunne gjenkjenne en virkelighetsbeskrivelse av det åndelige som stemmer med hvordan vi opplever hverdagen i vår jordiske tilværelse. Jeg kommer gjerne innom for å gjøre en nærmere presentasjon av min idé når det måtte passe for dere. Jeg vil også nevne at det ikke er noe religiøst samfunn som står bak utgivelsen eller presentasjonen. Ser frem til å høre fra dere! Bibliotek-tørke Hvis man tilbyr biblioteker noe som ligger litegranne ved siden av det vitenskaplige anerkjente hvor tro og undring kommer inn så er man ikke velkommen. Det er min erfaring med Askim bibliotek hvor jeg har ønsket å presentere boken "Vandre mot Lyset!". Antagelig den boken i verden som burde være av den største interesse for et bibliotek som nettopp skal favne alt mulig og bringe leseren i kontakt med nye bøker og opplevelser. Jeg tilbyr meg å foredra, samtale, lese dikt og synge og biblioteket svarer: "Hei! Vi har vurdert ditt forslag om arrangement i vårt bibliotek og besluttet at det ikke er aktuelt for oss. Vennlig hilsen .........." Biblioteket som skal ha et mangfoldig tilbud til den ivrige leser og oppdager, snevrer inn og lar et vidt publikum som kanskje kunne ha glede av det som de mener er for smalt og hva vet de om det som stadig får kortere åpningstider, kanskje det er de som er for smale. Det er på tide å la kulturen blomstre også i Askim bibliotek og ikke være så opptatt at det skal være så bredt bestandig. En annen sak er at inneholdet i boken "Vandre mot Lyset!" er meget allsidig og det ville jo nettopp en presentasjon og opplevelse med verket kunne vise, men nei takk. Når bibliotekets leder snakker om "vårt bibliotek" så snakker hun i hverfall ikke om mitt og ditt bibliotek som åpent ville tatt i mot slik tilbud som ikke koster dem noe annet enn det å være litt mer ydmyk, åpen og lyttende, nettopp det et bibliotek skal være åpent og lyttende. Det skal da ikke være nødvendig å være kjendis for å få tilføre noe nytt i regi av Askim bibliotek! Hvem er det som skal bestemme hva som skal presenteres i Askim bibliotek? Petter Musken Askim, 5 mars 2013 Nytt forsøk 2017 Hei Jeg har mottatt en bok og tilbudet ditt om foredrag på biblioteket. Vi har diskutert det, og ser på dette som noe for snevert for oss. Med vennlig hilsen ....................... Biblioteksjef Askim kommune
______________________________________________
Når det unormale blir normalt
Innenfor veldig mye av samfunnslivet kan vi se at det unormale har blitt normalt. Dette gjelder i hvert fall innenfor bildekunst, poesi, religion og enkelte mellommenneskelig relasjoner. Mye av dette grunner seg i tradisjoner, når det gjelder religion, eller stadig større krav til inntekter i de mellommenneskelig relasjoner. Innenfor bildekunst og poesi har noen mennesker tro på at alle kan skape høyverdig kunst, og tilfeldige streker og kaotisk sammensatte ord skal tolkes med stor tyngde. Det interessante er at folk flest ennå ikke har fått den samme nesegruse beundring for dette kaoset som fortidens modernister la grunnlaget for. I poesien er det hvordan ord oppstilles, og innrammingen har derved blitt viktigere enn innholdet og på samme måte som i bildekunsten er det til tider vanskelig å si om det er barnetegninger eller voksenarbeide. Kunsten mister derved sin viktige posisjon som et verktøy til å si i fra om ubalanser i samfunnet, da kunsten selv har blitt det unormales fremmer. I mellommenneskelig relasjoner ser vi det i den oppvoksende slekt, der barna ikke lenger har en far eller mor i nær kontakt over et lengre tidsrom, men hvor mor eller far er en av mange personer barnet møter og den selvfølgelige nære sterke tilknytning ikke lenger oppleves fra ung alder. Vi foreldre finner på alle slags unnskyldninger og forklaringer på at barna ikke lider under dette, men svaret er det barnet selv som gir deg om noen år, hvor statistikkens tale ikke lyver. Lenge før disse moderne livene våre, ble grunnlaget lagt av religionenes talspersoner som i møte med kunnskapsløse mennesker la grunnlaget for overtro og eventyr i sine utlegginger om det hinsidige. Da grunnlaget for dette ligger opptil flere tusen år tilbake i tid har mange av dagens mennesker begynt å reagere og det er faktisk et sunnhetstegn og en normalisering at dagens menneske ikke lenge støtter presteskapets løyner om vår ånds skaper og det hinsidige. Vi får håpe at det ikke tar like lang tid før mennesket også sier nei takk til den unormale kunsten og styrker samværet med våre barn.
