Forlagets startside

Om verket

Utgivelser

Foredrag

Forleggers skriv

Sannheten

Facebook

Brevet til B fra 1938

Tanker om VML

Opptredener

Musikk

Bestilling

Kontakt

Nedlasting

 

 

 

 

 

 

Petter Musken leser Ignatius Loyola sin tale

fra boken "Forsoningslæren og snarveien"

 

______________________________________________

 

Den kristne kirke er den som egentlig er skyld i kaoset vi opplever i Europa.

 

Folk flest og derfor også våre politikere vurderer verden helt fysisk, det vil si ser man mennesker som lider, ønsker man å hjelpe. Forskjellen på politikere og folk flest er at politikerne er godt betalte for ikke å gjøre et fysisk arbeide, men å teoretisere over hvordan samfunnet er og hvordan de ønsker at det skal være. Folk flest utfører den fysiske forandringen og utviklingen av samfunnet. Dette gjør at folk flest lever i en nærmere kontakt med den fysiske virkeligheten, mens politikere lever av og med å teoretisere samfunnet. Så til overskriften. Biskoper og prester er de som skal fortelle oss om den åndelige virkeligheten bak den fysiske. Gjennom deres tro og overbevisning skal de forklare for oss andre den åndelige bakgrunnen for livene vi lever. De skal bruke det som er forklart av tidligere tiders tenkere innenfor religionen. Men har de egentlig en slik kunnskap? Og hvis det finnes en slik kunnskap basert på tro og sammenheng, er de interessert i den? Svaret på det må bli et nei! For ca. 100 år siden ble det utgitt en åpenbaring som var spesielt rettet til den kristne kirke, fordi denne ble til i vår del av verden, i Europa. Her forklares det at selv om mennesket er voksene i fysisk forstand kan det være en enorm forskjell på mennesker i åndelig forstand. Grunnen til det baserer seg på den teorien som sier at menneskeånden utvikler seg over lang til gjennom å inkarnere = gjenfødes i våre nyskapte kropper over lang tid, ja, faktisk millioner av år og det forklares samtidig at ca. 85 prosent av Jordas innbyggere er besjelet av unge ånder, altså ånder som ikke har hatt mange inkarnasjoner. I dette året 2019 skal vi passere 7,71 milliarder og når da ca. 6,55 milliarder mennesker er besjelet med unge ånder så sier det seg selv at å forflytte enorme menneskemengder, hvor de er inkarnert av Gud i omgivelser som er tilpasset deres evner og utvikling, så blir det kaos i verden. Så til skyldspørsmålet hverken folk flest eller politikerne er de store synderne her, men derimot kirkens folk som ikke tok i mot åpenbaringen "Vandre mot Lyset!" i sin tid og som i vår tid har ført til at kirkene tømmes for folk og at de geistlige ikke gir folk flest eller politikerne den veiledning som vi/de trenger. Men budskapet "Vandrer mot Lyset!" blir sakte kjent og gjenkjent og du kan fritt lese det her: https://www.thelight.net/vandremotlyset.pdf

 

______________________________________________

 

Nå må dere kristne våkne!

 

At det er mulig å ha så mange bevisstløse mennesker innen for kirken, skal dere ikke snart våkne og og møte verden ærlig uten all overtroen og hykleriet. Gang på gang nekter det å erkjenne de åpenbare sannheter, at dere ikke er kjøpt fri fra synd gjennom troen på at Gud ofret sin sønn, dere er jo ikke normale! Hvilken far eller mor ville la sin sønn eller datter lide for andre og hvem vil ønske at en annen skulle lide for meg! Og dere som tror at Gud har skapte jordelivet, hvordan kan dere mene at en kjærlig far ville gi sine barn all den lidelsen som har vært, som er og som skal komme! Dere er virkelig bevisstløse og særlig når sannheten lyser dere rett i ansiktet! Sannheten er: At Gud har skapt vår ånd, som for en tid er knyttet til de fysiske kroppene som for lang tid siden ble skapt av Guds ulydige barn, som gjennom sitt møte med Mørket falt for det. Altså det jordiske lidelsesfulle livet vi lever er en konsekvens av at vi alle har en fri vilje, Gud tvang derfor ikke sine ulydige barn tilbake, men advarte dem gang på gang. De valgte å fortsette sitt liv i Mørket og skapte etterhvert de første primitive vesenene som ble våre forfedre, hvor vi gjennom millioner av år har utviklet oss frem til der vi står i dag. Gjennom den gaven Gud gav ved å åndeliggjøre oss, vil vi alle etter lang tid finne veien til Guds Rike.  Men ikke som kirken ennå forfekter, troen på et syndeoffer. Alt dette og mye mer blir forklart oss i budskapet "Vandre mot Lyset!" Les og bli opplyst :-)

 

______________________________________________

 

En ny åpenbaring

 

Over to tusenår har gått siden han som er bakgrunnen for kristendommens oppstående vandret her på Jorden. To tusen år med forsøk på å forstå alt som skjedde den gang og hva det betyr for oss i dag. At denne personen var veldig spesiell er det vel ingen tvil om, at svært få forstod ham den gang er også en kjensgjerning, spørsmål mitt er om de kristne i dag forstår ham og hva han kom hit for. Ja, kjærlighets evangeliet kom ganske tydelig frem den gang og er ennå synlig, men alt det andre som treenighet, jomfrufødsel, oppvekking av lik som var i ferd med å gå i oppløsning, gå på vannet, metting av fem tusen med noen få fisk, for ikke å snakke om den største løgnen av dem alle, Forsoningslæren. Oppfunnet av Paulus med sin jødiske bakgrunn hvor sonoffer var veldig vanlig på Jesu tid. Det verste er at en rekke personligheter opp gjennom tiden har prøvd å korrigere disse feilene og andre, og har blitt bekjempet av de kristne. Det samme skjer i dag, det hittil siste forsøket ble utgitt som bok for snart hundre år siden og møter den samme uforstand som tidligere. Overtro og eventyr er ennå i dag det som for en stor del kjennetegner kristendommen. Det blir stadig flere som derfor tar avstand fra kristendommen og enten melder seg ut av den eller bare ikke møter opp. Kirken er i ferd med å bli et hus uten medlemmer, mange er medlemmer av gammel vane uten å ha et nært forhold til inneholdet i troen. Nå har menneskeheten fått tilgang til en rekke sannheter gjennom en ny åpenbaring som heter «Vandre mot Lyset!» tilgjengelig for gratis nedlasting her: www.thelight.net/vandremotlyset.pdf

Her www.thelight.net/sannheten.htm kan man lese en kortversjon av verdenshistorien, skrevet med et språk som også et barn kan forstå. Arbeidet med å tilgjengelig gjøre budskapet startet i 1857 og som følge av det kom det en oppblomstring innenfor parapsykologi, hvor en rekke samfunn oppstod som følge av den kontakten personligheter fra den åndelige, for oss usynlige verden hadde med de såkalte spiritister her på Jorden. Mange forsøk ble gjort på å lede de jordiske medier inn på den rette vei og de gav stor hjelp til å lede jordbundne ånder tilbake til dere himmelske hjem, men de fant ingen medier som fullt og helt lot seg lede av sannheten. Etter ca. femti år fant de en liten gruppe i Danmark som viste seg egnet til det viktige arbeidet og over ca. fem år ble budskapet VML formidlet og skrevet ned. Nå er det tilgjengelig på en rekke språk også norsk, utgitt i 2010, nitti år etter den danske utgivelsen. Verket fortjener virkelig et større publikum og med glede deler jeg kunnskapen om at det finnes til alle sannhetsøkende mennesker.

 

______________________________________________

 

Sannheten om jordelivet

 

Det er stor skam at den norske kirke nekter å fornye seg og forteller sannheten om menneskets oppstående og utvikling. I gjennom hele historien har Guds utsendinger prøvd å formidle disse sannheter, men av forskjellige grunner har de i større eller mindre grad lyktes i sitt arbeide. Og tro på at en kjærlighetsfull Gud har skapt det helvete vi lever i, er en forbrytelse mot Gud og mot menneskeheten. Uansett hvordan troende mennesker formidler at Gud er jordelivets opphavsmann vil dette være en løgn. Gud har gitt alle sine skapninger fri vilje slik at de selv skal kunne skille mellom rett og galt. Uten en fri vilje ville Guds skapninger for alltid vært som barn, uten mulighet til å bli voksne. Noen av Guds førsteskapte valgte feil og frigjorde den lavere del av virkeligheten/"Mørket" som i kontakt med kimer skapt av Gud, levendegjorde Jordens "Mørkeliv", den fysiske delen av virkeligheten som vi er endel av. Dette er hverken Guds vilje eller skyld, men ble for de Eldste, Guds førsteskapte vesener en konsekvens av den fri viljens mulighet. Gud skaper kun av "Lyset" den åndelig virkeligheten som ikke går til grunne, men eksisterer evig. Den virkeligheten som vi går til gjennom døden, den fysiske død hvor vårt åndelegeme frigjøres fra den lavere del av virkeligheten, kroppen og jordelivet. Først når dette formidles til menneskeheten vil menneskets lengsel etter sannhet stilles og fortidens overtro vil vike for de evige sannheter som Guds utsendte medarbeidere har formidlet i åpenbaringen "Vandre mot Lyset!". Et verk som ikke finner sin like noe sted. For første gang i verdenshistorien kan alle som vil det studere de evige sannheter og forlate den gamle overtro som ennå formidles av mennesker her på Jorden som kaller seg Guds tjenere. Som voksne har de glemt å lytte og lære, stivnet i to tusen år gammel overtro. Måtte de bare skynde seg å våkne mens de lever her ellers blir deres oppvåkning i åndeverdenen en stor skuffelse for dem. Kjære Guds tjenere gjør noe nå!

 

______________________________________________

 

Tanken på at noen i kirken en gang vil stå frem

 

Jeg tror stadig på at kirkens tjenere kan gjøre noe hvis de våger å tre frem for sine meningheter og tale åpent og uredd om hvilken fantastisk gave menneskeheten har fått gjennom budskapet "Vandre mot Lyset!". Denne personen eller de som gjør dette vil kunne skape en fornyet interesse for Kristendommen og mange som i dag ikke har noe nært forhold til kirken vil bruke sin tanke og vilje til å støtte den eller disse personene. Det er i dagens mediemangfold langt lettere å komme ut med sine tanker, selv om de i første omgang ikke blir synlige i de store mediebedrifter. Så lenge vi lever her på Jorden må vi aldri gi opp og støtte våre medmennesker frem til en klarere og sannere forståelse av virkeligheten!

 

______________________________________________

 

Til uvitende prester og biskoper tilegnet

 

Tenk at det ennå i dag finnes prester og biskoper som tror på 2 tusen år gammel overtro! Som ikke skjønner og skiller mellom troen på Gud og overtroen som oppstandelse og andre fysiske merkverdigheter! At de ikke skjønner noe så enkelt som at en kjærlig Gud ikke ønsket eller ønsker at mennesket skal leve i materien/Mørket, men da Hans førsteskapte barn valgte det, var og er Han bundet av den frie viljen og derfor ikke kan eller kunne stoppe sine barns utfoldelse av sin skapertrang. Sannhetens Gud skaper bare det evige og udødelige, vår ånd og den åndelige verden. Sannhetens Gud er ikke skaperen av menneskets kjødelige legeme! Når er det på tide at kirkens tjenere lytter til Guds stemme, der den utfolder seg, i snart hundre år har åpenbaringen "Vandre mot Lyset!" eksistert og forklart hva som er grunnen til at mennesket lever i denne lidelsens verden. Som en flokk uvitene dyr forsøker kirkens ledere, å lede mennesket på deres tornefulle vandring mot Guds Rike, slik trenger det ikke å være! Nå er det på tide å kaste av seg fortidens skitne kledning, som skjuler og tilslører sannheten! Fortell mennesket at det har to skapere, de falne som skapte de første primitive menneskene og vår ånds skaper, Gud som ikke avbryter sine barn frie vilje, men støtter mennesket og menneskets skapere på mange forskjellige måter, som ikke begrenser den frie viljen, som vi er nødt til å ha for å vokse inn i en åndelig verden!

 

______________________________________________

 

Menneskets kropper er ikke skapt av Gud

 

Ja, våre kropper kan virke som noen fantastiske skapeverk, der vi i barndom og ungdom utforsker våre krefter. Men etter som årene går ser vi hvor skrøpelige de egentlig er når sykdommene og forfallet setter inn. Etter passerte åttiår dør de fleste mennesker og mange lenge før dette. Når man med et ærlig blikk ser seg rundt i verden på det helvete som mange mennesker lever i, med sykdommer, krig og sult også allikevel kaller dette Guds skapeverk, så kan man lure på hvilken ondskapsfull Gud vi har? Er det noe rart at mennesket mister troen på Kristendommens gud, som etter deres tro har skapt våre sårbare legemer! Hvor lite de kjenner sannheten, kirkens tjenere, de tror de tjener Gud der de forkynner kjødets oppstandelse! Men våre kropper er ikke skapt av Gud! Gud skaper kun det det uforgjengelige åndelige! Det fysiske forgjengelige er dårlige etterligninger av det åndelige udødelige, livskim fruktbargjort av det fysiske lavtstående, hvor menneskets forfedre ble skapt av falne barn av Gud. Utviklingen frem til i dag viser åndens påvirkning av det fysiske lavtstående, der mennesket i dag fremstår langt vakrere enn våre forfedre.

 

______________________________________________

 

Kirkens overtro er ingen tro

 

Menneskeheten lever i en verden full av lidelser og død. Viruser og bakterier skaper kaos i våre kropper og hver dag sulter og drepes tusenvis av mennesker på Jorden, i kriger og ulykker. Dette kaller kirken Guds skaperverk! Tanken på at dette er noe som en Gud skulle ha skapt gjør at et klarttenkende mennesker tar avstand fra etablerte trosformer. Det ikke noe rart at mennesker mister troen på kirkens Gud som etter deres oppfatning har skapt våre dødelige, sårbare kropper og den verden vi lever i. Hvor lite de kjenner sannheten, disse kirkens tjenere, de tror de tjener Gud, der de forkynner kjødets oppstandelse! Men våre fysiske kropper er ikke skapt av noen guddom, Gud skaper kun av det uforgjengelige, åndelige og usynlige! Frem til kirkens tjenere forstår dette og formidler det til mennesker, har kirken utspilt sin rolle som et samlingsted for sannhet og tilbedelse av Gud.

