|
Nye dikt fra 1997 og frem til i dag. Petter Musken ______________________________________________
Avlat betalt Du har ikke kreft du
bare selger, avlaten
som jeg tror kjøper
meg fri. Du
kunne fortalt meg hva
som gjelder, kroppens
behov, ansvar
og skyld. Jeg
betaler summen, går
inn til mitt bord dekket
av kreftens elskovs
retter. Millioner
er samlet, avlat
betalt. Nå må
jeg spise min
kreft fremkallende mat.
______________________________________________
Budskapet hvis
vi lytter i Hans Ånd. Han
har sendt oss Sitt Budskap som
hviler i din hånd. Du
har makt til å gjøre det
som trengs i din tid. Lytt
til stemmen fra det høye den
er nær i ditt liv. Dine
får søker vekk fra
de enger der du er. Du
må gjødsle din jord du
må pleie dine trær. Nå
er tiden for å virke Herrens
stemme er. Du
er kalt fra det høye Hans
budskap er her.
______________________________________________
De gjør seg til like De gjør seg til like med den unge morder, de velger å stille seg opp som Gud. Den preventive virkning og rettferd fyldes, er ord som fortrenger det 5 bud. Men det kunne vært meg, jeg kunne falt, ruset meg nok til å gjøre noe galt. Jeg forstår de mennesker som krever et liv, men Gud la de kjenne den åpne tvil. kommer aldri igjen, men det liv som får leve, det lever min venn.
______________________________________________
Lydløse skrik Hører du ikke de lydløse skrik fra tusener av liv som forgår. Du ligger i solen og stekes å tror det er vår. Fatter du ikke at livet er skjørt som et sår. Blør ved berøring verker og svir når du går. Bli spist eller spise er valg noen har. For de fleste er valget gitt av skapningens far. Alt som vil leve skal dø en gang. Livet er verdens ensomste sang.
______________________________________________
Den
kjærlighetsløse tjener den
gamle biskop. Han
tjener kun sitt
eget bud. Han
tjener ingen den
gamle biskop. Han
tror kun det
første bud. Han
vokter porten den
gamle biskop. Han
ser ikke er
kun til skrud. Han
har glemt Guds Kjærlighet den
gamle biskop. Men
han vil forstå når
han møter Gud.
______________________________________________
Det våres Mildt kom du meg i møte, øyne som forstod. Blygt blikket hvilte, tanker om oss to. Det våres i mitt indre, det sildrer frem en bekk. Det sprenger i mitt indre en flom, sjeldent sett. En vandring har mitt liv vært, en vandring frem med håp. En dag vi skulle møtes og seile samme båt. Forsiktig tar du mot meg, en inderlig tanke, stor. Forsiktig går jeg mot deg, det våres på vår jord.
______________________________________________
Din
guddommelige stemme Et
nytt år har passert det
må du ha registrert? Fikk
du brukt det til noe godt? Har
ånd vunnet over kropp? Hadde
du noen tunge dager? Ja,
det er menneskelige plager. Fikk
du løftet blikket opp? Eller
har du bare sett hvor du har stått? Har
du hatt noen lyse tanker? Har
du kjent hvordan hjertet banker? Har
du smilt til noen slemme? Har
du brukt din guddommelige stemme?
______________________________________________
En mor Det barn vi velger å sette
til verden må aldri savne en mor. Det valg har vi tatt da vi
forenet med en annen, skapte det mennesket hvor
sjelen bor. De første år av det nye
livet skal skape en trygghet som
ingen kan bryte. De første ”skritt” kan ingen
fornye hvis de ikke blir tatt med en
mor. ”Tanter og onkler” skal vi
tidsnok møte når vi har fylt noen flere
år. ”Tanter og onkler” er gode å
møte når barnet vet at det har en mor.
______________________________________________
Det
samme blikk Det
åpne, varme som møter mitt. En
sjelden gave her på vår jord. Det
eneste sanne som setter spor. Når
Lyset streifer et annet sinn. Har det fortalt: Velkommen inn! Om
Mørket skygger og gjør det kaldt. Har
dette blikket fortalt meg alt.
______________________________________________
Englene gråter En engel Englene gråter fra englenes hjem. En engel en vei Englene gråter fra englenes hjem. En engel funnet Nå står vi ved engelens hjem.
______________________________________________
Her
inne Nå
blomstrer det der ute, nå
blomstrer det her inne. Ditt
vesens skapning springer ut i
farvestråler skjønne. Vi
møter deg på denne dag og
siden når du trenger. Men
snart du er en voksen mann som
ingen stengsler stenger. For
nå blomstrer det her inne, nå
blomstrer det der ute. Og
den som har sett denne prakt kan ingen stenge inne.
