Forlagets startside

Om verket

Utgivelser

Foredrag

Forleggers skriv

Sannheten

Facebook

Brevet til B fra 1938

Tanker om VML

Opptredener

Musikk

Bestilling

Kontakt

Nedlasting

 

Nye dikt fra 1997 og frem til i dag.

Petter Musken

______________________________________________ 

 

 Avlat betalt

 

Du har ikke kreft

du bare selger,

avlaten som jeg tror

kjøper meg fri.

 

Du kunne fortalt meg

hva som gjelder,

kroppens behov,

ansvar og skyld.

 

Jeg betaler summen,

går inn til mitt bord

dekket av kreftens

elskovs retter.

 

Millioner er samlet,

avlat betalt.

Nå må jeg spise

min kreft fremkallende mat.

 

______________________________________________

 

 Budskapet

 

 Gud taler også i dag

hvis vi lytter i Hans Ånd.

Han har sendt oss Sitt Budskap

som hviler i din hånd.

 

Du har makt til å gjøre

det som trengs i din tid.

Lytt til stemmen fra det høye

den er nær i ditt liv.

 

Dine får søker vekk

fra de enger der du er.

Du må gjødsle din jord

du må pleie dine trær.

 

Nå er tiden for å virke

Herrens stemme er.

Du er kalt fra det høye

Hans budskap er her.

 

______________________________________________

 

 De gjør seg til like

 

De gjør seg til like

med den unge morder,

de velger å stille seg opp

som Gud.

 

Den preventive virkning

og rettferd fyldes,

er ord som fortrenger

det 5 bud.

 

Men det kunne vært meg,

jeg kunne falt,

ruset meg nok

til å gjøre noe galt.

  

Jeg forstår de mennesker

som krever et liv,

men Gud la de kjenne

den åpne tvil.

 

 Det liv som er borte

kommer aldri igjen,

men det liv som får leve,

det lever min venn.

 

______________________________________________

 

 Lydløse skrik

 

Hører du ikke de lydløse skrik

fra tusener av liv som forgår.

Du ligger i solen og stekes

å tror det er vår.

 

Fatter du ikke at livet

er skjørt som et sår.

Blør ved berøring

verker og svir når du går.

 

Bli spist eller spise

er valg noen har.

For de fleste er valget gitt

av skapningens far.

 

Alt som vil leve

skal dø en gang.

Livet er verdens

ensomste sang.

 

______________________________________________

 

 Den kjærlighetsløse tjener

 

 Han tjener ikke Gud

den gamle biskop.

Han tjener kun

sitt eget bud.

 

Han tjener ingen

den gamle biskop.

Han tror kun

det første bud.

 

Han vokter porten

den gamle biskop.

Han ser ikke,

er kun til skrud.

 

Han har glemt Guds Kjærlighet

den gamle biskop.

Men han vil forstå

når han møter Gud.

 

______________________________________________

 

 Det våres

 

 Mildt kom du meg i møte,

øyne som forstod.

Blygt blikket hvilte,

tanker om oss to.

 

Det våres i mitt indre,

det sildrer frem en bekk.

Det sprenger i mitt indre

en flom, sjeldent sett.

 

En vandring har mitt liv vært,

en vandring frem med håp.

En dag vi skulle møtes

og seile samme båt.

 

Forsiktig tar du mot meg,

en inderlig tanke, stor.

Forsiktig går jeg mot deg,

det våres på vår jord.

 

______________________________________________

 

 Din guddommelige stemme

 

Et nytt år har passert

det må du ha registrert?

Fikk du brukt det til noe godt?

Har ånd vunnet over kropp?

 

Hadde du noen tunge dager?

Ja, det er menneskelige plager.

Fikk du løftet blikket opp?

Eller har du bare sett hvor du har stått?

 

Har du hatt noen lyse tanker?

Har du kjent hvordan hjertet banker?

Har du smilt til noen slemme?

Har du brukt din guddommelige stemme?

 

______________________________________________

 

 En mor

 

Det barn vi velger å sette til verden

må aldri savne en mor.

Det valg har vi tatt da vi forenet med en annen,

skapte det mennesket hvor sjelen bor.

 

De første år av det nye livet

skal skape en trygghet som ingen kan bryte.

De første ”skritt” kan ingen fornye

hvis de ikke blir tatt med en mor.

 

”Tanter og onkler” skal vi tidsnok møte

når vi har fylt noen flere år.