______________________________________________
Verden er som en skole på godt og ondt
Mange klasser, mange fag og lærere som skal holde styr på det hele, både undervisningen og unge mennesker. Det hele har en inndeling og orden som skal sørge for at alle elever og lærer virker sammen, som skapere i en utvikling i kunnskap og forståelse for elevene. Ja, slik er det også her på Jorden i en åndelig forstand, ånder som skal ha sin undervisning plasseres der de hører hjemme, i den kultur og det samfunn som gjør at de trives og utvikler seg, akkurat som elever på en skole. Det kunne ikke falle lærerne inn å plassere elever fra barneskolen med elever fra ungdoms- eller videregående skole. De ville forsinke hverandre og skape et større eller mindre kaos. Slik blir det også når ånder i sin jordiske kledning flyttes på tvers av sin naturlige plassering. Selvfølgelig finnes det elever som ville finne seg godt tilrette i andre klassetrinn både opp og ned, men det er noen veldig få unntak! De som har oversikt over åndenes plasseringer her på Jorden vet godt hvordan det skal være, på samme måte som lærerne i våre skoler. Det er når andre som ikke kjenner til denne orden og sammenheng, i beste hensikt flytter elevene ganske fritt mellom klassetrinn at kaoset oppstår. De som kjenner dette best på kroppen er de andre elevene og lærerne. Elevene er folk flest som trives i sin kultur, sin klasse. Lærerne er ånder i den oversanselige verden, de som har plassert oss der vi passer inn etter vår utvikling og ønsket å være og for de flestes del trives. Disse to gruppene (folk flest og åndene) tas det ikke hensyn til og velmenende mennesker med utøvende makt (politikere) flytter elever helt tilfeldig rundt på skolen (Jorden). Blir det bråk og uro i en klasse (land) så gjør de ikke det de burde ha gjort, støttet klassen på best mulig måte og samtidig forklare at det kaoset de skaper i klassen må politikerne rydde opp i selv der de er. Det kaoset som personer med makt og mulighet til å flytte mennesker på tvers av klasser, skaper er det vi ser i dagens samfunn. Frem til at det tas hensyn til dette vil samfunnene være preget av kaos i større eller mindre grad.
______________________________________________
De ulike sidene ved innvandringsdebatten
Jeg er sikkert ikke alene om å reagere på at ganske mange mediebedrifter og enkeltmennesker fremstiller de som er mot innvandring fra kulturer som står fjernt fra vår egen som høyre ekstremister og nazister. Ved å gjøre dette ødelegger de for en ballansert dialog mellom forskjellige oppfatninger av hva som gagner folket og landet vi bor i. Jeg opplever at de bedriftene og personer som gjør dette skaper fronter av aggresjon i større grad enn det som er nødvendig og gagnlig. De som møter noe de er uenig i på denne måten skaper krig og ufred i verden, og i handling viser de ikke den nestekjærligheten de mener å forsvare ved sin holdning til innvandring. Ved å sette et stempel på på sin motpart som ekstremister og nazister stopper de sine egne muligheter til dialog og viser i praksis at de fremmer det de mener å ta avstand fra.