En viktig årsak til at kirkens tjenere formidler sine usannheter er at vi ikke evner å se ut over det fysiske jordiske, kirken skapte sitt eget bilde av Gud, hvor det vi ser og kan ta på er det mest håndfaste og sanne for et menneske som egentlig ikke tror på annet enn det det ser. Så kirkens tro er egentlig ikke noen tro, men kun en samling av oppfattelser ut i fra det vi fysisk sanser. Kirkens tro er derfor sterkt knyttet til det sanselige fordi det var lett for mennesker å forstå. Som f.eks. når Jesu legeme ikke lenger befant seg i graven, det ble til en fysisk oppstandelse, i stedet for å tenke seg at legemet var fjernet fra graven av noen andre enn Gud og at den skikkelsen som Maria og disiplene senere så var en fysisk skikkelse og ikke et åndsvesen. Troen i kristendommen baserer seg hele tiden på den fysiske virkeligheten og ikke en åndelig og blir derfor feil!

De blander sammen Himmelen og Jordens skaper og i det ligger jo innbakt oppfattelsen at de skikkelsene som lever på Jorden også lever i Himmelen. Det åndelige mangler helt!

 

______________________________________________

 

Refleksjoner over tilværelsen

 

Det finnes teorier og forslag til forklaringer på det meste. Når det gjelder tankene om det at det finnes en åndelig verden er det også der presentert en rekke forklaringer som baserer seg på tro og tro er som kjent noe man ikke vet, men kan tro. Det er kun med tro jeg kan basere min oppfatning av en oversanselig verden, for som jeg sier det, den er over det sanslige og kan derfor ikke baseres på mine fem sanser. I og med at jeg kan tro på det ene eller det andre så vil jeg som den jeg er, tro på noe som ligger så nært som mulig til det jeg erfarer som menneske på Jorden. For meg er det helt naturlig å ta utgangspunkt i det livet jeg nå lever og de erfaringene jeg har gjort. Logikk og sammenheng er viktige veivisere som menneske her på Jorden, jeg vil derfor i mine refleksjoner bruke de samme veivisere i mitt forsøk på å forklare vår tilværelse.

Som alle nåværende og tidligere levde mennesker har jeg ikke ”sugd” alt det jeg skriver om her ”fra eget bryst”. Det finnes en rekke kilder til oppfatninger om tilværelsen. Min hovedkilde har vært et bok som jeg mener kommer nærmest en sannferdig fortelling om menneskets åndelige bakgrunn. Det jeg først vil berøre er jordelivet sett i forhold til et eventuelt liv i en oversanselig verden.

Du tenker kanskje at du har det bra her på Jorden, selv om du vet at millioner av mennesker lever i fattigdom og nød. Du nyter kanskje en ferie langt borte, mens andre kjemper for det daglige brød i en slum som de aldri har vært utenfor. Det er også mange som har det bra her på Jorden, i hvert fall tror de det, da de ikke kjenner til en bedre tilværelse. Og slik er det også egentlig for meg, da jeg kan forestille meg at også du og jeg kan ha det bedre på samme måten som vi vet at millioner av mennesker fortjener et bedre liv. Ja, for også vi i vår ”trygge verden” kan møte kaos og lidelse enten ved tap av arbeid, gjennom sykdom, ulykke eller drap og plutselig er ikke verden så god og trygg lenger. I min tro er det derfor ikke vanskelig å oppleve jordelivet som et liv i mørket uansett hvor sterkt sola skinner og hvor mye mat jeg har på bordet. Jeg ser for meg jordelivet som et opphold i en mørk tunnel hvor vi har vendt oss til tilværelsen i mørket. Tunnelens størrelse, lengde er det samme som tiden vi lever. Når vi kommer ut av tunnelen ved vår død så ser vi hele sammenhengen og ser at det sanne livet har vært stengt for vår innsikt fordi vi har befunnet oss i en begrenset verden uten kontakt med klarheten og lyset utenfor i den oversanselige verden.

At noe ikke er virkelig fordi vi ikke kan se det, vet vi som lever i dag ikke bestandig stemmer. I vår tidsalder av kommunikasjon gjennom trådløse medier har vi erfaring med at ikke alt som er virkelig kan sees og vi burde da som vår tids menneske ha lettere for å tenke oss at det kan finnes en verden usynlig for våre fem sanser. Menneskets evne til tenkning gjør oss også veldig spesielle som skapninger her på Jorden. Ved vår tenkeevne kan vi sette sammen alt mulig, fra en indre tankerekke til de mest fantastiske maskiner. Vi har gjennom vår tenkeevne hevet oss over det jordiske mørkeliv i mange sammenhenger. Vi må fremdeles spise, sove og hvile, men vi glemmer det ofte eller utsetter det i det lengste fordi vi bruker vår tenkeevne til å plassere vår oppmerksomhet på andre ting og steder. Vi er en skapning satt sammen av det fysiske og det åndelige. Det fysiske har ofte overtaket da det er det mest håndgripelige, men vi kan bruke vår tanke og vilje evne til å begrense den fysiske utfoldelse som hos de ikketenkende dyrene kommer øyeblikkelig til uttrykk. Et dyr handler automatisk slik det er gitt evne til gjennom sin fysikk og genetiske arv.

Det er lett å la seg blende gjennom hverdagens strev. Timene vi har til disposisjon er like for alle, men måten vi bruker dem på gir oss forskjellige opplevelser. Mange av oss jobber hardt det meste av dagen, i større eller mindre utstrekning med kropp eller hjerne. De resterende timene av døgnet spiser, sover og hviler vi i tillegg til at vi har noen få timer til bruk sammen med familien, venner eller helt alene.

I den verden vi befinner oss i dag er det rart at det fremdeles finnes mange som tror på fortidens eventyr om Gud og det oversanselige. Nettopp med den innsikten et moderne menneske kan ha i all verdens kunnskap burde det være lettere trosmessig for oss å plassere mennesket i skaperverket. Noen av tidligere tiders mennesker oppfattet jordelivet på samme måte som skissert over som et liv i en mørkets verden, hvor vi sakte gjennom mange jordeliv utvikler oss til tankerike og viljesterke lysvesener som legger mørkeverden bak oss. I og med at vi lever i en begrenset verden så vil også vårt sanne jeg, ånden ikke komme så klart til uttrykk som i en oversanselig åndelig verden. Jeg vil sammenligne det med at vi tar på oss en ukomfortabel drakt eller rustning som begrenser vårt synsfelt, uttrykk og personlighet. Så tenk deg menneskene i disse draktene i en mørk tunnel så ser du litt av hvordan jeg oppfatter jordelivet.

Men hvorfor lever vi slik hvis det finnes en bedre verden? Da vil jeg ta utgangspunkt i hvordan Jordelivet kan splitte familier som en gang levde tett sammen. La oss si at livet i en oversanselig verden var på samme måte slik en familie som levde tett sammen har det, men barna der var ikke blitt voksne vesener i innsikt om hvordan verden fungerer. Gud måtte derfor sette dem på en prøve slik at de kunne fortsette sin utvikling. Gud fortalte alle sammen at han blant dem ville velge ut noen som skulle lede nye barn Han skulle skape, men Han sa ikke hvem Han skulle velge. Det var prøven Han satte dem på og noen av dem falt, de fikk hovmodige tanker og satte seg selv over de andre og forlot familien og ventet utålmodig på at Gud skulle skape de nye vesenene, men Gud som så dere fall kunne ikke la disse oppdra de nye barna og ba dem om å vende tilbake og være tålmodig til Han hadde valgt noen til oppdragere og ledere for de nye skapningene. Gjennom lang tid var de borte fra hjemmet og de ville ikke komme tilbake og prøvde selv å skape åndelige vesener, men det klarte de ikke. Men fysiske vesener i en fysisk verden som Jorden da var blitt, det klarte de å skape og våre primitive forfedre så dagens lys her på Jorda.

Hele dette hendelsesforløpet som jeg her har skissert veldig enkelt kan man i mer detaljert form lese i en annen bok. Grunnen til at jeg nevner det her er at den samme uenighet mellom foreldre og barn kan vi oppleve her på Jorden, selvfølgelig i mindre målestokk. For meg er derfor verden delt i to, den åndelige sanne, uendelige evige og den fysiske ufullkomne, begrensede og midletidige som vi mennesker lever i. Se deg rundt da menneske ser du ikke hvor elendig verden er, du kan da ikke tro at en kjærlig Gud har ønsket oss dette. Slik at det blir bare to valg, enten så finnes det ikke noen gud ellers så er sannheten det jeg har skissert her.

 

______________________________________________

 

Presten en eventyrforteller

 

Det er trist å høre om hvor mange uvesentlige bøker og emner som fyller medienorge, i radio og på TV, når jeg vet at det finnes en bok som forteller om det mest grunnleggende i alle menneskers liv og som ingen snakker om. Ok, jeg vet at boka er kontroversiell i de kretser den skulle vært mye omtalt, nemmelig blant troende mennesker, men  Norges biskoper og prester skulle vært de første til å fortelle oss om den. Men ennå har ingen gjort det og så skjønner de ikke hvorfor kirkene er nesten tomme. Nå er det snart bare biskopene og prestene som tror at Jesus var født av en jomfru eller at han tryllet frem mat til fem tusen mennesker eller at Gud gjennom å ofre sin sønn har ”frelst” oss, ja, i hvert fall de som tror på dette. Boka ”Vandre mot Lyset!” tar for seg alle disse eventyrene og det meste av det andre også. ”Vandre mot Lyset!” er faktisk gjennomlogisk i sine forklaringer slik at selv et barn kan forstå det, men altså ikke prestene. Tankene som ”Vandre mot Lyset!” presenterer har vi hørt om tidligere i Gnostikerne sine skrifter, Mani sine tanker og Kartarene som Inkvisisjonen sørget for å ta livet av i tusentall. Men der disse religiøse bevegelser og personer klarte å presentere halvsannheter er ”Vandre mot Lyset!” veldig spesiell i og med at budskapet i boka er presentert, ja, blitt til i løpet av noen få år hvor et medium hadde kontakt med åndeverdenen slik at ”Vandre mot Lyset!” burde anses for å være en åpenbaring og med største interesse burde fenge analytiske hjerner i både universiteter og rundt i de tusen hjem. Men hvordan er det mulig når ingen snakker om boka? Jeg har selv i de tretti årene som har gått siden jeg leste den første gangen henvendt meg til en rekke personer både kjente og ukjente som jeg mente vil ha interesse av å lese den.  Jeg har ennå ikke sett eller hørt en av dem kommentere denne boken og jeg kan love deg at det ikke er fordi den er uinteressant. Jeg klarte å få til en presentasjon i en menighetssal for litt over et år siden da boka utkom på norsk og professoren som der skulle imøtekomme boka sa at han synes den var for detaljert, så han ble vel overrasket over at en slik detaljert beskrivelse og forklaring av åndeverdenen og forhistoriske og historiske hendelser virkelig fantes. Så det var vel ikke uten grunn at arbeidet med å skrive ned det boken formidler ble gitt til en kvinne uten spesiell utdannelse eller posisjon, rett og slett et hverdagsmenneske, som jeg i dette innlegget også henvender meg til. Jeg har ingen store forhåpninger om at en person med en posisjon i samfunnet åpner sin tanke for det boka forteller, men derimot "mannen i gata" som ikke har noe å forsvare av verken stilling eller utdannelse, han eller hun vil forstå dette. Og ”Vandre mot Lyset!” forteller så mye: vår åndelige bakgrunn, hvorfor vi lever her på Jorden, hvem som skapte de første primitive menneskelignende skapningene, utviklingen da vi fikk knyttet et åndevesen til de fysiske legemene og den videre utvikling, forsvunnede kontinenter og kulturer og folkevandringer, prinsippene for menneskets tenkning og beskrivelser av de mannlige og kvinnelige forskjelligheter sett fra den oversanselige siden. Kristi tale til menneskeheten og lignelser som små historier over menneskelig relasjoner osv. Det er en rekke temaer som hvis budskapet hadde blitt brukt som det var ment i den kristne kirke, ville ha ført til en oppblomstring og fornyelse av kirken. Sannheten om vår bakgrunn og utvikling befinner seg nå der i ”Vandre mot Lyset!” og venter bare på at du skal tørre å løfte ditt blikk og være litt som et barn igjen, nysgjerrig!

 

______________________________________________

 

Historien om de mange søsken

En gang for lenge siden levde alle Guds skapninger i harmoni og glede nært deres skaper og hverandre. Så skulle de gå fra å være nytende til å være ytende og for å forstå hva forskjellen på rett og galt var måtte Gud la dem møte det motsatte av hva de hittil hadde kjent. Mange reagerte på dette møtet ved å kjenne på følelsen av å være bedre enn sine søsken, mer egnet enn sine søsken og de samtalte om dette med de som kjente det samme og de trodde da at de var bedre og snakket om dette med hverandre til de var enige om at de var best. Det mer de snakket og overbeviste hverandre desto lenger kom de vekk fra sin andre søsken. De yngre søsken som ikke hadde opplevd og kjent at de var mere og bedre egnet enn deres eldre søsken, kjente ikke til disse samtalene før Gud fortalte om hva som hadde skjedd og var i ferd med å skje. Med dyp sorg lyttet de til deres skaper da han fortalt om den avstand som var blitt mellom sannheten og deres eldre søsken. Gud beskrev hva som hadde skjedd siden de sist hadde vært sammen, hvilken redsel og ensomhet deres eldre søsken levde i. Etter lang tid var det noen av dem som ba om hjelp, ikke for seg selv men for noe av det de hadde gjort som var det verste. De falne hadde i deres ensomhet skapt etterligninger av seg selv som levde noen fryktelige liv før de døde og deretter fortsatte å eksistere uten kontakt med hverken Jorden eller en bevisstheten. Gud lovet da å hjelpe disse skapninger på den lange vandringen hjem til sitt Rike og Han ga evig liv til dem og lovet å gjøre dem til sine egne barn. Gud fortalt sine yngste barn hva som hadde skjedd og han spurte om de ville hjelpe ham med å lede deres nye søsken til deres felles hjem og hjelpe deres eldre søsken til å finne veien tilbake til samværet og gleden. Alle lovet å gjøre dette og den lange smertefulle vandring ble en felles skjebne for alle Guds barn. Mange ganger møtte de hverandre i livet på Jorden og kjempet mot hverandre med stor kraft, alle glemte de at de kom fra samme familie og skaper, alle glemte de å lytte til kjærlighetens stemme som kunne ha forenet deres tanker og viljer og vist dem sannheten. Etter lang tid var alle de eldste søsken vendt tilbake under Lysets ledelse, det som stod igjen var skapelsen til de Eldste og arven av hovmot og selve livet i Mørket. Sakte begynte en ny virkelighet å fremmes på Jorden, men det tok tusenvis av år før mennesket ble fortrolig med sin egen bakgrunn og skjebne. De første som ble kjent med sannheten rett etter at den var formidlet på Jorden måtte også kjempe sin kamp mot Mørket i deres indre og ytre og ofte forstod de ikke hverandre da jordelivet skapte et slør av forvirring gjennom ord og tanker. Hver enkelt opplevde sin sannhet og i sin lengsel og glede delte de det på hver sin måte ut i fra sine forutsetninger. Noen så det ene og noe så det andre og de visste jo at de snakket om det samme, men ordene og Mørkets slør dempet Lyset i deres indre som de selv kjente på, men som de opplevde at de andre ikke så. Barn av Mørket, omhyllet av Lys snakket de så godt de kunne med hverandre og når de dempet sin stemme så slapp mer Lys igjennom og de ble mer synlig for hverandre. De fulgte hver sin vei som de opplevde som riktig for dem selv. De ganger de lyttet til Lyset i deres indre møttes de og deretter fortsatte de på deres egen vei som ledet dem frem mot målet.