______________________________________________
Barnet
Barn du roper mitt navn så blidt. Men jeg kjenner deg jo bare så vidt. Det gjør ingenting for et barn på to. Åpenhet har ingen alder, kjære, det vet du jo. Men faktisk så lukker vi oss mer og mer. Når vi møter en slik åpenhet er det vi ser. Ja, barnet vi kan lære mye av deg. Og din alder gjør at du kan lære meg. Takk for din glede, takk for ditt rop. Takk for at jeg kjenner deg og av deg kan bli klok. Så skåler vi for at det har blitt slik. Og takker vår Skaper som har ført deg hit. Og neste gang du roper mitt navn og ler. Så lytter jeg ekstra for å forstå det du ser. Og når jeg har åpnet mitt sinn for å se. Så har min neste time startet, da vet jeg det.
______________________________________________
En Guddommelig Pause Vi gjør Gud for
fjern i vår trøst og tro. Gud er nærmere deg
enn din høyere sko. Når du fester den
venstre til din ømme pot Har den høyere alt
tråkket på Hans venstre fot. Når en kjærlig
skapning som er deg så nær blir tråkket på fra
tidenes morgen av millioner tær. Når Han dagelig
har måttet skue i millioner av år. at menneskene
vandrer rundt som noen får. Når englene fra
Gud vil hjelpe her på Jord og vi ikke svarer
og gir faen der vi bor. Ja, når selv Satan
har forlatt denne jammerdal og engler ber om
førstehjelp i en himmelsk sal. Når alt står i
flammer og vi gråter og ler og dansen rundt
gullkalven byr på flere og flere. Når svelget mellom
Gud og dyret/oss er blitt så stort at morgenrødmen
minner Gud om en oppkloret pot. Når villedning av
alle har blitt til sannhets ord. Og alt som før var
hellig er feid under våre bord. Når kultur for de
mange har blitt til applaus og spill. Og alt vi tar til
takke med er matlaging med dill. Da kan noen og
enhver trenge en pause for en stund forlate en mørk
tunnel for en varm og himmelsk blund. Møte alle elskede
og venner på en gang. Hvile i en himmel
høy med litt himmelsk sang. Det er da ikke
vanskelig å forstå dette valg. Hvis livet er en
feiltagelse og vi er holdt for narr. Ja, Gud gjør det
gjerne, ta en pause nå. Jeg kan gjerne bli
en stjerne, hvis du vil ut å gå. Vi må da skjønne
at noen og enhver kan få nok. Når Gud lenge har
måttet skue, slik en fremmed flokk.
______________________________________________
Jeg
vil Jeg
vet at jeg trenger din nærhet og
dine ord. Jeg
skal lytte når du bruker det mot
noe jeg tror. Jeg
er også underveis, jeg
vil lære og se. Jeg
har heller ikke sett alt, du
vet jo det. Jeg
vil holde deg i storm og
i stille. Jeg
vil komme deg i møte, fortell
meg hva du ville. Jeg
elsker deg og
vil lære deg å kjenne. Jeg
vil varme deg når
vi er hjemme. Jeg
vil alt du vil, hva
mere vil du ha. Jeg
vil og da går allting bra.
______________________________________________
Journalistisk
fallitt De
skarpe taler, de skarpe tenner. De
harde hjerter, de harde ord. De
harde tanker, det harde kor. De
harde venner med deres harde penner. I
det daglige blad, vi er i deres daglige bad, av
sarkasme og sladder i et stinkende kladder. De
trykkes i tusen, returen gjør susen. Nå
sier vi stopp, nå er det nok! Ta
bladet fra hans munn, vis at du er sunn! Valget
er ditt, et journalistisk fallitt.
______________________________________________
Midt i livet fra en kvinne, ak så skjønn. Hennes øyne stråler mot meg, kroppen vugger som en bønn. Dager, netter de er borte når vårt møte finner sted. Allting nå imot meg
strømmer, kropp og sjel kan finne
fred. Jeg har sett din ungdoms
glede og ditt voksne ansikts glød. Jeg har møtt en kjærlig
kvinne, kan hende møter hun min
kjærlighet.