______________________________________________
Normoppløsning
Det som stadig blir påvist her på Resett er det samme som skjer i en rekke sammenheng i vårt samfunn. Har man forsøkt å lodde dypere og konsekvens analysere hva forkjærte handlinger og mangel på handlinger fører til i en rekke sammenheng, så ignoreres man, ties ihjel eller de som ikke skjønner går etter person i stedet for sak. Innenfor bildekunsten finner vi det samme kaoset, hvor det estetisk vakre, det som griper tilskueren, inderligheten (kitsch) ikke lenger er interessant og bærere/kunstnere av det, som innenfor Nerdrumskolen, ikke bifalles av et stort flertall av kritikere her i Norge. Ismene har fått - i lang tid - et grep i kunsten, hvor man kan utdanne seg i en institusjon og bli kunstner. Alle kan i dag bli kunstner og skillet mellom det gode og dårlige viskes ut. En kunstner i dag er ikke lenger noe spesielt og kunsten har mistet sin store plass i samfunnet. Det samme har funnet sted innenfor poesien, nå er alt poesi, uten rim og rytme. Uten mening som klart kan forståes av folk flest. Innrammingen/språket er blitt viktigere enn innholdet. Kaoset skal oppleves som interessant, ja det er virkelig keiserens nye klær. Mener noen noe annet, så ties det ihjel, ellers så vil jo "jeg som vet så mye, avsløre meg for alle". Innenfor kirken er de lukket ovenfor den store åpenbaringen "Vandrer mod Lyset!" som kom i 1920 og skulle ha ført menneskeheten nærmere sannheter innenfor tro og vist oss hvem mennesket er. Nå har ikke lenger kirken nærhet til det store flertall av mennesker her i Norge, og det er fordi kirkens menn ikke har klart å åpne seg for en nødvendig fornyelse av trosinnholdet, tydelig beskrevet i åpenbaringen "Vandrer mod Lyset!" Et samfunn som forsetter på denne veien vil skape og skaper problemer for seg selv, noe som vi nettopp ser i dagens samfunn. Alle fra de voksne ned til barn, spiller spill og drømmer seg bort i det og latter og moro på TV dagen lang. Alt dette skaper rotløshet, hvor den barnlige nysgjerrigheten kun får utløp gjennom å konsumere innholdsløse lekeprogram og volds-spill, der barna blir gående alene fordi begge foreldre må jobbe for å stadig skaffe seg mer og nyere ting. Gud er død, men brød og sirkus lever!
______________________________________________
Hvorfor er vi mennesker så forskjellige 1
Dette er sikkert noe du kan ha tenkt på, og ofte hører man om oppvekstvilkår, gener, hell og uhell, men kan det være noe annet som gjør oss forskjellige? For å ha mulighet til å forstå dette lettere skal vi se på en annen sammenheng hvor mennesker er forskjellige og det er når vi er i forskjellig alder, fra spedbarn og oppover er vi mennesker forskjellige i hva vi kan forstå og utføre. Det er helt naturlig og akseptert av alle. Det forventes ikke av et barn at det skal forstå eller utføre ting som bare voksne kan forstå eller gjøre. Denne forskjelligheten aksepterer vi alle, men når det kommer til voksne mennesker er det også forskjell på hva de kan forstå og utføre, hvorfor er det slik? Svarene man oftest tyr til er det jeg nevnte innledningsvis. Men tenk om det også er en alder på noe annet enn kroppen, tenk deg at mennesket har en udødelig ånd som en gang ble skapt og at den ble skapt før eller etter en annen ånd! Da vil det jo kunne være slik at selv om mennesket fremstår i en voksen kropp, så kan det som gjør oss så unike fra alle andre skapninger, ånden, være yngre eller eldre enn det andre voksne mennesket. Nå er det jo slik at tanken om at mennesket er bærer av en ånd, for en stor del er basert på tro og troen den kan være alt mulig, men i dette tilfellet, hvis vi kun holder oss til troen på at mennesket har en udødelig ånd, så er det mye lettere å forklare hvorfor to voksne mennesker kan være så forskjellige, men samtidig så like. Like fordi vi er bærere av en udødelig ånd som er gitt de samme muligheter til utvikling, forskjellige fordi vi har en yngre eller eldre ånd, skapt kanskje med tusenvis av års mellomrom. Som vi behandler barn og eldre, med vår forståelse av at de ikke kan forstå, når det gjelder barn og det at de ikke kan utføre, når det gjelder eldre, burde vi behandle mennesker med unge eller eldre ånder, med tålmodighet og forståelse, da du selv kanskje befinner deg tusenvis av år foran eller bak det mennesket du står ovenfor.