”Tanter og onkler” er gode å møte

når barnet vet at det har en mor.

 

______________________________________________

 

 Det samme blikk

 

 To sjeler med det samme blikk.

Det åpne, varme som møter mitt.

 

En sjelden gave her på vår jord.

Det eneste sanne som setter spor.

 

Når Lyset streifer et annet sinn.

Har det fortalt: Velkommen inn!

 

Om Mørket skygger og gjør det kaldt.

Har dette blikket fortalt meg alt.

 

______________________________________________

 

 Englene gråter

 

 En engel har forlatt oss.

En engel har gått hjem.

Englene gråter

fra englenes hjem.

 

En engel skulle vise oss,

en vei å finne hjem.

Englene gråter

fra englenes hjem.

 

En engel har forlatt oss,

funnetveien hjem.

Nå står vi og gråter

ved engelens hjem.

 

______________________________________________

 

 Her inne

 

Nå blomstrer det der ute,

nå blomstrer det her inne.

 

Ditt vesens skapning springer ut

i farvestråler skjønne.

 

Vi møter deg på denne dag

og siden når du trenger.

 

Men snart du er en voksen mann

som ingen stengsler stenger.

 

For nå blomstrer det her inne,

nå blomstrer det der ute.

 

Og den som har sett denne prakt

kan ingen stenge inne. 

 

______________________________________________

 

Barnet

 

 Barn du roper mitt navn så blidt.

Men jeg kjenner deg jo bare så vidt.

Det gjør ingenting for et barn på to.

Åpenhet har ingen alder, kjære, det vet du jo.

 

Men faktisk så lukker vi oss mer og mer.

Når vi møter en slik åpenhet er det vi ser.

Ja, barnet vi kan lære mye av deg.

Og din alder gjør at du kan lære meg.

 

Takk for din glede, takk for ditt rop.

Takk for at jeg kjenner deg og av deg kan bli klok.

Så skåler vi for at det har blitt slik.

Og takker vår Skaper som har ført deg hit.

 

Og neste gang du roper mitt navn og ler.

Så lytter jeg ekstra for å forstå det du ser.

Og når jeg har åpnet mitt sinn for å se.

Så har min neste time startet, da vet jeg det.

 

______________________________________________

 

 En Guddommelig Pause

 

Vi gjør Gud for fjern i vår trøst og tro.

Gud er nærmere deg enn din høyere sko.

 

Når du fester den venstre til din ømme pot

Har den høyere alt tråkket på Hans venstre fot.

 

Når en kjærlig skapning som er deg så nær

blir tråkket på fra tidenes morgen av millioner tær.

 

Når Han dagelig har måttet skue i millioner av år.

at menneskene vandrer rundt som noen får.

 

Når englene fra Gud vil hjelpe her på Jord

og vi ikke svarer og gir faen der vi bor.

 

Ja, når selv Satan har forlatt denne jammerdal

og engler ber om førstehjelp i en himmelsk sal.

 

Når alt står i flammer og vi gråter og ler

og dansen rundt gullkalven byr på flere og flere.

 

Når svelget mellom Gud og dyret/oss er blitt så stort

at morgenrødmen minner Gud om en oppkloret pot.

 

Når villedning av alle har blitt til sannhets ord.

Og alt som før var hellig er feid under våre bord.

 

Når kultur for de mange har blitt til applaus og spill.

Og alt vi tar til takke med er matlaging med dill.

 

Da kan noen og enhver trenge en pause for en stund

forlate en mørk tunnel for en varm og himmelsk blund.

 

Møte alle elskede og venner på en gang.

Hvile i en himmel høy med litt himmelsk sang.

 

Det er da ikke vanskelig å forstå dette valg.

Hvis livet er en feiltagelse og vi er holdt for narr.

 

Ja, Gud gjør det gjerne, ta en pause nå.

Jeg kan gjerne bli en stjerne, hvis du vil ut å gå.

 

Vi må da skjønne at noen og enhver kan få nok.

Når Gud lenge har måttet skue, slik en fremmed flokk.

 

______________________________________________

 

 Jeg vil

  

Jeg vet at jeg trenger din nærhet

og dine ord.

Jeg skal lytte når du bruker det

mot noe jeg tror.

 

Jeg er også underveis,

jeg vil lære og se.

Jeg har heller ikke sett alt,

du vet jo det.

 

Jeg vil holde deg i storm

og i stille.