 

______________________________________________

 

Hei, alle danske venner og bekjente. Jeg har lyst til å dele noen tanker med dere angående brevet fra 1938 til biskopene i Danmark.
Jeg har kjent til dette i mange år som de fleste av dere og jeg liker brevet veldig godt. Det har en klar gjennomgående tone i et alvor som også følger meg gjennom livet. Mitt ansvar i møte med mine med-mennesker i å handle med det største alvor i mine møter, i mitt arbeide, i min familie og i møte med mitt indre vesen. Når man åpner seg og deler sine tanker og kunnskaper håper jo man på å bli møtt med en seriøsitet og et alvor fra dem man deler med. Man kan selvfølgelig ikke kreve det, men man kan fortelle om livets lover dersom man har innsikt i det og det er det jeg opplever at Gud gjør gjennom henvendelsen til biskopene i 1938. Detaljene har vi snakket mye om tidligere og jeg gjør det gjerne igjen, men jeg tror det er viktig å huske at alle mennesker forstår det man leser ut i fra sine forutsetninger og derfor vil det noen ganger være vanskelig å møtes i alt, spesielt der ting blir satt helt på spissen (fremad formulering, er det dansk?), er et uttrykk vi bruker i Norge om forklaringer som er overtydlige for å skape forståelse for det er vi snakker om. Jeg har heller ikke problemer med å innse at i en slik sak så kan det være vanskelig å se hele bildet for meg som menneske. Det jeg ser og som for meg er veldig tydelig er at det er svært få mennesker som egentlig tror på den guddommen VML formidler. Vi har derfor en Far, en skaper som «ingen» vil vite av og da er det helt naturlig for meg å skjønne at skaperen kunne finne på å trekke seg tilbake for å la barna base litt alene i sandkassen til de var blitt så møkkete og lei av det hele at de roper på mamma eller pappa igjen. Dette synes jeg er et bilde som dekker det omstridte utsagn.
Husk at alt dette snakkes det om i et evighetsperspektiv og da er tiden hvor Gud holder avstand veldig kort, knapt målbar. Ikke sant?
Og hva er tidens tone, hvem har vel bruk for Gud!

 

______________________________________________

 

Hei igjen. Siden det stadig er noen som tror og skriver at de mener at et gammelt brev stopper utbredelsen av «Vandre mot Lyset!», så fikk jeg lyst til å dele mine tanker om utbredelsen av VML. Først litt om min bakgrunn i VML sammenheng. Jeg leste boka i 1981 etter først å ha vært 2 år i det man ofte kaller alternativmiljøet. Boken «Sannheden om døden» var den jeg først leste og da var ikke veien lang til kaste seg over VML. For en glede jeg opplevde, her var jo tilværelsen beskrevet uten «Hokus Pokus». Det vil si her kunne jeg kjenne igjen beskrivelsene av hva som var rett og galt gjennom mitt eget liv. Ja, det skjedde mye det året, men jeg går raskt videre. Jeg tenkte at dette måtte jo kirken i Norge få vite om, eller kjente de allerede til det og hadde ikke reagert? Det ble i hvertfall til at jeg sendte «Forsoningslæren og gjenveien» til biskopene i Norge. Jeg fikk faktisk et svar om at det var «teologisk uetterettelig og at jeg bare måtte forsette å søke», men det var i hverfall et svar. I årene som har gått siden da, har jeg sendt VML til mange personer og jeg tok også arbeide i en butikk som egnet seg til å formidle verket. På nittennittitallet startet jeg min egen lille bedrift «De Lyse Tankers Forlag & Studio» med det for øye å utgi verket i Norge på norsk. Jeg hadde da noen år i forveien besøkt forlaget i Danmark og gjort avtale med dem om å arbeide for utbredelsen i Norge. Et lite tilbakeblikk til min tid i alternativbutikken «Natur og Mystikk» hvor jeg traff mange interessante mennesker. Jeg knyttet kontakter som senere ble fornyet i nye møter da jeg hadde oversatt VML og skulle lage en presentasjon. Denne personen som da etter vårt møte i foretningen hadde utdannet seg til prest ble den som hjalp VML til en presentasjon i en kirke. Slik er det, oversikten over det vi er midt inne i, har vi ikke.

Så tilbake til hva som gjør at det tar tid før VML blir kjente av de store lag av folket. Etter nå mer enn tredve år begynner det å tegne seg et mønster på hva som skulle vært og hva som hittil ikke fungerer.

1. VmL. skulle vært presentert fra de som arbeider med trosspørsmål i sitt yrke, altså biskoper og prester.

2. Kjente personer som kunne skapt blest omverket stiller ikke opp.

3. Mennesker i det alternative miljøet er mer opptatt av ting som skjer fort, altså det motsatte av hva VML snakker om: Vekst over lang tid!

4. Det virker for meg som VmL.vil vokse frem over lang tid, nærmest som en stille underskog som vokser frem nesten umerkelig og som tilslutt er selve skogen, hvor de gamle trærne må felles for å gi plass til nytt liv.

Til punkt 1 vil jeg si at jeg i den siste tiden har sett klarere hva det hadde betydd hvis biskopene som det ble kalt på hadde svart og reformasjonen av Kristendommen hadde hatt sin start den gang.
Punkt 2 var noe jeg trodde på i mange år, der jeg kontakten den ene etter den andre og jeg tenker at det kanskje finnes en ren sjel der ute i kjendiser og presters rekker som gjenkjenner kjærlighetsstrømmen fra VML. når de får studert den.
Punkt 3, mennesker i det alternative miljøet burde vært selvskrevne til fremme VML, men litt overrasket ser jeg at det ikke stemmer, alle har sin tro, sine meninger og det stille lyset som VML tenner er det få som bryr seg om, foreløpig.
Så til punkt 4. Vi lever jo bare ca hundre år etter utgivelsen av dette unike verket, denne åpenbaringen av det som tenkere av alle slag har gitt oss smakebiter på gjennom hele den kjente historien. Da er det kanskje ikke så merkelig at «the establisment» ikke ringer med klokkene og kjærlig forteller oss om denne praktfulle gaven menneskeheten har mottatt.
Er det noen som har noen gode forslag til hvem vi skal kontakte, da gjerne med en nærmere beskrivelse av personens virke, slik at jeg her i Norge kan bruke ideen på en tilsvarende måte. Takk.

 

______________________________________________

 

En rettferdig Gud

Noen ganger så virker det som om noen oppfatter Gud som en snill onkel eller bestefar som aldri sier i fra, men bare holder rundt deg og skjermer deg. Nettopp det at Gud er rettferdig vil jo for mennesker som ikke ser helheten som Gud alltid gjør, føre til at ting kan oppleves som for strengt eller hjerteløst. Her forteller jo budskapet «Vandre mot Lyset!» oss at det alltid er en sammenheng mellom våre handlinger og våre liv. Dette ser ikke vi, for vi husker ikke tilbake inn i tidligere liv, vi har faktisk mer enn nok med å huske tilbake i vårt nåværende. Det som for oss virker uten mening er derfor meningfylt i en større sammenheng, som VML lærer oss. En rettferdig Gud er en sterk Gud som lar alle mennesker få innsikt i sine gjerninger enten nå eller i etterlivet. Når det skal formidles i et skriftelig språk her på Jorden, vil det for noen falle tungt å forstå det, som f.eks i brevet til biskopene. Og det favnende skal alltid være der, det at Gud er et vesen som har oppstått fra Lyset gjør at kjærlighetskraften er det vi vil merke aller best. Og glemmer vi ikke dette, så har vi alt vi trenger i møte med vår neste. Vi kan si i fra, men vi ønsker også å favne den vi sier i fra til. Da, er vi et lite bilde av den Gud, som vet hva vi vokser frem til å bli gjennom jordelivets Mørke.

 

______________________________________________

 

Kjære VML venner


Jeg synes ikke det er merkelig at man kan opplever det omtalte utsagnet i brevet til biskopene som vanskelig å forstå. Men hvis det som nevnes der hadde blitt virkelig så hadde vi alle fortsatt å eksistere. De Yngste kunne forsatt være våre hjelpere og støttet oss gjennom samvittigheten fra den oversanselige verden og skulle vi forsatt leve her på Jorda, ville vi bli inkarnert i en sammenheng som passer. Hvem som skulle stå for inkarnasjonene er det eneste spørsmålstegnet jeg kan stille, antagelig de Yngste, da vi jo vet at den Eldste klarte å knytte sine søsken til de jordiske kropper, så med litt opplæring, hvem vet? Den eneste forskjellen ville være at Gud slapp av å være tilskuer til elendigheten hele tiden og de Yngste ville ikke inkarnere før den rette tid var der igjen. Husk at Gud i sin tid begrenset sin allvitenhet, for ikke å kjenne de enkeltes valg ved skapelsen av oss, jeg synes det derfor ikke er vanskelig å akseptere denne andre begrensningen, hvis det verst tenkelige hadde skjedd under og etter den annen verdenskrig.
Kjære, VmL. venner, vi lever jo evig og i gjennom Mørket/jordelivet er det vi finner vår vei til Guds Rike, på den ene eller den andre måten, hva er det dere frykter? Jeg synes at dere som er de største kritikerene av dette brevet og ikke liker det, burde legge det vekk og skrive noe oppbyggelig her på Nettet. Noe dere virkelig brenner for i VML sammenheng. Hvis brevet ikke har noe å fortelle dere, legg det bak dere og kjenn på alt det gode vi kan dele med hverandre. Alle gode tanker fra Petter.

 

______________________________________________

 

En Guddommelig Pause

 

Vi gjør Gud for fjern i vår trøst og tro.

Gud er nærmere deg enn din høyre sko.

Når du fester den venstre til din ømme pot

Har den høyre alt tråkket på Hans venstre fot.

 

Når en kjærlig skapning som er deg så nær

blir tråkket på fra tidenes morgen av millioner tær.

Når Han dagelig har måttet skue i millioner av år.

at menneskene vandrer rundt som noen får.

 

Når englene fra Gud vil hjelpe her på Jord

og vi ikke svarer og gir faen der vi bor.

Ja, når selv Satan har forlatt denne jammerdal

og engler ber om førstehjelp i en himmelsk sal.

 

Når alt står i flammer og vi gråter og ler

og dansen rundt gullkalven byr på flere og flere.

Når svelget mellom Gud og dyret/oss er blitt så stort

at morgenrødmen minner Gud om en oppkloret pot.

 

Når villedning av alle har blitt til sannhets ord.

Og alt som før var hellig er feid under våre bord.

Når kultur for de mange har blitt til applaus og spill.

Og alt vi tar til takke med er matlaging med dill.

 

Da kan noen og enhver trenge en pause for en stund

forlate en mørk tunnel for en varm og himmelsk blund.

Møte alle elskede og venner på en gang.

Hvile i en himmel høy med litt himmelsk sang.

 

Det er da ikke vanskelig å forstå dette valg.

Hvis livet er en feiltagelse og vi er holdt for narr.

 

Ja, Gud gjør det gjerne, ta en pause nå.

Jeg kan gjerne bli en stjerne, hvis du vil ut å gå.

 

Vi må da skjønne at noen og enhver kan få nok.

Når Gud lenge har måttet skue, slik en fremmed flokk.

 

______________________________________________

 

Guds sorg og lidelse

Når vi snakker om Gud så er det lett å tenke at Gud som er så altomfattende, mektig og sterk ikke kan lide, men gjennom budskapet «Vandre mot Lyset!» så blir vi stadig påmindt om Guds forhold til menneskene og Hans store sorg over vår livsførsel og lidelser.
Gud som kjenner Mørkets mektige makt, skapte sin barn av Lyset og levde med dem i Lyset. Menneskene fikk en helt annen start, de begynte sin utvikling i Mørket og alle sammen kjenner vi best til Mørket her vi lever i den Jordiske verden. Vi har derfor begrenset mulighet for å vurderer Guds sorg og lidelse overfor menneskeheten. Men gjennom våre erfaringer som menneske her på Jorden har vi allikevel en viss mulighet til å forstå en liten del av sorgen og lidelsen, som vi jo alle har kontakt med i større eller mindre grad hele tiden. Ja, faktisk hele tiden, sorgen og lidelsen er tegnet i våre ansikter også, som den vises i Guds ansikte.
For å forstå litt av hvor enorm den sorgen og lidelsen som Gud opplever hele tiden er, må vi som menneske tenke oss hva som kan ramme oss. Hva hvis vårt barn skader seg på en eller annen måte, vi som foreldre ville ha gjort alt vi kunne for at det ikke skulle ramme barnet, men heller oss selv. I den situasjonen er det Gud befinner seg, Han ser menneskenes sorg og lidelse og bli bærere av dem, fordi Han også har medfølelse og grenseløs kjærlighet til alle sine barn. Han som bærer alle menneskers lidelser i seg og svarer når vi ber om hjelp.
Dette er noe tenke på for dem som opplever å kjenne sannheten og over alt i livet ønsker at våre medvandrere skulle kjenne den også. Ja, Gud er så nær oss!