______________________________________________
Staten og banker skaper leielendinger og rotløshet
Mange i våre dager opplever skilsmisse og splitting av hjem. Dette er det mange grunner til og selv med de beste intensjoner kan det slutte med det. Mitt anliggende er å vise hvordan samfunnet legger ekstra byrde til de allerede hardt prøvde mennesker. Hvis to mennesker har stiftet et hjem og har barn sammen, så vil en skilsmisse kunne føre til at hjemmet må selges og barnet eller barna får en ekstra vanskelig tid og belastning. Hvis en av partene kan beholde hjemmet for å skape kontinuitet i barnet levevilkår, forsøker staten og bankene å forsette ødeleggelsene. Det er nemelig slik at hvis den ene part kunne ha beholdt barnets hjem og den andre part skal kjøpe noe annet, enten sammen med en ny partner eller alene og derfor ikke lenger kan eller vil være medlåner, må det opprettes et nytt lån med den som skal beholdet hjemmet. Det kreves i dag at inntekten er på 3 ganger lånet f.eks. 2 millioner krever ca.650 tusen i års inntekt, eller et lån på 1,2 millioner inntekt på 400 tusen. Hvis den ene part har ca. 300 tusen i års inntekt vil han eller hun ikke kunne fortsette å betale ned sitt lån på ca. 7200,- i mnd ved et lån på 1,2 millioner. Dette vil derfor føre til at personen som opplevde at inntekten var god nok må ut på et mye dyrere leiemarked og felles barn må kanskje bytte skolekrets og tap av hjemmet. Dette er det staten som har bestemt, og bankene utfører deres bestemmelser. Lovgiver og bøddel! Men hvem i dag klarer vel ikke å betale 7, 8 eller 9 tusen, og det burde ikke være på et leiemarked, men i en nedbetaling av eget huslån for barnas fremtid. Tusenvis av mennesker lever under dette umenneskelige regime i dag, for det er ikke slik at alle mennesker trenger all den luksusen som en høy inntekt kan gi, men det staten i hverfall burde sørge for er at de som gjør så godt de kan og betaler sine regninger punktlig, ikke må oppleve å bli fratatt sitt hjem. For er det noe alle i dag klarer så er det å betale sin husleie/boliglån innen rimelighetens grenser, da et sted å bo er noe alle skal ha!
______________________________________________
Sannhetens kår
Til alle tider har ikke sannhetene vært gjenkjent av folkets ledere og hvis de har kjent til dem så har de ikke kunnet forfekte dem da de ville være for strenge og gjennomgripende til at flertallet av folket som de styrer på vegne av ikke ville godta dem. Derfor blir styresettet i et land et kompromiss mellom sannheter og meninger. Sannheter som endel gjenkjenner og meninger som alle har, i dette landsskapet skal folkevalgte styre landet som best de kan. Dette gjelder også selvfølgelig dette med å hjelpe mennesker som lever under andre forhold enn vi i Norge og Europa. Levemåter og overlevelse i land fjernt fra Norge skaper vanskeligheter i det landet som henter mennesker til vår del av verden. Også nordmenn har reist til fjerne steder på kloden og opplevd nøden og kampen for å skaffe det daglige brød og for noens del har dette møtet blitt så sterkt at de har forlatt sitt eget land for å prøve å hjelpe så godt de kan der. En ting er å hjelpe de trengende i sitt eget hjemland noe helt annet er å invitere dem inn i sitt eget hus, Norge. For de flestes del legger de ikke vekk sin måte å forstå og handle på, de kjenner bare til sitt land og sitt folkeslag og tror som oss, at alle er like innvendig, at det kun er utseende som er forskjellig. Stor blir da overraskelsen når de ser forskjellende og skjønner at det kan de utnytte. Også vår overraskelse blir stor når vi ser og opplever at vi er så forskjellige og blir utnyttet. Dette kan folk flest si noe om da de ikke leder andre og er spesiellt synlige, men når det gjelder politikerne stille det seg annerleder og de kan grovt deles i tre grupper. 