Jeg vil komme deg i møte,

fortell meg hva du ville.

 

Jeg elsker deg

og vil lære deg å kjenne.

Jeg vil varme deg

når vi er hjemme.

 

Jeg vil alt du vil,

hva mere vil du ha.

Jeg vil

og da går allting bra.

 

______________________________________________

 

 Journalistisk fallitt

 

 De skarpe hjerner, de skarpe penner

De skarpe taler, de skarpe tenner.

 

De harde hjerter, de harde ord.

De harde tanker, det harde kor.

 

De harde venner med deres harde penner.

I det daglige blad, vi er i deres daglige bad,

av sarkasme og sladder i et stinkende kladder.

 

De trykkes i tusen, returen gjør susen.

Nå sier vi stopp, nå er det nok!

 

Ta bladet fra hans munn, vis at du er sunn!

Valget er ditt, et journalistisk fallitt.

 

______________________________________________

 

 Midt i livet

 

 Lengselsfullt jeg møter blikket

fra en kvinne, ak så skjønn.

Hennes øyne stråler mot meg,

kroppen vugger som en bønn.

 

Dager, netter de er borte

når vårt møte finner sted.

Allting nå imot meg strømmer,

kropp og sjel kan finne fred.

 

Jeg har sett din ungdoms glede

og ditt voksne ansikts glød.

Jeg har møtt en kjærlig kvinne,

kan hende møter hun min kjærlighet.

 

______________________________________________

 

Mystiske kvinne

 

Mystiske kvinne fra høye nord.

Du lyttet så vakkert til mine ord.

Jeg lyttet jo selv til alt hva du sa.

Det lever nå i meg, så jeg har det bra.

 

Du tror jeg kan, så mye mer enn deg.

Men å sette mitt hjerte i brann, det var ikke meg.

Og gjennom en skog har jeg fulgt dine skritt.

En hånd og en stemme og ditt dype blikk.

 

Hvordan kan du tro jeg kan sove i natt?

Når du kunne vise meg din dyrebare skatt.

Hvordan kan du tro jeg kan falle til ro.

Når du har vist meg oss to.

 

Den pust vi nå kjenner kan gi oss nytt liv.

Det gamle vil falle som uttørket siv.

Det nye er tent og vil lyse og brenne

til vi har skjønt at vi er hjemme.

 

Det er kun en som kan lytte som du gjør.

Det er kun en som kan svare som han bør.

Mystiske kvinne fra høye nord.

Nå har du lest hva jeg tror.

 

______________________________________________

 

Optimistisk refusert

 

 Nok en gang skal Norge delta i Grand Prix.

Musikkens vårslepp i kameraderi.

 

Har du en vakker sang du ville delta med,

så glem det hele bruk sangen din et annet sted.

 

For i den største mønstring av populærmusikk,

er NRK fraværende med orkester til din hit.

 

Alt må være ferdig det er ingen hjelp å få.

De beste blir stengt ute de andre burde gå.

 

Ja, boikott denne mastodont av innavls keisermakt.

Bruk talentet ditt på andre som ikke viser slik forakt.

 

Kanskje kunne TV2 med kraft ta kampen opp,

å bruke litt ressurser der NRK sa stopp.

 

Det vi trenger er orkester og arrangør,

da ville norsk musikkliv blomstre som det bør.

 

For det er mange sanger som aldri møter deg.

Og vi er mange musikere som alltid får et nei.

 

Men vi gir ikke opp og vi tar ikke nei,

for mer enn et symptom på at vi er på vei.

 

______________________________________________

 

Po-eter

 

 Blikket hans fanget

de levende.

Smilet han husket,

viste han ikke.

Stemmen han brukte,

nådde ikke frem.

 

Men langsomt

reiste han seg.

Sakte kom han

oss i møte.

Han talte ikke

til oss.

Han tygde på ordene

til de døde.

 

______________________________________________

 

Påskemorgen

 

 Påskemorgen slukker ikke sorgen,

slukker ikke sorgen til evig tid.

 

Først må en kirke lære og virke

at ingen led for andres skyld.

 

Da vil vår kirke fylles til trengsel,

fylles til trengsel av ærlig savn.

 

Da vil vår kirke lære og virke

og de kan tale i Guds navn.

 

______________________________________________

 

Samarbeidets statsmenn

 

 Sure, bitre uten glede,

fremstår fordums statsmenn nå.

