Glede/Smertedøren til dine nye rom (1996)
    Petter Musken

(I samlingen finnes det også dikt av Frid Ansteensen)

______________________________________________ 

 Den smale sti

 Den smale sti er den du søker.

Den smale sti som gir deg ro.

Lunt er rommet hvor du hviler.

Lunt er rommets ro.

Men i deg selv det blåser voldsomt.

I deg selv er ingen ro.

For smal er stien som du søker

og rommets rom gir ingen ro.

______________________________________________

 Det finnes en vei

Det finnes en vei som aldri svinner.

Det finnes en vei som du må gå.

Det finnes en vei som når du finner,

gir deg alt du ventet på.

Det finnes en vei hvor alle møtes.

Det finnes en vei hvor alt blir til.

Det finnes en vei, som du søker.

Du finner veien hvis du vil.

______________________________________________

 Helt hjem

Som skogens lune ro skal vi hvile.

Som fjellets høye topp skal vi skue.

Og havets dype favn skal vi kjenne.

Det vi lever det er gitt for å finne.

Våre veseners sanne ansikt og en kvinne

og en mann skal da vite de er hjemme.

Se nå lever de i skogens lune ro.

Se nå skuer de fra fjellets høye topp.

Og i havets dype favn kan de kjenne,

at de fant hva de har savnet

denne mann og denne kvinne.

______________________________________________

 I det minste

Kjære, tilgi

så våre mørke skyggersvinner,

tilgi så de lyse tanker vinner.

Våre skritt

vil følges til det siste,

tilgi før vi skilles i det minste.

______________________________________________

 I mellom

Vi møtes en gang i mellom,

mellom alt det vi ikke forstår,

mellom alt det vi lever mitt i,

mellom alt det som gir oss sår.

Vi ses en gang i mellom,

mellom alt det som finnes her,

mellom alt det som fyller dagen,

mellom alt som sier hvem jeg er.

Vi møtes en gang i mellom,

i mellom vår travle dag,

i mellom vår egen verden,

i mellom våre egne slag.

______________________________________________

 Penger

Mange er de

som tror de kan kjøpe seg

lykke og frihet.

Sannheten er en helt annen.

Frihet og lykke er gleder

som man må arbeide seg til

igjennom sin indre utvikling.

I en streben etter de ytre verdier

blir de indre fortrengt

og mennesket blir stående nakent.

Ikke uten klær

men uten livsinnhold

og den kulden man da kjenner

kan ingen pengesum i verden fjerne.

______________________________________________

 Sannhetens blikk

Som barnet var jeg klokest,

lyttet åpent til det du sa,

viste deg en tillit som aldri siden.

Nå er jeg voksen og med voksende styrke mistror jeg deg.

Gjemmer barnet i meg, men det vil ut.

Ut for å vise deg tillit, ut for å se.

Mine voksne øyne er slørete av gamle tårer og kulde.

Dine klare barneøyne skinner mot meg

og viser veien mot en ny sommer.

Med ungdommelig mot åpner jeg meg

og lytter til din stemme i det du sender meg,

Sannhetens Blikk.

______________________________________________

 Talløse ganger

Talløse ganger

har jeg åpnet mitt hjerte

for å møte deg, kvinne.

Talløse ganger

har jeg måttet forlate deg,

slik du forlot mitt hjerte, kvinne.

Ennu en gang har jeg blitt bedt om å åpne mitt hjerte,

slik som du har åpnet ditt, kvinne.

Ennu en gang skal to sjeler møtes

ved kanten av sine bredder for å skue innover og utover.

Ennu en gang skal to sjeler kjempe sin kamp

for å se sine muligheter og vinne sine seire.

La oss knele å be om at vi må lykkes

og at vår skuen innover og utover

vil vise oss veien til ditt rike.

Amen.

______________________________________________

 Tankens stille sjel

Fra forelskelsens

høye fjell

åpner seg fortvilelsens

dype hjel,

for den som lar følelsenes

ville spill

fortrenge tankens

stille sjel.

______________________________________________

 Veien

Lengtende ømt

og omsorgsfullt ventende.

Levende varm

og omsorgsfullt tenkende.

Jeg i meg

og du i deg.

Det vi så

døde aldri.

Det vi glemte

levde aldri.

______________________________________________

 Vår tur

Vi tilslører sannhetene,

så de ikke skal avsløre vår nakenhet.

Vi vant noen kamper,

men tapte de fleste.

Nå fødes nye generasjoner

som vil vise sitt mot og kjempe sin kamp.

Ensomme møter de, de beseirede,

livsfornekterne.

Som en mur beskytter de sine trekkfulle hus

og nekter å lytte og lære.

De tapte sin kamp,

nå er det vår tur.

______________________________________________

 Å ønske

Å vise seg åpen

og nære,

gi av sin varme

ikke sin ære.

Å vise sin tillit

og vise sin tro,

varme seg sammen

under tillitens bro.

Å ønske og dele sin lengsel,

sin glede.

Være til stede.

Å ønske, å lytte

og ønske å lære,

vandre i sammen

bare være.

Å ønske og ønske,

men ikke lære.

Gjør du det, kjære?

______________________________________________

Tekst fra baksiden av diktsamlingen:

 Glede/smertedøren til dine nye rom.

 Man skal kjenne på sine høyder og sine dybder,

sin glede og sin smerte.

Kun ved å åpne disse dørene vokser man.

Det er som å åpne en dør inn i et rom

først ser du kun den ene siden — gleden,

men begge sidene av døren kommer inn i rommet.

Når du er inne i rommet åpenbares smertesiden.

Lukker du døren igjen etter deg blir smerten værende,

rommet blir et stengsel.

Lukker du døren helt opp blir gleden synlig,

smerten er nærværende men knapt merkbar

med en helt åpen dør.

Stenger du igjen kommer smerten frem.

Når et nytt rom oppdages blir smertesiden synlig

i det du stiger inn.

Du har 3 valg,

ikke åpne gledesrommet,

stenge deg inne med smerte

eller holde ditt gledesrom åpent.

______________________________________________

Copyright ©

De Lyse Tankers Forlag

Norway