1. Denne gruppen tier om forskjellende for ikke å bli stigmatisert. 2. Denne gruppen som kaller alle som står opp og forteller sannheter om forskjeller, for rasister og fremmedfientlige. 3. Denne gruppen er de som sier i fra at vi ikke kan behandle innvandrere annerledes og i hvertfall ikke gi dem særfordeler, men forvendte at de tilpasser seg landet de skal bo i. Den første gruppen er de som dominerer det politiske landsskapet. Den andre gruppen er ytterfløyene med liten tilslutning og den tredie gruppen er de som fortjener større oppslutning da de er ærlige og ønsker å ta vare på den kulturen og det levesettet som finnes i Norge. Vi skal være stolte av å være nordmenn, men ikke fordi vi ikke setter grenser, men fordi vi tar vare på det beste i vår egen kultur. Kan ikke mennesker fra fjerne himmelstrøk klare å oppføre seg sivilisert i et sivilisert land har de ingenting her å gjøre. Og konfliktene i deres eget hjemland forteller jo veldig mye om hva vi kan forvente oss, hvis vi henter dem hjem hit. I tidligere tider fantes det mange gode ordtak, et av dem nevner jeg: Ærlighet varer lengst!
______________________________________________
Kvinnedagen en trist påminnelse
Jeg blir trist hver kvinnedag for da kommer tankene inn på alle de forlatte barna, de som ingen hadde tid til da det ble viktigere å være utenfor hjemmet å arbeide enn være tilstede for det nye mennesket og gi det tid og veiledning. Og de barna som ikke ble født, fordi kvinnene ennå ikke hadde tid og i steden fikk avlivet sitt eget barn. Kvinnedagen er derfor for meg en påminnelsesdag for hvor lite som er oppnådd på de over hundre årene siden den ble markert for første gang. Setter man barn til verden og noen gjør ennå det, så er det ens viktigste ansvarsområde i noen år fremover. Og hvilken glede det er være helt tilstede i sammen med det nye mennesket som er betrodd deg, du skal lære dets verden å kjenne, hvor det skal ta deg med til barndommens tapte rike og berike deg med sin oppfatning av alt rundt seg. Gi deg sin unike opplevelse av hva de ser og spørre deg om alt de vil vite, som du er så heldig å få kunne svare på, hvis du kan. Kvinnedagen burde være en markering av moderlig omsorg og om hva som gjør kvinnen så unike, men slik er det ikke.
Det fødte liv
I kjærlighets glede du møter en annen. Med håp om alt som vokser og gror.
I en varm favn gir du deg hen til mannen. Og varmen strømmer til livets jord.
Alt liv starter slik. Dypt nede i mollrik jord. Livet ble til ved din tanke. Livet ble til ved ditt ord.
Møtet har skapt et nytt menneske. Som vokser i din kjærlighetsfavn. Det stormer og blåser her ute. Det må ikke stoppe din kjærlighetstrang.
Tålmodig kan du vente og lengte for en dag skal det skje. Et levende vakkert menneske skal smile mot deg og le.
Om du er helt alene og din medskaper har gått. Usynlig hviler en hos deg og tørker din tåre bort.
Og når du en gang ser tilbake på alle dine mange valg. Så kysser det ene din panne og stryker deg varmt på kinn.
Takk for det livet du gav meg, for alt som jeg har fått se. For alle de gode venner, for kjærligheten du lever med.
Stolt retter du nakken og kjenner den varmen som har fulgt fra den gang. Da du valgte å hedre livet og fødte din kjærlighetssang.