 

______________________________________________

 

Kjære meddebattanter

Med fare for å bli missforstått og det blir vi jo hele tiden, vil jeg si litt rundt dette med kommentarer til og fra her og i alle samtaler og debatter som gjøres skriftelig. Når jeg med inspirasjon og glede skriver et stykke om noe som engasjerer meg er det som jeg dykker ned i landskap som jeg forsøker å beskrive på best mulig måte, i overflate posisjon, med ord. Når ordene så står der som eneste synlige tegn for de som leser det, opplever jeg at noen mennesker vurderer ordene på en annen måte enn de var tenkt. Det som slår meg da er at det finnes to hovedårsaker til dette og en tredje som jeg kommer tilbake til. Den ene er at ordene ikke strekker til, den andre er at meddebattanten ikke strekker til. Raske vurderinger og konklusjoner kommer nesten før man har postet sine tanker og ord. Dette er ikke godt nok, dette er ikke slik man møtes, det er slik man ikke møtes! Hva er vitsen med en samtale hvis man ikke møtes? Det vil selvfølgelig alltid kunne være en tredje grunn til at ordene ikke finner gjenklang hos andre, det at påstandene oppleves å ikke stemme med den virkelighet man selv lever i, men da ligger det en utfordring til meddebattanten i å grundig beskrive sitt eget grunnlag for det å være uenig i saken. Dette er grunnen til at jeg ofte ikke svarer enkelte av debattantene. Vær grundigere i stedet for å vise deg som grunn. Og svares jeg også her på samme måten, så gjelder denne beskrivelsen også det svaret som blir gitt. Men uansett kjærlig hilsen en medvandrer :-)

 

______________________________________________

 

Gud og menneskers fellesskap

Det kan være mange sammenheng som påminner meg om at Gud og mennesker tilhører samme fellesskap. Sist nå med tanken på den foreldre som i en skilsmisse mister mye av kontakten med sitt barn.
Dette skjedde jo også for Gud, da de Eldste gradvis forsvant inn i Mørket og de tilslutt ikke hadde kontakt i det hele tatt, bortsett fra en fjern stemme fra Gud hver tidsevighet, som kalte på dem. Hvilken sorg dette må ha vært!
Vi mennesker er jo bærere av eller fylt av det samme vesen som Gud er og våre opplevelser vil, selv om de er dempet i vår Mørkeverden/jordelivets tunnel, være av stor likhet med Gud. Gud ville ikke skapt oss uten dette fellesskapet, like mye som en hver foreldre deler et fellesskap med sitt barn. Når jeg var yngre så jeg ikke dette like klart, men etterhvert som tiden har modnet mitt åndelige syn så forstår litt mere av dette utrolige, fantastiske fellesskapet som Gud har med sine barn. Gjennom dette kan jeg derfor forstå hvilken sorg det må være for Gud når Han ser vår uverdige livsførsel, selv om Han også vet at vi gjennom vår utvikling vil fjerne oss mer og mer fra dette. Å kjenne sannheten betyr ikke at man også kan ha stor sorg ovenfor sine barn der de lider, som vi også opplever det her på Jorden.

 

______________________________________________

 

Når det snakkes om «Vandre mot Lyset!» så er det et enten eller!
Den som virkelig kjenner VML og har tatt det helt til seg, har allerede vært igjennom den fasen hvor han eller hun med skeptikerens briller har analysert verket til bunns og tatt sin stilling eller at man er midt i sin stillingstagning fordi verket er så nytt for en ennå.
De som ikke kan tro på og akseptere alt som står i VML med tilhørende bøker har ikke forstått hvor unikt denne kallelsen, dette arbeidet fra Lysets side var, hvor unikt dette samarbeidet mellom denne lille gruppen med mennesker og Lysets verden var.
Her hadde man etter millioner av år fått skissert en snarvei fra Gud selv, som kunne føre Gud og de Yngste til den neste viktige delen av målet, å vinne sine barn og søsken tilbake til Lyset.
Og tenk de klarte det!
Mørkets tjener Ardor er ikke lenger Mørkets tjener og heller ikke hans dual og søsken. Disse store personligheter som har villedet menneskeheten i millioner av år fra den oversanselige verden og som inkarnerte i ca. 14 tusen år, levde blant oss under ledelse av den Eldste.
Men Mørkets verden eksisterer og Mørkets dype spor finnes ennå blant oss og dette gjør at vi her på Jorden ikke har den fulle innsikt, ikke har den dype kjærlighet, ikke tar godt nok vare på hverandre som vi alle har evnen til fordi vårt indre vesen, ånden, er skapt av Gud, en Lysets skapning!
En gave fra Gud som vi ikke helt forstår, men som vi i mer eller mindre grad har kontakt med i vårt strevsomme liv her på Jorden.
Det finnes ikke et verk som kan måle seg med VML, det finnes ikke en tilsvarende klarhet i beskrivelsen av sammenhengene i tilværelsen i noen annen bok!
Klarer man ikke å se at VML er helt unik og at ingen andre bøker som beskriver disse tingene kan måle seg mot den, så har man ikke forstått VML og denne unike hendelsen i verdenhistorien!
Så enkelt er det!

Jeg vil videre si litt til de som ikke helt ser hvor unikt budskapet «Vandre mot Lyset!» er!
Opplever du ikke alt i verket som sannhet, så fortell hvorfor du ikke opplever det som sannhet?
Fortell om hva som ikke finner gjenklang i ditt sinn og tanker?
Gjør det gjerne her fordi jeg vet at det blant de som leser på denne siden, finnes mange som "fullt og helt" forstår VML og som mer enn gjerne deler sin forståelse med andre.
Det er ikke verdig at kjennere av VML ikke kan møtes på en måte som harmonerer med selve verket!
Er det noe du ikke forstår eller mener å oppfatte som feil, så fortell om det her i stedet for å bruke energi på å kritisere de som aksepterer verket i større grad, de vet kanskje mer om det enn deg, på samme måte som andre mennesker alltid vet noe mer enn meg.
Jeg finner det helt naturlig at de som henvender seg kommer de andre i møte med stor ydmykhet og nedenifra i sin henvendelse, som jeg også bør gjøre det i møte med ting jeg ikke forstår eller aksepterer, hvis jeg skal få til en dialog om noe jeg vet mindre om enn en annen.
Dette er vanlig ellers i samfunnet, så hvorfor ikke her?
Kom med spørsmål over emner og ting som ikke høres riktig ut eller virker uforståelig, men gjør det i en god tone og med en god vilje.
Da er jeg sikker på at det vil være mulig å få til fruktbare samtaler. :-)

 

______________________________________________

 

Sannheten vil komme til enhver!

 

Det jeg i dag opplever som sannhet vil jeg i morgen ha lagt bak meg som eventyr. Når noen mennesker finner frem til en sannhet som for dem er helt tydelig og de velger å ha et forum om det her på Facebook, så mener jeg det hadde vært fint om man arbeidet seg videre fra dette grunnlaget og ikke på alle tenkelige måter med eller uten hensikt forsøker å så tvil om VMLs sannheter. Hva med å heller bruke VMLs sannheter som et ståsted for å strekke seg lenger enn det som man opplagt kan forstå av det man leser.
Jeg synes at vi som er med i dette forumet burde ha dette som utgangspunkt og ikke diskutere andres hjertebarn. La de som prøver å så tvil om sannhetene i VML ha sine forum og ønsker jeg eller andre å delta der så må jeg også gjøre det på deres premisser.
Disse tankene om hvem som har vært hvem i tidligere inkarnasjoner osv. hører ikke hjemme i et VML forum, mener jeg.
Tenk på alle de interessante emnene vi kunne fordype oss i her, hvis vi la fokus på å forstå mer av det VML forteller oss. I stedet så har vi disse gledes dreperene, ja, jeg mener det, som sprer - for oss som kjenner verket - en helt ubegrunnet og dårlig gjennomtenkt kritikk av VML og tilhørende bøker. Hvis dette forumet skal komme videre på en god måte så er mitt forslag at alt må kunne leses av hvem som helst, men tvilerne får heller lytte, det finnes så mange steder ellers på Nettet hvor de kan samtale om det som viktig for dem, men hvis vi i dette forumet skal fortsette med å bruke energi på å tale til døve ører så kommer vi ikke dypere inn i det «Vandre mot Lyset!» forteller oss, det blir mest for eller imot det man skriver.
Det kan godt sammenlignes med en overfylt bil eller buss som står fast i gjørma og vi er nødt til å la noen forlate kjøretøyet slik at vi kommer videre. La oss gjøre det og i fortsettelsen gå dypere inn i det VML forteller oss. Please :-)

 

______________________________________________

 

En interessant opplysning som finnes i supplementet «Spørsmål og Svar» er dette med opplevelsen av tiden, i de forskjellige fortidige hendelser og jordiske, og når jeg leser det er lett å trekke sammenligning til vårt jordiske liv. For den som har en travel interessant hverdag går tiden veldig fort, mens for den som kjeder seg går tiden langsomt. Begge lever jo i Mørket her på Jorden og de kunne sikkert vært helt nær hverandre og de ville hatt akkurat den samme opplevelsen som nevnt over, hvis de da ikke samhandlet rundt noe som den ene engasjerte den andre i. Man kan jo da tenke seg at det er ens egen tilstedeværelse i en Lysbevissthet eller i en større Mørkebevissthet som skaper denne umålige tidsforskjellen, for klokka på veggen er jo den samme for dem.
I «Spørsmål og Svar» supplement 2 side 75 spørsmål 49 og 50 forklares mye av dette så godt det er mulig. Det sies om den tidsopplevelsen Gud har i forhold til menneskenes, at det rette forhold er at en dag for Gud er for menneskene millioner av år, med dette i tankene kan man jo prøve å utrede andre spørsmål man har, livet er fantastisk!

 

______________________________________________

 

Hei igjen :-)

 

Her er noen tanker hvor jeg spinner videre på hva den astrale hjerne får oss til å gjøre helt automatisk, første gang publisert i et norsk forum sist år.
Jeg vil her fortelle om en interessant ting fra boken som alle kan etterprøve i det daglige.
"Vandre mot Lyset!" s.261 (norsk utgave), forteller at mennesket har tre hjerner, to som for oss er usynlig. De tre kalles i boka den psykiske, den astrale og den fysiske hjerne.
Det som er spesielt fascinerende er hvordan den astrale hjerne virker som en automatisk beholder som samler opp alt den mottar gjennom den fysiske, hvor det så senere automatisk dukker opp når den det gjelder har bruk for det.
Konsekvensen av dette er at vi i hverdagen også gjør en rekke ting som ikke er nødvendige. Som for eksempel låsing av en dør hvor kanskje resten av familien denne gangen kommer rett etter. Normalt så låser man døren automatisk når man kommer hjem, men ikke når et familiemedlem i tillegg er på vei opp trappa. Man kan også se det på små barn hvor tankene vandrer fritt og det akkurat har kommet hjem og isteden for å ta på inneskoene igjen er i ferd med å ta på seg ytterskoene eller andre klesplagg som det byttes om på. Da er det astralhjernens automatikk som det brukes av, for dette er ting vi hele tiden gjør automatisk og styres det ikke av tanken så kan det noen ganger bli feil.
Hvis man tenker etter så er det forbausende mange ting man gjør helt automatisk, slå av komfyren, bøye oss ned for hindringer, ja, vi gjør det etter hvert helt automatisk og noen ting også når det ikke er nødvendig.
Først når vår tanke, tenkeevnen, ånden griper fatt i det vi gjør automatisk, så ser og skjønner vi hva vi har gjort.
Prøv å legge merke til dette i hverdagen både hos deg selv og andre, det er ganske fascinerende.
Det fine med de oppbevarte ting i astralhjernen er at det går i arv til etterkommerne våre og at noen er mer flinke i det ene og noen i det andre, nettopp fordi en av våre forfedre har gitt oss det i arv i den astrale del.
En liten oppsummering av våre tre hjerner: Den psykiske som har tenkeevnen, den astrale som automatisk oppbevarer det vi utfører og den fysiske som er instrument som styres av de to andre.

 

______________________________________________

 

Hei igjen :-)

 

Jeg har noen tanker jeg vil dele som jeg mener gir mening og forståelse i hvorfor det er så vanskelig å ha et avslappet forhold til ønske om å formidle hvor unikt noen av oss opplever budskapet «Vandre mot Lyset!» å være.
Ting som vi deler i det daglige som de fleste har et felles ganske likt forhold til opplever man ikke som så unikt, men derimot med VML stiller saken seg helt annerledes for de som opplever at dette er sannheten over alle sannheter, selve kilden til alt vi ser og opplever rundt oss gis en forklaring i dette verket og den som støttet dette 100% klarer ofte ikke å takle at andre kan forstå dette bedre enn en selv. Enkelt sagt har man opplevd å møte sannheten så kan det lett gå til hode på en. Dette gjelder på samme måte en som har opparbeidet seg kunnskaper på et felt som denne personen opplever å mestere totalt. Det er bare det at forklaringene i VML kan forståes på mange nivåer og enhver forstår det på sitt nivå, slik at her blir det da eksperter på eksperter på eksperter som egentlig aldri kan komme helt til bunns i sakene. Det er jo derfor diskusjonene kan gå i det uendelige om ting ingen av oss egentlig forstår til bunns. Jeg skal ta et eksempel fra «Kristi Tale» side 103-04 angående selvmord. Teksten lyd slik:

«Afkorter ikke med velberaad Hu eders Jordelivs Dage! Thi dervedskabe I eder selv langt flere og større Lidelser, end hvis I med Taalmod havde baaret eders Jordelivs Byrder. Ja, søge I ved en selvvalgt Død at frigøre eders Aand, da maa I uafladeligen ved Tanken gennemleve de Lidelser, de Sorger, den Vanære, som I ønskede at unddrage eder. I Mørke og Ensomhed, fjernt fra alle eders kære, maa I da ved Tanken atter og atter gennemleve det, som I søgte at undfly; thi ingen Sinde kunne I ved Selvdrab frigøre eders Aand og Tanke; ved eders slette Handling binde I Aanden for lange Tider, og Tanken standser ikke og løses ikke, før den Dag og Time er naet, der forud var givet for eders jordiske Legemers Død.»

En som tror 100% på VML ville kanskje tolke dette slik. Guds kjærlighet og tilgivelse ville komme inn og igjennom samtaler med de Yngste vil selvmorderen forstå at dette ikke er veien og derigjennom ville det brått avbrutte liv fortsette i en tilsvarende situasjon slik at ånden kan bevise at den har forstått at det ikke var riktig å ta sitt liv for å prøve å slippe unna det traumatiske.
En annen som tror 100% på VML ville kanskje tolke det slik: Guds rettferdighet gjør at ånden som hadde lovet og leve gjennom de traumene som den ble fortalt at ville komme, har selv satt seg i den tilstand som avsnittet beskriver.
En tredje versjon for en som tror 100% på VML, er at dette kan ikke stemme med Guds kjærlighet og tålmodighet og er et eksempel på at mediet som har tatt i mot budskapet har blitt lurt av en av de Eldste og som forklart ellers i verket, så er alle som lever på Jorden underlagt Mørket og derfor kan vi alle gjøre feil.
En fjerde versjon for en som tror 100% på VML, er at dette er en forsiktig beskrivelse av et sant helvete som bare den som har opplevd det kan forstå. Så sterk er denne konsekvensen at ånden i tillegg til denne straffende tilstand, må gjennomgå mange inkarnasjoner for å bygge opp sin personlighet igjen.
En femte versjon for en som tror 100% på VML, kan være at dette er en sterk overdrivelse da traumet som førte til selvmordet kanskje kan lastes andre og at den andre personen eller flere vil oppleve en tilsvarende tilstand ved sin død for å forstå konsekvensene den/de skapte osv. osv.
Saken er at jeg mener uansett hvor nær vi kommer sannheten, kjenner vi den ikke fordi vi lever i en verden med begrenset «utsikt». Hvorfor skal vi da diskutere og krangle om noe vi antagelig ikke kjenner det virkelige svaret på, er det ikke bedre å bruke sin energi på i beste hensikt å forstå mer av det som sies i VML og tilhørende bøker, være litt undrende og lyttende til hverandre.
Jeg har min egen oppfatning av teksten over og synes ordene beskriver hva som skjer veldig tydelig, men antagelig er den versjonen heller ikke helt korrekt og diskusjonen er i gang. Og hvorfor er jeg så overbevist at jeg har rett, jo fordi jeg er en av disse ekspertene som vet så mye skjønner du! :-)

 

______________________________________________

 

Kjenner mennesket Gud?