Da de hadde makten til å lede,

falt de for sitt eget grep og måtte gå.

 

Inn fra venstre og fra høyre

møttes unge, klare lys.

Viste samarbeidets glede.

Viser veien vi må gå.

 

Ettertenksomt kan vi se det,

at fra ånd kan bygges hus.

Alle må vi lære oss å leve med det.

Samarbeid som livets rus.

 

______________________________________________

 

Til min kjære

 

Det er en vei

 

Det er en vei vi skal gå vi to.

Det er en vei vi skal se.

Vi har prøvd den før med forsiktige skritt.

Og skal trå den igjen med vår tro.

 

Det er en vei som fører oss frem.

Det er en vei for oss to.

Vi har trådt den før med usikre skritt.

Men den vil lede oss frem til vårt bo.

 

Det er en vei som fører oss hjem.

Det er en vei vi skal gå.

Du har vandret et stykke med andre menn.

Og nå kan du trå den igjen.

 

Det er en vei min kjære.

Det er en vei for oss to.

Du og jeg skal møtes igjen.

Og sammen finne vår ro.

 

Det er en vei som venter på oss.

Det er en vei som er vår.

Du og jeg i en kjærlighets favn.

Det er blomstringens år.

 

Det er en vei som leder oss frem.

Det er en vei for oss to.

Når du og jeg har funnet den.

Er livet ment for oss to. 

 

______________________________________________

 

 Varmen

 

Det er smil og varme tårer

som har vist meg veien hjem.

Alt det jeg lovet vil jeg gjøre

om og om igjen.

 

Det er mennesker jeg møter

som kan si meg noe mer.

Det de tenker, det de føler.

Det de lever, det de ser.

 

Det er alt som kommer mot meg

når jeg snur og går min vei.

Som vil si meg hva jeg møter

når jeg ikke møter deg.

 

Og når alle stengsler hviler

og jeg slipper gleden til.

Er det du som står i porten

å lyser som en ild.

 

______________________________________________

 

 Veien er lang å gå

 

 Men det er fjernt i vårens toner

når din indre stemme kloner

alt det myke som vil frem

og visker om et annet hjem.

 

For kort er tiden her på jord

år vi fyller, år vi gror.

Langt fra sult og nød og krig

finnes evig vår og liv.

                                                                                       Gravskrift

______________________________________________

 

 Miljøforkjemperen

 

 Verden fryser,

du viser det frem.

Konflikter og krig

har du skapt i ditt hjem.

 

Vi møtes så sjelden,

du krangler og sår

fiendskap mellom bror og søster

som var venner i går.

 

Og møtes å se

og arbeide sammen for det.

Og tro på det gode,

det er å gjøre noe.

 

Å skape konflikter

hjelper ingen på sikt.

Å se det beste,

gjør at man klarer det meste.

 

Kampen er vunnet

når du har seiret over ditt mørkeste jeg.

Friheten og gleden er funnet

når du viser det til meg.

 

Er du her for å veilede

eller villeder du oss med ditt rop.

Rekk ut hånden

og vis at du er klok.

 

______________________________________________

 

Vi eier det alt

 

Vi søker den rette

som vi ikke finner.

Det lyser bak den neste sving.

 

Vi tror vi vet hva vi trenger,

men det vi trenger

er ingenting.

 

Vi bærer med oss

det lyse og det mørke.

Vi viser det frem ved neste stopp.

 

Vi møtes for å skape vinger

og luften bærer oss

nesten opp.

 

Men det vi viser

er det vi kjenner

og det vi trenger

er ingenting.

 

______________________________________________

 

Vær forsiktig lille barn

  

Vær forsiktig lille barn

Jorden er et fiskegarn.

Først du svømmer fritt og vilt

siden blir det nesten stilt.

 

Vær forsiktig når du går

det du sier, det du sår

vokser frem og skaper spor.

Ja, du skaper, ord for ord.

 

Vær forsiktig når du ser

det du vet er mer og mer.

Alt du samler i din tid

vil du se i neste liv.

 

Vær forsiktig når du tror

mer enn mange på vår Jord.

Troen er din fødselsgave

som vokser i Hans hage.

 

Vær forsiktig når du vet

at samlet er din kjærlighet

mer enn alt du kan forstå.

Ja, mer enn alt du håper på.

 

Vær forsiktig menneskebarn

kloden er et fiskegarn.

Først du svømmer fritt og vilt

siden blir det nesten stilt.