______________________________________________
Alabamaha skal innføre abortlov som stemmer med det Gud ønsker for menneskeheten
Det skal kun være ett unntak for å kunne utføre en abort og det er når morens liv er truet av graviditeten. Dette er også formidlet til menneskeheten i åpenbaringen "Vandre mot Lyset!"s supplement "Spørsmål og svar". Les hva som sies her, og se at det faktisk finnes en stat i verden som følger Guds lov på dette punktet! "Spørsmål og svar" side 111 - 113 Fosterdrapet Helt fra de eldste tider i menneskehetens historie har det igjen og igjen vært sagt til menneskene fra Guds utsendinger – de Yngste – ingen må ta sin nestes liv! Selv om et barnefoster kun er et vordende medmenneske, så gjelder dette bud også fosterdrap. Kun i ett tilfelle kan det tillates å drepe fosteret, nemlig i det tilfelle, hvis morens liv er i fare, enten gjennom en sykelig tilstand i legemet i den gravide perioden eller gjennom forskjellige oppståtte komplikasjoner under fødselen. Her skal det overlates til legen å avgjøre, hva som bør skje. En lege kan hvis det er nødvendig, ta den avgjørende bestemmelse alene, men det vil være det beste om dette kan skje i samråd med flere kollegaer, da det alltid er et vanskelig problem å ta stilling til for en enkelt, uansett hvor dyktig han eller hun kan være i sitt fag. Når da saken er avgjort etter beste skjønn om å ha gjort det rette, da har hverken legen, legene eller moderen noen skyld med hensyn til det vordene medmenneskets avbrutte liv. Disse menneskene vil derfor i en fremtidig inkarnasjon ikke stilles overfor den oppgave, å frelse et medmenneske fra en brå død som en soning av et drap. Men mange vil sikkert spørre, hva hvis moderskapet er påtvunget kvinnen enten gjennom en brutal ektemanns krav eller gjennom et overfall av en voldsforbryter, hva så? Har hun da i disse tilfeller ikke rett til å skille seg av med den påtvungne graviditet? Nei! Det har hun ikke noen som helst rett til å gjøre! I det første eksemplet kan hun – etter den allerede skisserte ordning angående let adgang til skilsmisse – sørge for å få ekteskapet oppløst, når det viser seg at ektefellens krav går i brutal retning. I det andre eksempelet – graviditet påtvunget gjennom en voldtekt – har kvinnen ingen rett til å skille seg av med fosteret, for en slik handlemåte blir av Gud betraktet som et mord utført med overlegg. Dette gjelder både den gravide kvinne og den som hjelper henne. Men her gjelder den samme regel som er nevnt tidligere: Er morens liv i fare, kan fosteret ofres – ellers ikke. Den eneste trøst som her kan gis den ulykkelige og fortvilete kvinne, hvis graviditeten skyldes en voldtekt – uten noen skyld fra hennes side – er denne, at Gud på grunn av den urett, som er utøvd mot henne og for de lidelser som er påført henne, på en eller annen måte vil avbalansere det skjedde med hennes egne fortidige, ennå ikke sonede synder og forsyndelser. I tillegg knytter Gud ofte en av de Yngste eller en langt utviklet menneskeånd til det fosteret, som er blitt til gjennom en voldsutøvelse, for på den måten å avbalansere den urett som er utført mot slekten. Derfor har det påførte moderskap ofte - tross den brutale og sørgelige innledning – allikevel brakt moderen glede i opplevelsen, om at hun har gitt liv til en dyktig, ærlig og velbegavet samfunnsborger. Skyldes et barns opprinnelse overfall og voldtekt, da bør det gjøres alt for å sikre dets eksistens i livet. Barnet bør derfor – av hensyn til dets fremtid – hverken bære faderens navn, hvis man kjenner ham – eller moderen sitt slektsnavn. Man bør gi det et nøytralt navn, som ikke har tilknytning til de allerede eksisterende slektsnavn. Kun hvis moderen absolutt ønsker det, kan barnet bære hennes navn. Og da man ofte ikke kan oppspore faderen, fordi han ofte finnes blant folkets lys-skye berme, kan barnet ikke – som det ellers er deres rett – få økonomisk arv etter ham, derfor må staten, hvis moren ikke vil påta seg byrden ved barnets oppfostring, trå til som representant for faderen. «Voldtekts barn» bør derfor oppfostres