|
|
Tekster fra Lyrisk Dagbok Ole Laurentz
______________________________________________
Grønt skrømt
Det var de ville vekster ved landeveiens kant en overdådig flora var det mitt øye fant.
Jeg sto ved bondens veier en mørk og høstlig kveld og drev de mørke skyer en sommer var på hell.
Jeg skulle noe gjøre jeg hadde med et brev men nølte litt i bilen alt etter dagens strev.
Og da - fra bilens lykter ble lyset farget grønt og nattens ville vekster ble underfulle skrømt.
De fanget mine øyne jeg bare satt og så på tusen grønne vekster som var der her og nå.
Som i sol og sommer ved veiens kant sto frem men ingen gadd å ense og ingen så på dem.
Som bølget etter vinden hver gang en bil for frem og vokste her ved kanten for det var deres hjem.
Men så sto bilen stille og lyste kun på dem jeg så det trolske, grønne som lyset lokket frem.
Jeg plantet dem i sinnet jeg satt bak bilens ratt jeg har et bed å dyrke det fant jeg nå i natt.
Det overdådig, store liv som langs en veikant står dit vil jeg søke - sitte ned når jeg langs veien går.
Suge inn den livsens kraft som kler seg sterkt og grønt og bli et barn av veiens kant et grønnkledt, trassig skrømt.
______________________________________________
Til en venn
Vil du lese mitt dikt. Det er skrevet for deg - er en bønn i mitt sinn. Vil du følge meg nu på min ensomme vei mot det ukjente inn.
På hvert ord skal du se at en tåre har falt, at en drøm er blitt til. Vil du gråte med meg - det er deg jeg har valgt, jeg ber deg - vær snill.
I den mørkeste krok, der var det jeg fant hva jeg deler med deg. På den bortgjemte sti kan den blinde iblant finne frem i sitt jeg.
Og et speil var det kun i en ramme av gull - bak et forheng av støv. De år som var gått var smuldret til muld under visnende løv.
Så var det en skatt jeg fant i min sjel, et nedstøvet speil. Kom - gi meg din hånd, se her - min juvel, Jeg tar ikke feil.
Mitt dikt har du lest, mitt speil fikk du se, og tårer som falt. Så står jeg og spør om du vil bli med - min venn - det var alt.
______________________________________________
Syltynne skiver
Er sannheten til for å gjemmes og bakes i helsyrnet deig er sannheten farlig for helsen når naken den kommer til deg.
Skal sannheten stekes i ovnen og komme som brød på ditt bord og kuttes i syltynne skiver og nevnes med syltynne ord.
Må sannheten alltid forderve den sannhet du mener å ha den trygghet du mener å eie forsvinner så fort nå og da.
Er sannheten om det som hendte en sannhet om noe som var og ikke en tegning - bare av det som skal være et svar.
Er sannheten deg i det skjulte en dommer i liv og i død en uønsket gjest om natten en skive av helsyrnet brød.
Er sannheten bare en skygge av noe som hendte engang og noe som ikke hendte en underlig flerstemmig sang.
Er sannheten det at du svever midt mellom himmel og jord og spiser de syltynne skiver av helsyrnet brød på ditt bord.
______________________________________________
Copyright © De Lyse Tankers Forlag Norway |