______________________________________________
Mystiske kvinne Mystiske kvinne fra høye
nord. Du lyttet så vakkert til
mine ord. Jeg lyttet jo selv til alt
hva du sa. Det lever nå i meg, så jeg
har det bra. Du tror jeg kan, så mye mer
enn deg. Men å sette mitt hjerte i
brann, det var ikke meg. Og gjennom en skog har jeg
fulgt dine skritt. En hånd og en stemme og ditt
dype blikk. Hvordan kan du tro jeg kan
sove i natt? Når du kunne vise meg din
dyrebare skatt. Hvordan kan du tro jeg kan
falle til ro. Når du har vist meg oss to. Den pust vi nå kjenner kan
gi oss nytt liv. Det gamle vil falle som
uttørket siv. Det nye er tent og vil lyse
og brenne til vi har skjønt at vi er
hjemme. Det er kun en som kan lytte
som du gjør. Det er kun en som kan svare
som han bør. Mystiske kvinne fra høye
nord. Nå har du lest hva jeg tror.
______________________________________________
Optimistisk refusert Musikkens vårslepp i kameraderi. Har du en vakker sang du ville delta med, så glem det hele bruk sangen din et annet sted. For i den største mønstring av populærmusikk, er NRK fraværende med orkester til din hit. Alt må være ferdig det er ingen hjelp å få. De beste blir stengt ute de andre burde gå. Ja, boikott denne mastodont av innavls keisermakt. Bruk talentet ditt på andre som ikke viser slik forakt. Kanskje kunne TV2 med kraft ta kampen opp, å bruke litt ressurser der NRK sa stopp. Det vi trenger er orkester og arrangør, da ville norsk musikkliv blomstre som det bør. For det er mange sanger som aldri møter deg. Og vi er mange musikere som alltid får et nei. Men vi gir ikke opp og vi tar ikke nei, for mer enn et symptom på at vi er på vei.
______________________________________________
Po-eter de
levende. Smilet
han husket, viste
han ikke. Stemmen
han brukte, nådde
ikke frem.
Men
langsomt reiste
han seg. Sakte
kom han oss
i møte. Han
talte ikke til
oss. Han
tygde på ordene til
de døde.
______________________________________________
Påskemorgen slukker ikke sorgen til evig tid. Først må en kirke lære og virke at ingen led for andres skyld. Da vil vår kirke fylles til trengsel, fylles til trengsel av ærlig savn. Da vil vår kirke lære og virke og de kan tale i Guds navn.
______________________________________________
Samarbeidets statsmenn fremstår fordums statsmenn
nå. Da de hadde makten til å
lede, falt de for sitt eget grep
og måtte gå. Inn fra venstre og fra høyre møttes unge, klare lys. Viste samarbeidets glede. Viser veien vi må gå. Ettertenksomt kan vi se det, at fra ånd kan bygges hus. Alle må vi lære oss å leve
med det. Samarbeid som livets rus.
______________________________________________
Til min kjære Det er en vei Det er en vei vi skal gå vi to. Det er en vei vi skal se. Vi har prøvd den før med forsiktige skritt. Og skal trå den igjen med vår tro. Det er en vei som fører oss frem. Det er en vei for oss to. Vi har trådt den før med usikre skritt. Men den vil lede oss frem til vårt bo. Det er en vei som fører oss hjem. Det er en vei vi skal gå. Du har vandret et stykke med andre menn. Og nå kan du trå den igjen. Det er en vei min kjære. Det er en vei for oss to. Du og jeg skal møtes igjen. Og sammen finne vår ro. Det er en vei som venter på oss. Det er en vei som er vår. Du og jeg i en kjærlighets favn. Det er blomstringens år. Det er en vei som leder oss frem. Det er en vei for oss to. Når du og jeg har funnet den. Er livet ment for oss to.
______________________________________________
Det er
smil og varme tårer som har
vist meg veien hjem. Alt det
jeg lovet vil jeg gjøre om og
om igjen. Det er
mennesker jeg møter som kan
si meg noe mer. Det de
tenker, det de føler. Det de
lever, det de ser. Det er
alt som kommer mot meg når jeg
snur og går min vei. Som vil
si meg hva jeg møter når jeg
ikke møter deg. Og når
alle stengsler hviler og jeg
slipper gleden til. Er det
du som står i porten å lyser
som en ild.
______________________________________________
Veien er lang å gå når din indre stemme kloner alt det myke som vil frem og visker om et annet hjem. For kort er tiden her på jord år vi fyller, år vi gror. Langt fra sult og nød og krig finnes evig vår og liv. Gravskrift ______________________________________________
Miljøforkjemperen du
viser det frem. Konflikter
og krig har
du skapt i ditt hjem. Vi
møtes så sjelden, du
krangler og sår fiendskap
mellom bror og søster som
var venner i går. Og
møtes å se og
arbeide sammen for det. Og
tro på det gode, det
er å gjøre noe. Å
skape konflikter hjelper
ingen på sikt. Å
se det beste, gjør
at man klarer det meste. Kampen
er vunnet når
du har seiret over ditt mørkeste jeg. Friheten
og gleden er funnet når
du viser det til meg. Er
du her for å veilede eller
villeder du oss med ditt rop. Rekk
ut hånden og
vis at du er klok.