 

I mer eller mindre grad gjenkjenner mennesket Gud, men ingen kjenner alt ved Gud annet enn det vi i vår fulle tankehengivenhet kan fatte.
Jeg tror at Gud er både fjern og nær, fjern fordi vi lever i en Mørkets verden, nær fordi vi alle dypest sett ligner Gud!
Jeg mener at det er viktig og riktig hvis det er noe man ikke forstår av det VML og tilhørende bøker forteller om, å bruke analoger fra livet vi kjenner her på Jorden. Jeg mener stadig at vårt beste grunnlag for å forstå sammenhengene i tilværelsen - Gud og Hans skapningers samspill - er å ta utgangspunkt i det fellesmenneskelige eller kanskje for å gjøre det jeg mener ennå tydelige, det felles åndelige, for det er jo egentlig det jeg mener. Som jeg tidlige har betonet ville ikke Gud ha skapt vår åndelige del annerledes enn seg selv og som det står i VmL. s.14 - «Se, jeg vil sende en Gnist af mit eget flammende Væsen til hver enkelt Menneskeskygge,» - om menneskehetens åndeliggjøring. Er ikke en gnist også endel av bålet, eller en del av det samme, er vi ikke derfor lik Gud i det meste? Selvfølgelig ikke her vi nå lever og selvfølgelig ikke som Tanken og Viljens ypperste utrykk og i kunnskap om Lyset, men i våre opplevelser av rett og galt, i vår gjenkjennelse i kjærligheten, det ypperste uttrykk for sannheten som vi gjenkjenner her på Jorden!
Jeg ser at brevet til biskopene er kommet inn i våre samtaler igjen og jeg ønsker her å dele en slags oppsummering av det, under tittelen over.
I et av mine tidligere skriv sammenlignet jeg ordene i brevet på s.21 med det som skjedde da de Eldste selv valgte å forlate Lyset og Gud. Dette skjedde jo gradvis slik at de selv hadde problemer med å oppdage det, der de Eldste stortrivdes i den Lysverden Gud hadde skapt rundt jordkloden, hvor alt etterhvert som årmillionene gikk, gradvis ble forandret av Mørkets påvirkning.
Vi vet gjennom VML at Gud ikke tvinger noen til noe og derfor tvang Han seg ikke på de Eldste, som lyttet mindre og mindre etterhvert som Mørkets påvirkning ble større og større, og som igjen førte til at forbindelsen med den personlige Gud ble brutt i millioner av år, men ikke med Lyset som sørget for at deres handlinger ikke utryddet dem for evig og alltid.
Ja, her har vi svaret som faktisk har ligget oppe i dagen. Som jeg har nevnt tidligere, avbrytelsen av kontakten med menneskeheten kunne ha vært noe som kunne bli nødvendig fordi Gud ikke tvinger seg på der Han ikke er velkommen, ønsket, eller for å si det på en annen måte, blir forstått! Gud ble ikke forstått lenger av de Eldste, derfor ble forbindelsen brutt. På samme måte som i et mulig senarie hvor Gud ikke ville bli forstått av menneskeheten som helhet. Og menneske-heten forsvinner gradvis inn i Mørket. Legg merke til at jeg ikke skriver menneskeåndene da Guds kontakt med sine barn i dette tilfelle menneskeåndene selvfølgelig ikke ville bli brutt. Det er igjen dette skillet mellom ånd og legeme som vi her på Jorden så ofte glemmer. Som et eksempel kan man tenke på det enorme skille det er mellom hvordan vi oppfører oss på Jorden og i våre sfærehjem.
Til alle de som da tenker at Gud derved er urettferdig mot noen av Jordens mennesker, jeg vet også selvfølgelig at det på Jorden blant menneskene er en forskjellighet i våres holdning til sannheten, ja, vi er forskjellige, men i en holdning til mennesket som helhet kan man alikevel sette et likhetstegn, på samme måte som det blant de Eldste antagelig var en forskjellighet i deres holdning til sannheten, men de valgte alle å følge hverandre. Men vi vet også at noen av de Eldste etter en stund ropte om hjelp for menneskedyret, noe som tydelig viste deres forskjellighet. All generalisering i sin alminnelighet kan være feil, men i en samlet vurdering er det av og til nødvendig å generalisere. De Eldste som helhet var enige om å fortsette videre på den veien de mente var riktig, ikke fordi de ville noen noe vondt, men fordi de ikke forsto bedre og derfor valgte sin vei, som senere omdannet dem til vesener som bevisst kjempet i mot Lyset og Gud.
I en tenkt situasjon kan det tenkes at vårt liv i Mørkets verden kunne få oss til å miste kontakten med Gud som de Eldste gjorde det og at dette ville trekke med seg andre ting, på en tilsvarende måte hvor heller ikke de Eldste i sin tid forstod konsekvensene av sine valg. En ting som jeg ikke tidligere har nevnt er at det kan jo være at Guds valg ville gitt menneskeheten en bedre fremtid gjennom de millionene av år som ligger foran oss, enn ved et annet valg, men dette har jo vært fremme i andre debatter.
Gud ønsker ikke å tvinge noen til det ene eller det andre. Gud kan gjennom sine utsendinger oppfordre og forklare hva konsekvensene vil bli, det som for oss mennesker kan oppleves som vanskelig å forstå. På samme måte som de Eldste ikke forstod konsekvensen av sine valg, da både de Eldste og menneskeheten ikke kjente sannheten og mennesket nå ikke kjenner Gud til fulle i våre liv her på Jorden, i Mørkets verden.

 

______________________________________________

 

Hei igjen

Jeg har tidligere sammenlignet de Eldstes fall og forsvinning inn i Mørket med det som det kunne være en mulighet for, fra 1938 og fremover, i livet her på Jorden, hvor utviklingen ble av en slik karakter at det kunne bli riktig å redusere utviklingen her, da de mulighetene som mennesket har, ikke stod i forhold til deres åndelige utvikling. Det siste påpekes i VML og tilhørende bøker, dette at de Eldste og de Yngstes «kamp» har utviklet en kultur som for de fleste menneskers del ikke står i forhold til deres åndelige utvikling.
Som vi mennesker her på Jorden samtaler om Gud og Hans holdning til menneskeheten, kan man tenke seg de Eldste samtalte om Gud. De, som mennesket gjorde dette i Mørket og vi, som dem forsto ikke Gud. De visste jo at Han var der, men de oppfattet Ham som noe annet enn det Han er. Mørket kan man si lukket kontakten med Gud og Lyset ute, som livet vårt i Mørkets verden også lukker den samme kontakten med Gud og Lyset ute. I dette livet som vi alle deler er det en som ser det hele mye bedre enn oss og det er Gud. Alt av smerte og glede vil en Gud kunne oppleve ved en alltid tilstedeværelse. Det som kunne og kan forandre på dette er kunnskapen vi deler i budskapet «Vandre mot Lyset!». Denne boken og det som der fortelles skulle og skal åpne for et glimt inn i evighetslivet, som det sies. Og gjennom VML vil mennesket lære å forstå mere om Gud og hva jordelivet er. Derfor skal ikke opplysninger om Guds sorg oversees, fordi dette er en viktig opplysning for oss til å gjøre noe med det på alle nivåer.
Jeg tror også at mennesket ikke skal være så redd for utsagnet om at Gud vil bryte forbindelsen med menneskeheten, da jo Gud alltid vil det beste for mennesket og ser Gud en vei som på lang sikt vil skape et bedre liv for oss, så velger Gud denne for å gi oss mindre smerte og lidelse. Som tidligere nevnt er åndens utvikling dens umistelige eie og det er evighetslivet Gud sikter inn på når Han tar sine valg. Når vi i tillegg vet gjennom VmL. at ca. 85% av Jordens mennesker er unge ånder, så vil jo en forenkling av Jordelivet muligens kunne være til gagn for dem. Alle ville finne sin plass i en sammenheng som Gud ser og vil gi oss.
De Eldste ble ropt på hver tidevighet da Gud forstod at å gjøre det oftere ikke ville nytte, utviklingen i Mørket gikk sakte, som vi også vet. Jeg tenker da på den åndelige utviklingen. Gud avbrøt all forbindelse med de Eldste, ikke fordi Han ville det, men fordi de Eldste valgte den veien de gjorde. Men Gud har innrettet tilværelsen slik at deres fall bare ville være midlertidig, gjennom klodens eteriske Lysomhylning.
Hadde ikke Gud avbrutt forbindelsen med de Eldste så ville det jo artet seg som tvang, da Hans sterke Tanke og Vilje ikke ville gitt dem et selvstendig valg, i stedet lot Ham dem velge sin egen vei, men kalte på dem hver tidsevighet.
Gud kaller også på mennesket og den tydeligste kallelsen finner vi i VML. Gjennom dette verket lærer vi å kjenne Gud som den kjærlige og rettferdige Fader som bare venter på at vi skal finne veien gjennom jordelivets Mørke.

 

______________________________________________

 

Vårt fellesskap i Mørket

 

Mangt er sagt om menneskers ferd mot en bedre fremtid. Alle som kjenner og tror på VMLs budskap, vet at med det fellesskapet vi alle deler, skal vi en gang overvinne Mørkets makt, da ikke gjennom å skyve det fra oss, men i en forandret holdningen i vårt møte med det.
Guds førsteskapte, levde i lang tid uten å kjenne til denne mektige kraften Mørket. De levde under Gud og de tolvs ledelse i et lykkelig fellesskap. Gud som kjente Mørkets makt ventet så lenge Han mente det var riktig, med å la sin barn utsettes for Mørket. Selv om Lysets kraft var stor, vet vi som kjennner VML at Mørkets var like stor. Først da Tanken og Viljen smeltet sammen og Lysets behersker oppsto, fantes det en bevissthet som kunne eliminere Mørket, Gud!
Videre kan vi også trekke den slutning at Gud må la alle sine barn møte Mørket før det er eliminert, for uten erfaring med Mørket så vil avstanden mellom Gud og Hans barn bli uendelig, og alle Guds barn vil aldri nå til noe i nærheten av det et vesen som har kjempet seg gjennom Mørket, kan bli. Så Gud måtte la dette skje da Han visste at det Lys hver enkelt innebar var sterkt nok til å seire, som jo hadde seiret ved Ham. Ikke en seier over noen, men gjennom noe!
Da de Eldste, Guds skapninger, som fantastiske lysutviklede vesener kom til dette punktet i historien og tross deres storhet som Guds Lysvesener, enda ikke forsto hva som var i ferd med å skje, trådte de feil.
I VML lærer vi at de Yngste og de Eldste snakket sammen om hvem Gud ville velge, og etterhvert som tiden går, mener de Eldste at det må bli dem Gud velger som veiledere og oppdragere for de skapningene Gud skulle skape. Sakte over veldig lang tid forandret de Eldste seg fra lysvesener til vesener som ble Mørkets tjenere, for Mørkets makt er stor! Dette merket de ikke selv for ellers så hadde de veket tilbake og vendt tilbake til Guds Rike. Gud advarer sine barn, men Mørket får større og større makt over dem, da dette ukjente viser sin kraft og tar over deres tanke og vilje. Gud kan ikke tvinge sine barn tilbake under Lyset, for da vil ikke de Eldstes seier over Mørket være deres egen, og avstanden mellom Gud og dem ville bli uendelig.
Som dette var, er det også for alle Guds skapninger og det samme gjelder mennesket, men som ikke møter Mørket som utviklede lysvesener, men som svake lyspersonligheter, som over lang tid skal utvikle seg, hvor Mørket ikke hindrer deres videre utvikling i Lysets verden.
VML forteller oss derfor at menneskeåndens fall ikke kan bli like dypt og varig som for de Eldste, men falle kan vi alle og vi gjør det, de Eldste fikk da også et langvarig liv i Mørkets vold og menneskene de må arbeide seg fra Mørkets verden til Lysets.
Gud gjør det samme som da de Eldste falt. Han bruker de riktige anledninger til å kalle på oss, i VML og som Han gjorde da muligheten ennå var der i 1938 og som ethvert menneske gjør, som ønsker å dele sannheten om vår Gud og Fader, ovenfor sin neste.
 Det evige felleskapet vi alle deler vil alltid være der og uansett hvor lang tid mennesket bruker på å finne veien til Gud, så venter Han på oss med døren åpen, når vi bare vil.

 

______________________________________________

 

Hvorfor klarer ikke mennesket å forstå at det befinner seg i Mørkets verden?

 


Det enkleste og mest selvfølgelige svaret på dette er at vi ikke kjenner til noen annen verden, vi fødes, lever og dør her og kun gjennom tro og forskning, kan man håpe og prøve å finne ut om det finnes noe bedre.
Fordi dette er alt vi vet om nå, så er det nyansene i opplevelsene som oppleves som lyse og mørke, vi kan gjenkjenne at det kan finnes noe annet gjennom dette. Men at alt vi ser i Jordelivet tilhører det forgjengelige Mørket, har vi vanskelig å ta innover oss, selvfølgelig også fordi svært få kjenner til budskapet «Vandre mot Lyset!» eller tilsvarende forklaringsmodeller.
Det er kun to viktige ting som skiller oss fra det totalt Mørke og det er vår ånd, synliggjort i våre gode handlinger og Lysets påvirkning, både den automatiske og den vi kan oppleve i støtte fra Gud og Hans diskarnerte barn.
Men allikevel er det Mørkets verden vi gleder oss mest over og det interessante her, er at det er gjennom en Lysets egenskap at vi gleder oss, nemmelig gjennom vår tenkeevne, vår ånd. Ingen andre skapninger enn mennesket har en ånd, noe som skiller oss fra alle andre skapninger. Hadde ikke den vært tilstede så hadde også vi vært et dyr, blant mange andre.
Derfor blir en viktig årsak til at vi ikke ser dette skillet mellom en Lysets verden, den usynlige og en Mørkets den synlige, at vi ikke er klar over at mennesket er den eneste skapningen med tenkeevnen=en ånd.