 

______________________________________________

 

Å velge veien

 

 I livet er det lyse og mørke sider.

I våre møter er det lyse og mørke bilder.

 

Is fra lys og til mørke.

Is fra mørke og til lys.

 

Skjør er isen vi skal trå.

Mørk er veien vår å gå.

 

I våre liv er det mørke og lyse bilder.

 

______________________________________________

 

Takk for livet mamma!

 

I kjærlighets glede

du møter en annen.

Med håp om alt

som vokser og gror.

 

I en varm favn

gir du deg hen til mannen.

Og varmen strømmer

mot livets jord.

 

Alt liv starter slik

nede i mollrik jord.

Livet ble til ved din tanke.

Livet ble til ved ditt ord.

 

Møtet har skapt et nytt menneske.

Som vokser i din kjærlighetsfavn.

Det blåser og stormer her ute.

Stopp ikke din kjærlighetstrang.

 

Tålmodig kan du vente og lengte

for en dag skal det skje.

Et levende vakkert menneske

skal smile mot deg og le.

 

Om du er helt alene

og din medskaper har gått.

Usynlig hviler en hos deg

og tørker din tåre bort.

 

Når du en gang ser tilbake

på det valget du gjorde da.

Så stryker det varmt din panne

Og hvisker det gikk jo bra.

 

Takk for det livet du gav meg,

for alt som jeg har fått se.

For alle de gode venner,

for kjærligheten du lever med.

 

Stolt retter du nakken og kjenner

den varmen som har fulgt fra den gang.

Da du valgte å hedre livet

og fødte din kjærlighets sang.

 

______________________________________________

 

Pengespill

 

Pengespill

er å holde deg for narr

å redusere deg

til et nummer i rekken.

 

Pengespill

er å se bort fra dine menneskelige kvaliteter

å lokke deg

til å loppe deg for en annen.

 

Pengespill

er drømmen om rikdom uten innhold

å lure deg

til å tro at du vinner.

 

Pengespill

er statens gale ansikt, avslørt

og viser deg

tilfeldighetens spill.

 

Pengespill

er et Gudløst samfunns dans rundt kalven

og kan fortsette

til alle har gått vill.

 

Pengespill

er ikke din forgylling

og avsluttes

til alle tider av den som selv vil.

 

Pengespill

er det som skaper avstand

og gir ingen vekst

til det du bærer på.

 

Pengespill

er Mørkets tunge gaver

og tvinger deg

fra det du kan oppnå.

 

Pengespill

er taperens falske glede

og krydder

til en hverdag som er grå.

 

Pengespill

er luftslott

og intet annet

det må du snart forstå!

 

______________________________________________

 

Møtet

 

En mild og varm vind berørte meg i natt.

En hånd åpnet seg i min.


To klare øyne møtte blikket mitt.

To mennesker på et og samme sted.


Jeg kneler og takker for den pust,

som strøk meg i nattens klare luft.


Jeg kneler og visker stille ord,

som bare den som elsker helt forstår.


Du kom og åpnet for oss to.

Du kom og viste meg din ro.


Alt var til på dette sted!

Alt som trengs for sjelens fred.


Å, hvilke farger som kom frem!

Å, hvilken glede i mitt hjem!

 

______________________________________________

 

Din fred

 

Lykken er kommet

til to mennesker på jord.

Mann og kvinne

har blitt far og mor.

 

Et navn har hun fått

og vokser for hver dag,

et naturens under,

enestående i sitt slag.

 

Tenk å kunne gro

fra nesten ingenting,

til det vi nå ser,

og frem i tiden inn.

 

Reisen har begynt

og vi vil være med,

kjærlighetens spor

gir vår sjel Din fred.

 

______________________________________________

 

En skare med engler

 

Her virker en skare med engler!

de stryker og steller forsiktig de små

som livet sender til verden

før de kan puste, se eller gå.

 

Her virker en skare med engler

som knytter de livgivende ørsmå bånd

mellom det som ikke virker

og det som skal virke som.

 

Her virker en skare med engler

som sendt fra et hemmelig sted,

de lette bestemte hender

gir oss andre hvile og fred.

 

Her virker en skare med engler!

De ser det kanskje ikke selv,

men vi som er innom en aften

vi ser det hver kveld.

 

______________________________________________

 

Det gode humør

skal man bevare til man dør,

for det gode humør

det er din åpne dør.