______________________________________________
Vi eier det alt Vi søker den rette som vi ikke finner. Det lyser bak den neste sving.
Vi tror vi vet hva vi trenger, men det vi trenger er ingenting. Vi bærer med oss det lyse og det mørke. Vi viser det frem ved neste stopp. Vi møtes for å skape vinger og luften bærer oss nesten opp. Men det vi viser er det vi kjenner og det vi trenger er ingenting.
______________________________________________
Vær forsiktig lille barn Vær forsiktig lille barn Jorden er et fiskegarn. Først du svømmer fritt og vilt siden blir det nesten stilt. Vær forsiktig når du går det du sier, det du sår vokser frem og skaper spor. Ja, du skaper, ord for ord. Vær forsiktig når du ser det du vet er mer og mer. Alt du samler i din tid vil du se i neste liv. Vær forsiktig når du tror mer enn mange på vår Jord. Troen er din fødselsgave som vokser i Hans hage. Vær forsiktig når du vet at samlet er din kjærlighet mer enn alt du kan forstå. Ja, mer enn alt du håper på. Vær forsiktig menneskebarn kloden er et fiskegarn. Først du svømmer fritt og vilt siden blir det nesten stilt.
______________________________________________
Å velge veien I våre møter er det lyse og
mørke bilder. Is fra lys og til mørke. Is fra mørke og til lys. Skjør er isen vi skal trå. Mørk er veien vår å gå. I våre liv er det mørke og lyse bilder.
______________________________________________
Takk for livet mamma! I kjærlighets glede du møter en annen. Med håp om alt som vokser og gror. I en varm favn gir du deg hen til mannen. Og varmen strømmer mot livets jord. Alt liv starter slik nede i mollrik jord. Livet ble til ved din tanke. Livet ble til ved ditt ord. Møtet har skapt et nytt menneske. Som vokser i din kjærlighetsfavn. Det blåser og stormer her ute. Stopp ikke din kjærlighetstrang. Tålmodig kan du vente og lengte for en dag skal det skje. Et levende vakkert menneske skal smile mot deg og le. Om du er helt alene og din medskaper har gått. Usynlig hviler en hos deg og tørker din tåre bort. Når du en gang ser tilbake på det valget du gjorde da. Så stryker det varmt din panne Og hvisker det gikk jo bra. Takk for det livet du gav meg, for alt som jeg har fått se. For alle de gode venner, for kjærligheten du lever med. Stolt retter du nakken og kjenner den varmen som har fulgt fra den gang. Da du valgte å hedre livet og fødte din kjærlighets sang.
______________________________________________
Pengespill Pengespill er å holde deg for narr å redusere deg til et nummer i rekken. Pengespill er å se bort fra dine menneskelige kvaliteter å lokke deg til å loppe deg for en annen. Pengespill er drømmen om rikdom uten innhold å lure deg til å tro at du vinner. Pengespill er statens gale ansikt, avslørt og viser deg tilfeldighetens spill. Pengespill er et Gudløst samfunns dans rundt kalven og kan fortsette til alle har gått vill. Pengespill er ikke din forgylling og avsluttes til alle tider av den som selv vil. Pengespill er det som skaper avstand og gir ingen vekst til det du bærer på. Pengespill er Mørkets tunge gaver og tvinger deg fra det du kan oppnå. Pengespill er taperens falske glede og krydder til en hverdag som er grå. Pengespill er luftslott og intet annet det må du snart forstå!
______________________________________________
Møtet
En mild og varm vind berørte meg i natt. En hånd åpnet seg i min.
To klare øyne møtte blikket mitt. To mennesker på et og samme sted.
Jeg kneler og takker for den pust, som strøk meg i nattens klare luft.
Jeg kneler og visker stille ord, som bare den som elsker helt forstår.
Du kom og åpnet for oss to. Du kom og viste meg din ro.
Alt var til på dette sted! Alt som trengs for sjelens fred.
Å, hvilke farger som kom frem! Å, hvilken glede i mitt hjem!
______________________________________________
Din fred
Lykken er kommet til to mennesker på jord. Mann og kvinne har blitt far og mor.
Et navn har hun fått og vokser for hver dag, et naturens under, enestående i sitt slag.
Tenk å kunne gro fra nesten ingenting, til det vi nå ser, og frem i tiden inn.
Reisen har begynt og vi vil være med, kjærlighetens spor gir vår sjel Din fred.