 

______________________________________________

 

Hei igjen :-)

 

Det er nesten en skam at ikke dette sterke diktet fra Michael Agerskov fant sin plass i denne tråden:

 

Sangen om Mørket

 

I Mennesker vandre paa Bunden

af Mørkets Hav. -

men I ved det ikke.

 

I Mennesker færdes med Mørkets

Lænke om Fod -

men I ser det ikke.

 

I Mennesker martres af Mørkets

navnløse Angst -

men I tror det ikke.

 

Hele Altet,

I Tidernes Morgen,

var fyldt af Mørkets

onde Ur-Kraft.

 

Og Lysets Ur-Kraft

laa som en Funke,

dulgt af det dybe,

onde Mørke.

 

Da Lysets Gud

sejred over Mørket,

lod Han det strømme

gennem sit Væsen.

 

Da sprængte Lyset

Mørkets Atomer

og øged dets svimlende

Svingningers Tal.

 

Saaledes bliver

Mørke til Lys,

ufattelig langsomt,

gennem Æoner.

 

Men længe, længe skal I endnu

vandre paa Bunden

af Mørkets Hav.

 

Og længe, længe skal I endnu

færdes med Mørkets

Lænke om Fod.

 

Ja længe, længe skal I endnu

martres af Mørkets

navnløse Angst.

 

______________________________________________

 

Se her hvilken kunnskap vi kan glede oss over fra budskapet «Vandrer mod Lyset!» og tilhørende bøker!

Fra Kristi Tale i «Vandrer mod Lyset!»

«Jeg har talt til eder om nogle af de Love, der ere givne for eders Vandring, Love, der gælde eder alle, hvilken Lære I end bekende, hvilket Trossamfund I end have sluttet eder til. Hører mig, alle I Kristne, Muhamedanere og Buddhister, ja hører mig alle, med hvilket Navn I end kalde eder: hvad jeg her har talt om, gælder eder alle. Thi I skulle vide: at ingen Trosretning har Fordele eller Rettigheder frem for de andre. Ingen Lære er den eneste saliggørende; thi vor Fader spørger eder ikke om, hvilken Tro I tilhøre, men om I have søgt at vandre fremad mod Lyset, om I have sejret over det onde og de mange Fristelser; Han spørger eder, om I have støttet de svage, trøstet de sorgfulde, mættet de hungrige, klædt de nøgne, hjulpet de fattige, de syge og de lidende; og Han spørger eder, om I have øvet eders gode Gerninger af Kærlighed og Barmhjertighed, eller om I gjorde dem for eders egen Fordel.
Ja, sandelig, vor Fader spørger ikke om eders Tro, men om I fuldtud have levet og handlet efter det, der for eder var Sandhed og Retfærdighed.»

Eller fra Kristus i «Forsoningslæren og genvejen»

«Mennesker! I elskede, søger at forstaa eders Fader! Søger at finde ind til Hans Kærlighed, den, der er over al Forstand, søger i Bønnens tillidsfulde Tanker at mødes med Hans altomfattende Tanke, søger at lade eders Villie mødes med Hans Villie; thi den, der gør vor Faders Villie, er eet med Ham nu og i al Evighed! Søger Ham! Ledet af Hans Tanke og støttet af Hans Villie, ville I vandre frie og glade gennem Jordelivenes skiftende Rækker; thi den, der er overvaaget af vor Faders Øje, den, der er omhyllet af Hans Kærlighed, Hans Glæde, viger bort fra Syndens og Mørkets Veje; og den, der har Fred med sin Næste, Fred med sig selv, bærer den himmelske Fred i sit Hjerte. Og den, der kender Længselen efter det fjerne Faderhjem, kender ingen Frygt og Angest for Dødens Skygge. Fredelig og stille vil den komme til eder som Nattens Søvn efter Dagens Besvær; og have I under eders Jordeliv dagligen opgjort eders Regnskab med eders Fader, have I elsket eders Næste, ladet eders Tanker være rene, frie for Vrede, Had og Misundelse, have I efter Evne søgt at gøre det gode, da have I intet Regnskab at opgøre, naar I vaagne til Livet i vor Verden. Da ville I snart finde eder til Rette i de Boliger, der ere eders i Hvile- og Læretiden, indtil nye Jordeliv atter drage eder til Kamp mod Mørket og Synden, til Fremgang mod Livet og Lyset!»

Eller Ignatius Loyola tale i «Forsoningslæren og genvejen»

«Vor Faders Vej er dannet over disse Sandheder: at Guds faldne Børn i Tidernes Morgen har skabt det synlige Menneskelegeme; at Gud er den usynlige Menneskeaands Fader; at hvert jordisk Liv bringer Menneskeaanden et Skridt fremad mod Lyset og mod Faderhjemmet; at Menneskene er ledsagede af usynlige Vogtere, der altid er rede til Hjælp og Vejledning, en Hjælp, der opfattes af Mennesket som en indre Stemme (Samvittigheden); at Menneskene i Bønnen til deres Gud og Fader kan opnaa en direkte Forbindelse med Ham, med Hans Tanke og med Hans Villie og derigennem opnaa al den Hjælp, der er nødvendig til at hærde deres Villie i Kampen mod Mørket og Synden; at hvert Menneske selv maa sone sine onde og slette Tanker og Handlinger; at Kristus (Jesus af Nazareth) har lovet at være Fører og Leder for hvert Menneske, til alle dets Jordeliv er til Ende!
Erkendelsen af disse Sandheder det er Vejen til Gud.
Igennem Kærlighed og Tillid til Gud, gennem Kærlighed til Næsten, gennem Renhed, indbyrdes Fred og Fordragelighed, gennem Sandhed og Villiens Arbejde paa at overvinde Mørket, Synden og det onde, gaar Vejen til Faderhjemmet! - Enhver af eder, ethvert Barn kan fatte disse Sandheder. Døm selv og vælg derefter.
Men det første Skridt, der skal bringe Mennesket ind paa denne Vej, er Forstaaelsen af: at enhver af sit Hjertes Medlidenhed maa tilgive det Væsen (den Ældste), der bærer Ansvaret for Skabelsen af det jordiske Legeme. Det første Skridt er svært at tage; men er det taget, er Tilgivelsen givet af et oprigtigt Sind, da ligger Vejen utilsløret for eder, da er den let at følge, let at vandre.
I Mennesker, der har saa svært ved at tilgive ham, der har syndet imod eder, tænk paa, hvad I selv har syndet imod Gud, tænk paa, hvilke aandelige Lidelser det vilde bringe eder, hvis I vidste, at eders himmelske Fader ikke vilde tilgive eder! Søg gennem disse Tanker at fatte Medynk med eders ældste Broder, der har syndet saa meget imod eder, og som, i Uvished, med Længsel venter eders Svar! - »

Så jeg sier bare: Her har vi ikke all den veiledning vi trenger!

 

______________________________________________

 

Å la døden leve

I og med at Gud er bundet av sitt løfte og at Han fremsto i Lyset som en Lysets behersker kan Han ikke gå imot sine skapningers frie vilje.
Etter at den siste av de Eldste døde fra jordelivet er Gud fritatt fra løftet om å gi ethvert nyskapt menneskelegeme en ånd. Dette fordi de Eldstes åndelige lys ikke lenger overføres til de nyskapte menneskelegemene. Menneskeåndenes antall er nå bestemt og øker ikke lenger. Dette vil bety at Jordens befolkning herfra og videre vil beåndes med tidligere skapte ånder og det gir jo grunn til optimisme på lang sikt. Men på kort sikt vet vi at ca. 85% av Jordens befolkning beåndes med unge ånder som bare har få liv bak seg. Dette kan vi skjønne da Jordens befolkning har økt voldsomt fra 1,8 til 6,8 milliarder i hundre års perioden 1910 til 2010. Med en slik økning på 5 milliarder mennesker, vil det betyr at et enormt antall nye ånder er skapt i denne perioden. I «Vandrer mod Lyset!» side 302 står at de Eldste vil dø ut i løpet av femti til seksti år. Hvis vi sier at fra 1980 var alle de Eldste ikke lenger knyttet til sitt skaperverk menneskedyret, så vil antallet kunne reduseres til ca. 4,5 milliarder som var folketallet i 1980, og i tillegg døde noen milliarder mennesker i den samme perioden, per i dag dør det førtito mennesker på samme tiden som hundre blir født, slik at det er realistisk med en økning på mange milliarder nyskapte ånder i denne perioden på ca. 70 år, 1912-1980. Det er da lett å skjønne at dette kommer til å ta tid.
På grunn av den frie viljen kan ikke Gud la døden dø, jeg selv og alle jeg elsker og omgås skal dø, slik er jordelivet, selv om det for oss som tror på VML er en fødsel inn i Lysets verden. Gud er nødt til å la døden leve i ennå millioner av år, det nevnes også at perioden på ca. tre millioner år som er den lengste tiden en ånd har vært inkarnert i Mørkets verden inklusiv tiden i sfærene, vil kunne mangedobles i fremtiden. Ja, selv den korteste perioden vil nå øke fra tre millioner år, på grunn av de Eldstes inkarnasjoner som varte i ca. 14 tusen år, se VML side 303 og «Spørgsmål og svar» side 52 første del.
Vi vet at Gud vil gjøre det Han kan, slik at vår vandringsvei ikke blir lenger enn det den er nødt til å være. Og det gjør Han på alle de måter vi kan tenke oss og også på måter som vi ennå ikke vet noe om. For Gud vil ha sine barn hjem snarest mulig, men foreløpig ikke som Han vil, men som mennesket vil og da vil det ta tid!

 

Påskemorgen slukker ikke sorgen,

slukker ikke sorgen til evig tid!

Først må en kirke lære å virke,

at ingen led for andres skyld!

 

Da vil vår kirke fylles til trengsel,

fylles til trengsel av ærlig savn!

Da vil vår kirke lære og virke,

og de kan tale i Guds navn!

 

______________________________________________

 

Åndelig vekst.

Når et voksent menneske lar seg såre og føler seg utenfor noe, så er det selvfølgelig trist. Men det er først og fremst trist fordi mennesket med et potensiale til å føle samhørighet og kjærlighet, kan ha nådd sin egen utviklingsgrense.
Denne grensen setter en selv, i hvordan man takler de utfordringene man møter i livet, i møter med mennesker som man har åpnet seg for!
Vi har alltid et valg i disse møtene, enten å alltid skylde på den andre part eller å lete frem det guddommelige Lys i vårt indre og å ønske og ville og tenke og handle mer kjærlig mot det mennesket som sårer meg og derved ga meg vekstpotensialet, dette er selve livsdramaet som vi lever i hver dag!
Som regel blir samværet og møtene en salig blanding av disse to ytterpunkter.
I det mennesket, som best har klart disse møtene, ved i større grad finne frem til sitt Lysvesen og derfor ikke skylder på den annen part, men går så dypt i seg selv som det er mulig, blir møtene med utfordringer som hverdagen gir, ikke så store. Men utfordringer er det hele tiden, men man ser lettere hvor skoen trykker og har derved lettere for å forstå og å tilgi og derfor komme seg videre i sin vekst.
Men i det mennesket, som har klart disse utfordringene dårligere, blir utfordringene store og man er stadig i «krig» med sin neste, skylder på den andre parten, ser sjeldent sine egne begrensninger og mister motet lettere.
Redskapene som man har (tenkeevnen og viljen) bruker man til å kjempe imot utfordringene som hele tiden kommer. Man føler seg misforstått og trampet på av de som treffer de uferdige sidene i en selv!
Våre liv er som regel en blanding av disse to ytterpunktene, men av og til treffer man noen som lever mer i det ene eller det andre.
Den ene siden jeg tenker på, er den som ikke slipper fellesskapet, men tilgir der det er nødvendig og går videre med nærhet i sitt sinn, med sin neste!
Den i det andre ytterpunktet isolerer seg, og vil bare være sammen med de «snille». Som et uferdig voksent menneske, blir de barnslige reaksjonene de fremtredende og mennesket tror at mange ikke forstår en!

Ja, livet er en kamp, med utfordringer hvor vår måte å møte disse på, avgjør hvordan vi opplever tilværelsen og som Kristus så treffende sier det i «Forsoningslæren og genvejen»: «Ve et modløst hjerte! Fordi det ingen tillid har, derfor skal det ikke beskyttes!»
Ja, slik er det også i våre møter med hverandre, der veksten har stanset for tidlig, blir vi motløse og mister tilliten og befinner oss ubeskyttet, uten kjærlighetens kraft.
Det er som essensen av «Vandrer mod Lyset!» er samlet i denne setningen fra Kristus. Har vi ikke tillit til det guddommelige som viser oss veien mot Lyset så befinner vi oss i en ubeskyttet tilstand, som de Yngste som skulle gitt menneskeheten dette budskapet fra Gud, men som tok mere hensyn til andre ting, og derfor ikke tok disse viktige skritt.
Også vi kan stoppe vår åndelige vekst ved ikke å gjøre alt vi evner for å åpne for vårt guddommelige indre og derved befinne oss ubeskyttet og sårbare!

 

______________________________________________

 

Guds uendelige tålmodighet!

Da har jeg gjennom flere innlegg her på denne siden påvist at de omtalte ordene i brevet til biskopene ikke er skrevet av noen annen grunn, enn at menneskene ondskap kunne føre dem så langt fra Lyset at en avbrytelse for en tid ville kunne finne sted, som det i sin tid skjedde med de Eldste, hvor fallet var ennå større enn det menneskeslekten kan skape.
Jeg har vist at brevet som ble diktert gjennom Johanne Agerskov beskrev et senarie som kunne være mulig å forstå med bakgrunn i de Eldstes millioner av års lange vandring i Mørket, hvor Gud måtte la sine elskede barn selv finne veien frem til det stedet i deres tanker og handling, som førte dem tilbake vekk fra Mørkets makt.
Jeg mener Johanne skrev brevet som et tankediktat under den samme påvirkning som hun i sin tid hadde ved utgivelsen av «Vandrer mot Lysets!».
Det har også tydlig blitt vist her på denne side at å kommer med påstander om påvirkning fra Mørkets side, fører en selv under innflytelse av det, og derved gjør det vanskelig å skille mellom person og sak.
I våre møter her vil en talsmann for den ene eller den andre siden tydelig kunne kjenkjennes ved om personen angriper saken eller personen. Og jeg synes det berøres så fint i det som er sagt av «François-Marie Arouet (1694–1778), kjent som Voltaire: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.»
De som ønsker å forsette samtalen om dette er hjertelig velkomne til det, men jeg vil oppfordre til å lese de tidligere innlegg på denne siden, hvis ikke det er gjort og se på tankene som der er fremført, slik at en videre samtale over emnet kan starte der vi sluttet og ikke bli en gjentagelse.
Og gjerne da med utgangspunkt i dette innleggs overskrift, som jo egentlig ville vært Guds grunn til å avbryte all forbindelse med menneskeheten for en tid.
Ja, for tenk hvilken tålmodighet Gud må ha for å la sine elskede barn befinne seg i ytterste Mørke og som på de Yngstes oppfordring lovet å rope på dem hver tre millioner år, tenk deg selv hvis ditt barn forsvant inn i et helvete og du ikke kunne avbryte dette.
Her er et lite utdrag fra VML som forteller veldig konsentrert om hvordan det forholder seg, de Yngste starter samtalen:
«Og de gik til deres Fader.
Og de sagde: "Fader, tilgiv vore Brødre og Søstre! Fader, byd dem at vende tilbage!" Men Gud svarede dem og sagde: "Jeg byder ingen at gøre det rette; og ikke jeg, men deres onde Gerninger binde dem til Mørket. Men for eders Bøns Skyld vil jeg, den sidste Stund i hver svindende Tidsevighed, lade min Stemme lyde til dem, at de kunne mindes, hvad de have forladt, og angre, hvad de have gjort. Thi formaa de at angre, da vil Lyset i deres Hjerter løse dem fra Mørkets bindende Magt og drage dem tilbage til deres rette Hjem; og jeg, deres Fader, vil tilgive dem; thi jeg elsker eder alle."
Da tav de Yngste; thi de saa, at Faderens Sorg var uendelig.»

