Forlagets startside

Om verket

Utgivelser

Foredrag

Forleggers skriv

Sannheten

Facebook

Brevet til B fra 1938

Tanker om VML

Opptredener

Musikk

Bestilling

Kontakt

Nedlasting

 

 

 

 

 

Tekster fra

Lyrisk Dagbok

Ole Laurentz

 

______________________________________________

 

 

Grønt skrømt

 

Det var de ville vekster  

ved landeveiens kant  

en overdådig flora  

var det mitt øye fant.

 

Jeg sto ved bondens veier  

en mørk og høstlig kveld  

og drev de mørke skyer  

en sommer var på hell.

 

Jeg skulle noe gjøre

jeg hadde med et brev  

men nølte litt i bilen  

alt etter dagens strev.

 

Og da - fra bilens lykter  

ble lyset farget grønt  

og nattens ville vekster  

ble underfulle skrømt.

 

De fanget mine øyne  

jeg bare satt og så  

på tusen grønne vekster  

som var der her og nå.

 

Som i sol og sommer  

ved veiens kant sto frem  

men ingen gadd å ense  

og ingen så på dem.

 

Som bølget etter vinden  

hver gang en bil for frem  

og vokste her ved kanten  

for det var deres hjem.

 

Men så sto bilen stille  

og lyste kun på dem

jeg så det trolske, grønne

som lyset lokket frem.

 

Jeg plantet dem i sinnet

jeg satt bak bilens ratt

jeg har et bed å dyrke

det fant jeg nå i natt.

 

Det overdådig, store liv

som langs en veikant står

dit vil jeg søke - sitte ned

når jeg langs veien går.

 

Suge inn den livsens kraft  

som kler seg sterkt og grønt  

og bli et barn av veiens kant  

et grønnkledt, trassig skrømt.

 

______________________________________________ 

 

 

Til en venn

 

Vil du lese mitt dikt.  

Det er skrevet for deg -

er en bønn i mitt sinn.  

Vil du følge meg nu  

på min ensomme vei  

mot det ukjente inn.

 

På hvert ord skal du se  

at en tåre har falt,  

at en drøm er blitt til.

Vil du gråte med meg -  

det er deg jeg har valgt,

jeg ber deg - vær snill.

 

I den mørkeste krok,  

der var det jeg fant  

hva jeg deler med deg.  

På den bortgjemte sti  

kan den blinde iblant  

finne frem i sitt jeg.

 

Og et speil var det kun  

i en ramme av gull -

bak et forheng av støv.  

De år som var gått  

var smuldret til muld  

under visnende løv.

 

Så var det en skatt  

jeg fant i min sjel,  

et nedstøvet speil.  

Kom - gi meg din hånd,  

se her - min juvel,  

Jeg tar ikke feil.

 

Mitt dikt har du lest,  

mitt speil fikk du se,

og tårer som falt.  

Så står jeg og spør

om du vil bli med -

min venn - det var alt.

 

 ______________________________________________

 

  

Syltynne skiver

 

Er sannheten til for å gjemmes  

og bakes i helsyrnet deig

er sannheten farlig for helsen  

når naken den kommer til deg.

 

Skal sannheten stekes i ovnen  

og komme som brød på ditt bord  

og kuttes i syltynne skiver  

og nevnes med syltynne ord.

 

Må sannheten alltid forderve  

den sannhet du mener å ha  

den trygghet du mener å eie  

forsvinner så fort nå og da.

 

Er sannheten om det som hendte

en sannhet om noe som var

og ikke en tegning - bare

av det som skal være et svar.

 

Er sannheten deg i det skjulte

en dommer i liv og i død

en uønsket gjest om natten

en skive av helsyrnet brød.

 

Er sannheten bare en skygge

av noe som hendte engang

og noe som ikke hendte

en underlig flerstemmig sang.

 

Er sannheten det at du svever

midt mellom himmel og jord  

og spiser de syltynne skiver  

av helsyrnet brød på ditt bord.

 

______________________________________________

 

 

Copyright ©

De Lyse Tankers Forlag

Norway