 

______________________________________________

 

Det ukjente nære

 

I min søken etter den ene

møter jeg smil i timer så sene.

Det gløder fra øyne mot det ukjente nære

som finnes der ute, hvor kan du være?

 

Med all den varmen vi som mennesker kan gi

så er det bare et tidsspørsmål før jeg kan si:

Her er jeg og jeg skjønner nå at jeg fant tid til å vente;

på en så myk, varm, snill og levende jente!

 

Og kjenne en slik sanslighet i møte med det ukjente nære!

Det er som hun taler direkte til meg, sin kjære!

Ja, jeg vet man kan bygge seg store slott

og at vår evne til det, stadig blir overgått.

 

Men legger jeg det helt bort, så hadde jeg ikke skrevet disse ord

og uttrykt slike tanker, som forteller litt om hvor jeg bor.

Takk for ditt virtuelle kyss og din oppmerksomhet!

Takk for smilet du viste i all beskjedenhet!

 

Kommer det ikke noe svar så er det greit!

Jeg har opplevd deg og synes ikke det var feigt!

Usynlig veves det bånd mellom mange mennesker.

Ånd blir synliggjort i det du elsker.

 

Vi møtes nok en gang skal du se!

Du og jeg er lovet det!

 

______________________________________________

 

Til en Prinsesse

 

Når en ridder taper sitt hjerte

til den skjønne mø!

Vil han kjempe for sin kjære

og heller dø,

enn å flykte fra de slag

som han vet vil komme

der han rider frem i rustning

til den skjønne, fromme.

 

Når en ridder taper sitt hjerte

til den skjønne mø!

Kan han klare alt som kommer

og heller dø,

enn å sitte i sitt slott

hvor han hersker selv

når hans kvinne i det fjerne

lever som en trell.

 

Når en ridder taper sitt hjerte

til den skjønne mø!

Vil han storme frem med lengsel

og heller dø,

enn å vandre på de stier

han kjenner godt

når en verden i det fjerne

kan bli deres slott.

 

Når en ridder taper sitt hjerte

til den skjønne mø!

Da vet han hva hun vil

og da trenger han ikke dø!

 

______________________________________________

 

Gleden

 

Det er da helt utrolig

at du og jeg,

to flotte mennesker

sitter og ser hver vår vei.

 

Livet har brakt oss

hastig frem,

mennesker vi har møtt

har vi forlatt igjen.

 

Det er godt vi ikke glemmer

og stoppe opp,

det er godt at vi kjenner

at nok er nok.

 

Gleden ved å dele

det som kommer imot.

Gjør oss levende og varme

og gir oss nytt mot.

 

Ingen skal fortelle

hverken deg eller meg,

at vi ikke har kjempet

og funnet vår vei.

 

Ja, du smiler mot meg

og jeg ler,

gleden lyser fra ditt sinn

så jeg også ser.

 

Kanskje er det vår tur

til å finne en venn.

Sannelig var det på tide

ser deg kanskje igjen?

 

______________________________________________

 

Usynlig liv

 

En kort tid er vi gitt her på Jorden,

før vi forsvinner i evighet.

Drømmer og lengsler de lever,

men mennesket blir støv, som vi vet.

 

Selv stener vi tråkker til marken

og trærne som rundt oss gror.

Vil finnes når vi har forsvunnet,

ja, nesten helt uten et spor.

 

Er det da så merkelig at noen

tviler på at Gud finnes til.

Når alle de nære forsvinner

og vi har gått oss helt vill.

 

Du ser kanskje det spirer,

en plante som kommer igjen.

Med røtter usynlig for øyet,

finner den veien frem.

 

Kanskje skjer det samme med mennesket.

Usynlig finnes et liv,

som engang skal skinne i solen,

og fjerne din store tvil.

 

Kanskje er livet her nede,

kun som en vond drøm.

Og døden gir oss livet tilbake,

som en virkelig, virkelighets lønn.

 

Mange har vandret foran

og mange skal følge på.

Svaret på hva som venter,

det vil vi en gang få.

 

Mens dager og netter følges,

lever vi i vår drøm.

Vokser vi frem fra Mørket,

strever vi frem i vår søvn.

 

Sakte skapes det største,

tålmodig det vokser og gror.

Engang vil den kjempende ånd,

vokse, ja, en gang bli stor.

 

______________________________________________

 

 

 

 

 

 

Copyright ©

De Lyse Tankers Forlag

Norway