Og det som gir oss forståelse for at dette var og alltid vil være nødvendig, er at det ville skape et svelg mellom oss, hvis ikke seieren over Mørket var deres egen!
Så lenge Mørket eksisterer vil muligheten for denne adskillelse være der og gi skapninger som får det vekstpotensialet som Mørkets eksistens gir. Min teori rundt dette er at den dagen da alt Mørket er eliminert vil det ikke skapes flere åndsvesener, fordi disse nye skapninger alltid ville være som barn, lykkelige men ikke likeverdige og det er det ingen som ønsker. Ja, kanskje jordelivets fryktelige skuespill blir det siste i Mørket!
Og mens alt dette utspiller seg venter Gud tålmodig, mens mennesket finner veien til mer av Lyset i sitt indre!

 

______________________________________________

 

Kjære alle sammen :-)
Da mener jeg å ha påvist at i et tenkt tilfelle ville Gud kunne bryte kontakten med sine jordiske barn, som Han var nødt til å gjøre det med de Eldste!
Ikke av ukjærlighet som noen får seg til å tro, men av den dypeste kjærlighet som stiller alle åndelige vesener helt fritt. Slik at deres sterke seier kan gjør de til mektige Lysvesener, som kommer så nære Gud som det er mulig. Som de Eldste i Mørket fulgte sin vei, må også menneskeheten følge sin vei i Mørket og Gud sørger for å gi dem den korteste veien som er mulig, uten å fortrenge vår frie vilje!
De Eldste begynte sin ferd i Lyset og vendte tilslutt tilbake til Lyset. Menneskeåndene begynte sin ferd i Mørket og gjennom kronglede, nødvendige veien finner de til tilslutt veien hjem til Lyset! «Vandrer mod Lyset!» lærer oss at desto mer utviklet ånd, desto dypere kan fallet i Mørket bli. Både de Eldste og Menneskeåndene måtte og må kjempe sin kamp i Mørket som Tanken og Viljen i sin tid kjempet sin kamp!
Men intet menneske trenger å frykte livets utvikling i Mørket, da en adskillelse fra Gud kun er midletidig og at vi alle er bundet til Gud gjennom Lyset. Så uansett hvor dypt ned i Mørket mennesket kommer er det alltid en vei tilbake til Lyset. Akkurat som det var tilfelle med de Eldste! Så nå er det kanskje på tide å la brevet til biskopene hvile da det som oppleves som feil der kanskje ikke er det og at vi som lever her i Mørket ikke har nok oversikt til å se dets fulle berettigelse. Jeg sier: la tvilen og troen finne sin rette plass, som i det flotte diktet fra Michael Agerskov:

 

Sangen om Tvivl og Tro

 

Den mørke Tvivl og den lyse Tro

er Tvillingbrødre i samme Bo;

de fødtes af samme Menneskeaand

og voksed og trivedes Haand i Haand.

 

Den mørke Broder han valgte selv

sit Kammer i Pandens buede Hvælv;

den lyse Broder ham tyktes bedst

at bo det bankende Hjerte næst.

 

Og gaar Broder Tro en Smule for vidt,

saa er Broder Tvivlder: nej, stop nu lidt!

Og gaar Broder Tvivl det høje for nær,

saa er Broder Tro der: nej, stop nu her!

 

Saa enes de Brødre, som de kan bedst,

og oftest er deres Strid en Fest:

men stundom kan Broder Tro løbe blind,

da faar Broder Tvivl saa ondt et Sind.

 

Da bliver i Huset saa megen Uro.

Kan ingen forlige de Brødre to?

Thi lykkes det ej at faa Freden frem,

da bliver der Sorg i Brødrenes Hjem.

 

Men Broder Tro har det største Krav,

sig selv sin Bolig ved Hjertet han gav;

og Broder Tvivl i Pandens Hvælv

bør være ydmyg og kende sig selv.

 

Thi Broder Tro, er han lys og sund,

har altid Forret i Bund og Grund,

og Broder Tvivl skal hjælpe ham blot,

skal tjene sin Broder I Aandens Slot.

 

______________________________________________

 

Og til de som ikke ser hvor vi befinner oss: http://vandrermodlyset.dk/m-pfb11.htm

Avslutningsvis legger jeg ved dette fantastisk diktet til Michael Agerskov:

 

Sangen om Livsrytmen

 

Fra Guds flammende Aand

gled en Gnist gennem Rummet sin funklende Vej,

og skabt blev et Menneske-Jeg,

for, i Støvets Dragt,

at stride mod Mørkets Magt.

Men dets Tanke var fattig, dets Vilje svag:

Det var Menneskets første Dag.

 

Da dets Dag var forbi,

se da sprængte den higende Menneskeaand

sit Legemes snærende Baand,

og hastede hjem

med et Livs Erfaring i Gem.

Dog Livets evige Rytmeslag

lod atter Aanden fra Himlen fly

for at stride paa ny,

i Støvets Dragt,

imod Mørkets Magt.

Men dens Tanke var fattig,

dens Vilje svag:

Det var Menneskets anden Dag.

 

Og som Aandedrag

Aartusinder randt

efter Livets evige Rytmeslag,

og Menneskeaanden ny Styrke vandt.

Personlighedspræget, i Støvets Dragt,

den stred imod Mørkets Magt.

Og som Aandedrag

Aartusinder randt,

og langsomt Mørket den overvandt.

Men endnu var Viljen til Lyset svag.

Det var Menneskets tusinde Dag.

 

Thi endnu skal Sekler svinde

i Altets Grav,

før Mennesket ned tør lægge

sin Vandringsstav.

 

Og alt skal hans Tanke vide,

hvad Jorden ved,

og alt skal hans Hjerte lide,

hvad Jorden led.

 

Hans Tanke og Vilje skal vokse

sig kæmpestærk,

han lære skal at besejre

alt Mørkets Værk.

 

Men da skal Gæsten fra Lysets Land

for altid løses af Mørkets Band;

da skal Kristus møde den salige Aand

og lede den ved sin kærlige Haand,

og sige: Endt er nu Vandringens Nød

med tusindfold Fødsel og tusindfold Død;

nu stunder et Liv i Herlighed til,

til Lysets Verden jeg føre dig vil.

 

______________________________________________

 

God søndag til alle!

 

______________________________________________

 

Å hjelpe er ikke bestandig hjelp!

 

"Samtalepart" skriver i en annen tråd: «Der står altså intet om, at det i virkeligheden er os, mennesker, der afbryder forbindelsen. Der står heller intet om, at det kun er noget af forbindelsen, som Gud vil afbryde, men simpelthen al forbindelse.»

Ja, selvfølgelig mennesket opplever ikke å ha brutt noen forbindelse, akkurat som de Eldste heller ikke gjorde det. For menneskehetens del ville vi da eventuelt forsvinne dypere inn inn i Mørket, hvor dette ville skje umerkelig over lang tid, akkurat som det var for de Eldstes gradvise forsvinning inn i Mørket.
Den som bevisst måtte bryte all forbindelse var Gud! Men som tidligere sagt Lyset kraft ville uansett ikke opphøre med å knytte de Eldste eller menneskeheten til Lyset og Gud, men den personlige forbindelsen mellom Gud og de Eldste eller menneskeheten ville være brutt.
Lysets behersker Gud, holder seg borte, men i den grad de Eldste eller i et tenkt tilfelle menneskeheten henvender på den rette måte, ville man bønnhøres med en gang, slik som de Eldste opplevde.
Tenk deg et menneske som lever helt på siden av samfunnet og over lang tid har kommet lengre og lengre bort fra kjærligheten til sin neste og renheten i sine tanker. Starten på det hele kan være så mye, men veien nedover inn i dette helvete kan gå over lang tid, ja, så lang tid at personen ikke selv ser det.
La oss si moren til dette mennesket ikke var den som skjøv f.eks. datteren fra seg, men hvis hun fortsatte å søke kontakt med sitt barn, ville hun være i stand til å bringe det inn i sin tilværelse igjen før det selv hadde valgt det. Tilbakevendingen inn til sannheten vil være skapt av moren men ikke datteren, da datteren ikke var klar for det ennå. Moren blir derfor helt nødt til å bryte den personlige forbindelsen helt, slik at veien tilbake blir datterens egen seier, fullt og helt. Hadde forbindelsen fortsatt vært opprettholdt ville kaoset strukket seg over mye lenger tid, men ånden som vi vet dør ikke av det, men kan dykke raskere ned og opp igjen, enn i en opprettholdelse av det kaotiske samlivet!
Den som dermed må gjøre dette bruddet er den som vet best, derfor Gud! Og den som vet at kampen tilbake til Lyset og Sannheten kun har verdi for åndsvesenet, hvis den fullt og helt er ens egen! Bruddet er derfor for å skape en mulighet som ikke var, så lenge Gud eller moren opprettholdt kontakten. Kaldt eller varmt, men ikke lunkent!

 

______________________________________________

 

Modersolenes rotasjon

 

Hei, jeg ser det er noen kommentarer angående de to forskjellige modeller eller oppfatninger av hvordan modelsolene beveger seg rundt Guds Rike.
Jeg skal gi en enkel innføring i hvorfor jeg tror at modersolene har et åpent spiralløp i tillegg til den beskrivelsen som finnes i «Vandrer mod Lyset!».
Da jeg i sin tid lagde den første modellen for noen år siden fikk jeg den ikke til å fungere særlig godt, da det ble en forsinkelse i det ene parret og det skjer ganske enkelt forklart, fordi det ene parret dreier rundt seg selv samme veien som det går rundt Guds Rike. Mens det andre parret dreier andre veien rundt seg selv, motsatt av sin ferd rundt Guds Rike.
Da jeg ved god hjelp fikk laget modellen som nå finnes her: http://www.thelight.net/
kingdom.htm
ble det hele mer riktig i hastighet, da trenger ikke det ene parret større eller mindre hastighet for å møtes helt presis slik det vises på illutrasjonen og for meg stemmer beskrivelsen i VML også veldig godt med denne modellen.
Her er forøvrig den del av teksten i VML som beskriver dette: «De parvis stillede Soles Særbevægelse efter hinanden omkring Centralsolen udføres i et aabent Cirkelløb (Spiralløb), saa at Centrum i hvert Pars Afstandsrum glider frem ad Storcirklens Periferi. Parrene har en hinanden modgaaende Bevægelse.»
Hvordan forstår andre denne teksten i forhold til modellen?

 

______________________________________________

 

Hvorfor blir ikke «Vandre mot Lyset!» raskere kjent enn frem til nå?

 


Her er forslag til årsaker:

1. Størstedelen av menneskeåndene erfor unge ennå.

2. Noen kjente personer må fortelle om den, førdet skjer det lite.


3. Kirkens folk gjorde ikke det de skulle i sin tid.

4. VML krever alt eller intet. (Man kan ikke tro påbare litt av det som står der og derved kan alt, bli for mye.)

5.Annen, i våre dager «åndelig» litteratur, stemmer i for liten grad med det VML forteller.

6. VML er ikke sannheten over allesannheter.


7. En kombinasjon av de fem første forslag tilårsaker er grunnen.

Andre forslag og tanker rundt dette?

 

______________________________________________

 

Åndelige barn

 

Det er en tid for å være barn og en lengre tid til å være voksen.
Ingen ser ned på barnet annet enn fysisk.
Vi gjenoppfriskes av barnets spontane glede og vi overraskes av barnets øye for detaljer. Ting sett fra en annen vinkel enn der den voksne er nå.
Slik er det også med det voksne barn, det åndelige barn i en voksen kropp.
Den samme nærhet og tilstedeværelse finner man der!
En voksen ånd vil aldri «se ned på» en ung ånd, hvis han gjør det så er han ikke voksen, men en ung ånd i en voksen kropp.
Like selvfølgelig som barn og unge omgåes, like selvfølgelig er det ting barnet ikke forstår, det er ikke å tro seg bedre, men å forstå den naturlige begrensning.
En tid for å være ung og en tid for å være voksen!

 

______________________________________________

 

Gud en medlider!

 

Noen gjør Gud så stor at menneskets lidelse nesten ikke er synlig for Ham.
De mener at Gud hele tiden lever med målet, at Hans oversikt og kunnskap gjør at menneskers lidelser betyr veldig lite, da alt vil ende godt.
Andre, som meg har et annet forhold til Gud og tror at Gud lider med enhver av oss som lider, som Han gleder seg med enhver av oss som gjør det.
Gud som opplever alt i øyeblikket, uten å være allvitende, har stengt for en del av sitt syn, fremtidssynet. Gud vet ikke hva vi velger underveis i vår utvikling og kanskje det er grunnen til at Gud lider med oss underveis, gjennom denne begrensningen er også Gud på en måte underveis, Han stengte for sin allvitenhet for en tid!
Et liv i en Lysets uforgjengelige verden innehar ikke lidelsen, men med Mørket kom lidelsen og Guds begrensning, de kom til samme tid mer eller mindre.

Gud begrenset sitt eget vesen for å tilpasse seg sine barns liv i Mørket!

Mange steder i «Vandre mot Lyset!» og tilhørende bøker er Guds sorg og lidelse beskrevet!