______________________________________________
En skare med engler
Her virker en skare med engler! de stryker og steller forsiktig de små som livet sender til verden før de kan puste, se eller gå.
Her virker en skare med engler som knytter de livgivende ørsmå bånd mellom det som ikke virker og det som skal virke som.
Her virker en skare med engler som sendt fra et hemmelig sted, de lette bestemte hender gir oss andre hvile og fred.
Her virker en skare med engler! De ser det kanskje ikke selv, men vi som er innom en aften vi ser det hver kveld.
______________________________________________
Det gode humør skal man bevare til man dør, for det gode humør det er din åpne dør.
______________________________________________
Det ukjente nære
I min søken etter den ene møter jeg smil i timer så sene. Det gløder fra øyne mot det ukjente nære som finnes der ute, hvor kan du være?
Med all den varmen vi som mennesker kan gi så er det bare et tidsspørsmål før jeg kan si: Her er jeg og jeg skjønner nå at jeg fant tid til å vente; på en så myk, varm, snill og levende jente!
Og kjenne en slik sanslighet i møte med det ukjente nære! Det er som hun taler direkte til meg, sin kjære! Ja, jeg vet man kan bygge seg store slott og at vår evne til det, stadig blir overgått.
Men legger jeg det helt bort, så hadde jeg ikke skrevet disse ord og uttrykt slike tanker, som forteller litt om hvor jeg bor. Takk for ditt virtuelle kyss og din oppmerksomhet! Takk for smilet du viste i all beskjedenhet!
Kommer det ikke noe svar så er det greit! Jeg har opplevd deg og synes ikke det var feigt! Usynlig veves det bånd mellom mange mennesker. Ånd blir synliggjort i det du elsker.
Vi møtes nok en gang skal du se! Du og jeg er lovet det!
______________________________________________
Til en Prinsesse
Når en ridder taper sitt hjerte til den skjønne mø! Vil han kjempe for sin kjære og heller dø, enn å flykte fra de slag som han vet vil komme der han rider frem i rustning til den skjønne, fromme.
Når en ridder taper sitt hjerte til den skjønne mø! Kan han klare alt som kommer og heller dø, enn å sitte i sitt slott hvor han hersker selv når hans kvinne i det fjerne lever som en trell.
Når en ridder taper sitt hjerte til den skjønne mø! Vil han storme frem med lengsel og heller dø, enn å vandre på de stier han kjenner godt når en verden i det fjerne kan bli deres slott.
Når en ridder taper sitt hjerte til den skjønne mø! Da vet han hva hun vil og da trenger han ikke dø!
______________________________________________
Gleden
Det er da helt utrolig at du og jeg, to flotte mennesker sitter og ser hver vår vei.
Livet har brakt oss hastig frem, mennesker vi har møtt har vi forlatt igjen.
Det er godt vi ikke glemmer og stoppe opp, det er godt at vi kjenner at nok er nok.
Gleden ved å dele det som kommer imot. Gjør oss levende og varme og gir oss nytt mot.
Ingen skal fortelle hverken deg eller meg, at vi ikke har kjempet og funnet vår vei.
Ja, du smiler mot meg og jeg ler, gleden lyser fra ditt sinn så jeg også ser.
Kanskje er det vår tur til å finne en venn. Sannelig var det på tide ser deg kanskje igjen?
______________________________________________
Usynlig liv
En kort tid er vi gitt her på Jorden, før vi forsvinner i evighet. Drømmer og lengsler de lever, men mennesket blir støv, som vi vet.
Selv stener vi tråkker til marken og trærne som rundt oss gror. Vil finnes når vi har forsvunnet, ja, nesten helt uten et spor.
Er det da så merkelig at noen tviler på at Gud finnes til. Når alle de nære forsvinner og vi har gått oss helt vill.
Du ser kanskje det spirer, en plante som kommer igjen. Med røtter usynlig for øyet, finner den veien frem.
Kanskje skjer det samme med mennesket. Usynlig finnes et liv, som engang skal skinne i solen, og fjerne din store tvil.
Kanskje er livet her nede, kun som en vond drøm. Og døden gir oss livet tilbake, som en virkelig, virkelighets lønn.
Mange har vandret foran og mange skal følge på. Svaret på hva som venter, det vil vi en gang få.
Mens dager og netter følges, lever vi i vår drøm. Vokser vi frem fra Mørket, strever vi frem i vår søvn.
Sakte skapes det største, tålmodig det vokser og gror. Engang vil den kjempende ånd, vokse, ja, en gang bli stor.
______________________________________________
Copyright © De Lyse Tankers Forlag Norway
|