på statens bekostning, ikke som en «fattighjelp» eller som en «nådegave», men som deres rett. Dette kan skje i oppdragelses anstalter som blant annet tar hensyn til dette. Men det må skje på en slik måte, at barnet ikke f.eks. gjennom ubetenksomme ytringer angående deres opprinnelse, krenkes i deres følelser. Fordi veldig mye kan ødelegges i barnesjelen ved den typen tankeløse eller ondskapsfulle hentydninger fra kamerater eller andre. Derfor bør ledelsen av denne typen anstalter overlates til dannede, forståelsesfulle, hensynsfulle og hederlige menneskers hender. Og når barnet er nådd myndighetsalder må staten på tilsvarende måte sørge for en passende beskjeftigelse til det, og senere sørge for å gi det midler som vil være tilstrekkelige til å skaffe det et livs-erverv. Kan faren oppspores og han finnes i folkets høyere lag, har voldtektsbarnet arverett etter ham på samme måte som hans eventuelle andre barn. Har han formue, bør staten kreve alle utgifter ved barnets oppfostring osv. refundert gjennom ham. Straffeansvaret overfor voldsforbryteren må de ansvarlige myndigheter selv avgjøre, men på en måte som ikke overskrider grensen for det humane. Oppsummert: Lovgivningsmaktens myndigheter i alle siviliserte land bør snarest ta problemene – ekteskap, barnebegrensning og fosterdrap – opp til en effektiv behandling. Og når disse problemer blir trukket under helt nye og bedre bestemmelser, da må det ikke glemmes, at alle barn, hva enten de er født i eller utenfor legaliserte ekteskap, har rett til lik arv etter deres fedre. For det såkalte «uekte» barn er – etter Guds Lover – med hensyn til arveberettigelse likestilt med det «ektefødte». Blir denne Guds lov også en menneske-lov, da vil det snart vise seg at antallet av uekte-fødte barn vil avta betydelig. Hermed overlater vi til menneskeheten løsningen på disse vanskelige spørsmål, en løsning som menneskeheten gjøre som de vil med, rette seg etter den – eller la den ligge, fordi de ikke ønsker innblanding fra oversanselig side i disse jordiske forhold. Men glem aldri: Som loven er, slik er folket."
______________________________________________
Hvorfor er vi mennesker så forskjellige 2
Vi er vant til å vurdere hverandre ut fra handling og utseende og det er naturlig. Når det gjelder utseende er vi jo veldig forskjellige og utseende gjør at vi setter oss opp en mening ganske raskt. Mye av vår personlighet kommer til uttrykk i vårt utseende og fremtreden, men ikke alt! Mye er skjult og kommer først til syne etter lengre eller kortere tids samvære. Spørsmålet var innledningsvis, hvorfor er vi mennesker så forskjellige? Jeg vil her nevne de årsakene jeg mener gjør oss forskjellige. 1. Den genetiske arven fra våre foreldre og deres forfedre. 2. Oppvekstvilkår, altså hvor vi lever og i kontakt med hvem. 3. Vårt åndelige jeg, utviklet gjennom et kortere eller lengre tidsrom. Alle disse tingene gjør oss til den vi er. Utseende og egenskaper får vi i arv fra våre forferdre. I vår oppvekst påvirkes vi av hvordan vi behandles og hva vi opplever. Men det som skiller oss mest fra hverandre er hvor lenge vi som åndelige vesener har eksistert. Derfor kan to voksne personer være så helt forskjellige. Jordisk alder har de, erfaringer fra mange av de samme tingene, men evnen og muligheten til å forstå de samme tingene, kan være veldig forskjellig, fordi deres åndlige vesen kan være mye eldre eller yngre enn den andre. Hvorfor skriver jeg om dette som ingen vet sikkert om? Fordi tas ikke dette med i vurderingen, så har man ikke kunnskaper nok til å vurdere og forstå sammenheng i en større grad enn ved å kun ta de 2 første punktene med i betraktningen. Ved å trekke inn det åndelige elementet kan man i enda større grad forstå hvorfor mennesker er så forskjellige og kanskje gjennom det forstå hvorfor det som for noen er en selvfølgelighet ikke er det for andre. På samme måten som barn og voksne er forskjellige er også mennesker åndelige barn eller åndelige voksne!
______________________________________________
Copyright © De Lyse Tankers Forlag Norway |