I alle land er lidelsen tilstede, i alt fra sykdom til ulykker og gjennom vold, den psykiske og fysiske lidelsen følger ofte hverandre, men kan også opptre adskilt.
For å klare hverdagen har mennesket et visst overskudd av positivitet, som holder oss oppe på de mørkeste dager. Vi finner gleden i de små ting som i et stort arbeide eller en lang vei, som starter med det første lille skritt!
De dagene hvor de positive kreftene ikke er sterkest støttes vi av krefter som ligger utenfor oss selv, hvis vi da ikke løfter de negative frem og lar de herske over oss.
I VML møter vi en Gud som ikke er fjern. Gud som beveger seg mellom sine barn som mennesket gjør det, i samtale med sine barn.
Gud som rommer alt har også plass til menneskers lidelser!
Et vesen kan ikke ha den fulle kjærlighet uten også å kjenne på den fulle lidelse. Det ene løfter det andre!
Hvis Gud ikke var medlidende så ville mennesket stå over Ham og det er selvfølgelig utenkelig!
Den som kjenner på sin medvandrers lidelse har selv vært der og vil være medlidende!

 

______________________________________________

 

Å synliggjøre VML i hverdagen

 

Det finnes ikke noen ting som ikke sier meg at Gud er en medlider i våre liv her på Jorden. Det mennesket som bryr seg om en annen har medlidelse og Gud som kjenner vår kamp igjennom Mørket, vet hva vi går igjennom.
Derfor er det så viktig å gi mennesker kunnskap om «Vandre mot Lyset!».
En kunnskap som viser at våre valg betyr noe på alle nivåer, fysisk og åndelig.
For de av oss som kjenner VML så godt, så er kunnskapen med på å harmonere våre liv, men hva med alle de andre?
Selvfølgelig er det mennesker som lever med medlidenhet og kjærlighet overfor sin neste, men flertallet av menneskene på Jorden blir ikke mettet av dårlig brød og forurenset vann.
Vi som slukker tørsten av det klare kildevann som VML gir oss, vi som mettes av selve livets brød, vi har et ansvar for å dele det med vår neste!

Jeg har et forslag for å synliggjøre VML litt mer i hverdagen.

Vi lager en knapp med et symbol som er så iøyenfallende at folk vil spørre oss om hva den betyr.
Svaret kunne da f.eks. være: Det viser at jeg har lest eller for tiden studerer et verk om livets opprinnelse og utvikling, en åpenbaring fra Gud! Ja, det er helt fantastisk!
Vi kan tegne, ta bilde av det og dele det her på Nettet og kanskje vi finner ett symbol som de fleste vil bære eller man kan bruke sitt eget, det man liker best.
Post forslag her!
Er dere med?

 

 

 

______________________________________________

 

Åndelige tvillinger

 

Jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor hardt det noen ganger slåes ned på opplysninger som man har analysert seg frem til i sitt studie av «Vandre mot Lyset!».

Det jeg nå tenker nærmere på er opplysningene rundt dette at Gud ikke skaper nye ånder etter at de Eldste ikke er inkarnert mellom oss lenger, inkarnet av den Eldste.

For noen år siden så skjønte jeg at den stadige nyskapningen som Gud hadde bundet seg til gjennom sitt løfte i å gi alle menneskelige astralvesener en ånd, gjorde at for et hvert menneske som døde så oppstod det en ny ånd. Side 302 og 303 i VML.

Her finnes det ingen unntak, dette gjaldt når alle mennesker døde.
Og alle mennesker som har levd på Jorden siden dette løftet ble satt ut til virkelighet, har hatt en ånd knyttet til sitt legeme og astralvesen.
For hvis ikke dette var tilfelle ville jo enkelte være født uten en ånd da den nye ånden først fremtrådte etter menneskets død.

Det som kom frem i våre diskusjoner over dette temaet var at da må mennesket få en åndelig tvilling i og med at den nyskapte ånden tar skikkelse etter det avdøde mennesket og det avdøde mennesket for menneskehetens del beholder sin skikkelse frem til en ny inkarnasjon.

Etter å tenkt litt på dette så finner jeg det ikke urimelig i det hele tatt! Her på Jorden finnes det også mange tvillinger og det blir ikke sett på som noe feil, ja, så hvorfor skulle ikke det samme være tilfelle med den nyskapte og den tidligere skapte ånd for en stund, vi snakker jo ikke om evighetsvesenet! Det ble jo nesten som en gave fra en eldre til en yngre ånd! Og dette med tvillingeånder er i hverfall ikke et motargument mot min forståelse av at alle som døde i den perioden frembrakte en ny ånd!

Jeg trekker frem dette eksempelet, da jeg tenker at hvem ønsker vel å dele sine skatter her, når noen uten særlig gjennomtanke sabler dem ned! Man skal ikke tro at slikt deles med alle og enhver til vanlig. Men her gjøres det og de som kommenterer har derfor et særlig ansvar i sine kommentarer, da vi som legger ut våre tanker ikke kan reservere oss mot enkelte debatanter. :-) God sommer :-)

 

______________________________________________

 

Verden blir stadig mindre

 


Landegrenser viskes ut gjennom internasjonale avtaler og mennesket opplever seg mer og mer som en stor familie på godt og ondt. I alt dette så har vi de forskjellige religionene og det skaper problemer for menneskefamilien. Budskapet «Vandre mot Lyset!» skulle jo i vår utvikling mot én verden ha vært det samlende trosgrunnlag som ville ha gitt de svarene et moderne menneske etterspør. I stedet så samles menneskefamilien med sine halvgode trosgrunnlag og kjærlighetens og fredens Gud er ikke Han som er mest synlig.
Gjennom VML vet vi at veien er lang å gå og at størstedelen av menneskeheten er unge ånder og ansvaret for ledelsen av menneskehetens vandring hviler på eldre ånder som kanskje dessverre ikke kjenner til budskapet VML og ikke ønsker religioner i sine liv. Det kan se ut som at gradvis forfaller kristendommen og blir ønsket av færre og færre mennesker i vår del av verden, da et moderne opplyst menneske ikke finner gjenklang for sin tro i kristendommen.
Så får vi se da om nye generasjoner, morgendagens skapere har den ballast som skal til, etter en oppvekst med tanter og onkler, hvor far og mor har det så travelt med inntektsbringende arbeide, at kanskje det åndelige også der er byttet mot mammon?
Hvem har vel tid til VML?
Men det er håp i hengende snøre! (Norsk ordtak om muligheter)
:-)

 

______________________________________________

 

Hvorfor blir ikke «Vandre mot Lyset!» raskere gjenkjent?

 

Hei :-)
Lest i dag spørsmål 14 i det andre supplementet i «Spørgsmål og svar» og nederst på side 33 mener jeg noe av svaret står om hvorfor VML ikke blir gjenkjent i dag.

Sitat: «Og de, der har stillet Spørgsmaalene, viser - gennem disse Spørgsmaal - at de staar som Repræsentanter for den Del af Menneskeheden - ganske vist kun en mindre Del - hvis aandelige Standpunkt er højere end Gennemsnitsmenneskets. Det vil altsaa sige: at kun faa Mennesker - faa i Forhold til Jordens Indbyggerantal - vil være i Stand til fuldtud at forstaa de givne Svar. Men den øvrige, den største Del af Menneskeheden kan engang i Fremtiden, gennem talrige Inkarnationer, naa til at indtage samme aandelige Stade, hvis alle vil følge det givne "Budskab".»

Jeg mener også at det var derfor det var så viktig at det var prester og biskoper som skulle presentere åpenbaringen VML, slik at det var noe å strekke seg opp mot og ikke som i dag hvor det er noen man må «bøye seg ned» for å finne.

 

______________________________________________

 

Å formidle «Vandre mot Lyset!»

 

Det hviler et stort ansvar opplever jeg, å kjenne til budskapet VML.

Som yngre søkende menneske kom jeg over en rekke bøker som ville fortelle meg noe om den åndelige virkeligheten som noen av oss søker.
Hadde jeg ikke hatt en sunn skeptisisme med meg i møte med det store utvalget som fantes og ennå i enda større grad finnes i dag, så er det ikke godt å vite hvilken omvei jeg hadde slått inn på.

Utvalget er nesten like stort som det finnes meninger om den åndelige virkeligheten.
Og vi som kjenner VML vet at det er langt mellom evige sannheter i disse verk, selv om for manges del, de helt sikkert er skrevet i god tro.

Det er også fascinerende å lese i bøker over emner som kommer så enormt nære det VML forteller selv om de bare berører en brøkdel av det VML kan fortelle oss, som nå sist i lesing av boken «Journey of Souls» av hypnoterapeut Michael Newton. Boka kan anbefales.

Tenk hvilken oversikt VML gir oss i møte livet generelt og i forståelse av slike bøker. Hvor heldige vi er som har forstått VML i større eller mindre grad. Vi kan møte vår neste og oppdage/prøve å se ånden bak kroppen. Skjønne at et voksent menneske kan være åndelig levendegjort av en yngre ånd og derfor ikke skal dømmes like strengt som en eldre, mer utviklet ånd, ved de samme mistak.

Ansvaret for å formidle VML ligger like mye i å synliggjøre VMLs kjærlighetsånd i møte med min neste som det å ønske at han eller henne skal lese boka, selv om det siste ville glede en vandrer som meg.

Jeg tror at våre liv setter større spor enn det vi ser i øyeblikket og ved tilbakeblikket ser vi hvorfor vi står der vi er i dag.

Gjennom den vi er, viser vi i hvor stor grad vi har forstått budskapet «Vandre mot Lyset!» og om vi klarer å formidle essensen.

Ha en fin dag  :-)

 

______________________________________________

 

Kjære, meddebatanter

 

Ennu en gang skal jeg samtale med dere om brevet til Danmarks biskoper anno 1938.
For noen av dere er det vanskelig å se sannhetens lys i deler av dette brevet og dere kaster dere inn i en kamp for å forsvare Guds kjærlighet, noe som er prisverdig. Det er bare slik at brevet til biskopene ikke gjør Guds kjærlighet mindre, men bringer frem den store sorgen Gud har over det fryktelige livet vi mennesker gir hverandre her på Jorden.
Som vi vet har Gud begrenset sin allvitenhet for ikke på forhånd kjenne sine barns valg.
Gud tilrettelegger de Yngstes inkarnasjoner etter hva de makter og evner. Det samme gjelder for menneskenes liv.
Når en av de Yngste sier at Gud muligens må avbryte all forbindelse med menneskeheten så er det fordi Gud ser dette som en gjenvei som harmonerer med det som er best for menneskeheten, ikke som noen straff som noen av dere opplever dette utsagnet til å fremstå som, men som en mulig videre tilpasning for å gjøre gjenveien så kort som mulig.
Man må hele tiden ha i sine tanker at det er en større virkelighet enn den fysiske, nemmelig den åndelige hvor det jordiske kaos ikke eksisterer.
I den åndelige verden – den sanne – planlegges våre liv ut i fra hvor vi er kommet og hvor vi skal i vår utvikling.
Så når de av dere som ikke opplever det tidligere refererte som sannhet, så er det ikke ditt og mitt liv slik vi har det i dag, men alle de mennesker som lever og har levd under de frykteligste lidelser, som er bakgrunnen for avsnittet i BB.
Husk det står «Millioner av menneskers lidelser og elendighet har fremkalt en uendelig sorg i Hans sinn.»
Hovedproblemet i å forstå dette er at noen gjør Gud for fjern i sin vurdering og andre for nær, slik at det blir umulig å tenke seg at Gud kan oppleve en slik sorg og allikevel skulle kunne gjøre det som står nevnt.
Først når Gud forståes riktig vil disse tingene harmonere og det vil ikke oppleves noe urettferdighet i en slik mulig utvikling.
Gud, vår alles åndelige skaper vil alltid være den øverste leder av vårt sanne vesen, vårt åndsvesen. Den falske etterligningen av Guds verk, menneskekroppene er ikke Guds ansvar, men de Eldstes og det er viktig å ta med i vurderingen av alt dette.
Jeg har også i tidlige skriv påvist at noe av det samme skjedde med de Eldste i sin tid, da de gjorde sine valg og forsvant ned i «Mørke, synd og ugjerninger.» Et helvete som menneskeheten antagelig ville kunne bruke kortere til på å arbeide seg opp av, da menneskeåndene ikke som åndsvesener bevisst motarbeider Gud og Sannheten. Selv om utviklingen frem til å kunne leve i Lysverden vil ta mange millioner år, forteller «Vandre mot Lyset!» oss.
For meg er brevet til biskopene en klar fyllestgjørende beskrivelse av verdens tilstand og på en måte selve essensen av VML. En verdig siste henvendelse, et rop fra åndsverdenen til en sovende menneskehet og i særdeleshet en henvendelse til de sovende Yngste.

 

______________________________________________

 

Hei, bispebrev interesserte :-)

 

Ingen må tro at jeg gjentatte ganger forsvarer brevet til biskopene ut i fra tanken at jeg skal ha rett.
Det er bare det at for meg stemmer alt så veldig godt med «Vandre mot Lyset!». Og ennå har ingen av de som tviler på brevets ekthet kommet med argumenter som jeg opplever som holdbare, annet enn en gjentagelse og varianter over at Gud snur ryggen til menneskeheten, men jeg opplever ikke at det er det som står der! Gud tilpasser seg kun det menneskeheten ønsker og menneskeheten vil ikke kjennes ved den sanne Gud som vi kjenner fra VML. Gud tvinger ingen til å gå den rette vei, så da lar han menneskeheten få gå den kronglete veien frem til målet, Guds Riket.
Etter å ha lest igjennom de siste innlegg ennu en gang så ser jeg at de som ikke aksepterer eller forstår deler av brevet til biskopene, rett og slett ikke skjønner dette at Gud kan snu seg vekk fra jordelivets elendighet uten å kutte bånd til sine himmelske barn, menneske-åndene. Kanskje det er dette som er så vanskelig for å forstå? Det er hele tiden en sammenblanding av jordelivets hendelser og Guds forhold til sine åndelige barn.
Så da spør jeg hvordan tror du at du ville merke forskjellen mellom en Gud som må følge jordelivets elendighet og en Gud som snur seg vekk fra det?
Og jeg kan gi mitt svar på det, veldig lite! Fordi den direkte kontakten gjennom vår samvittighet har vi fra de Yngste, som det står i VML har kun den eldste av de Yngste hatt Gud som samvittighet fra fødselen, og ingen mennesker hverken på Jorden eller i den åndelige verden har sett eller møtt Gud. Se VML side 192.
Jeg tror Gud allikevel ville klare å inkarnere sine barn i jordiske kropper uten å hele tiden skulle overvære elendigheten, da det er Guds hjelpere og de Yngste som har den direkte kontakten med menneske-åndene og inkarnerer dem (side 17 i VML). Jeg mener noen av dere gjør Gud for fjern og andre for nær. Gud er ganske godt beskrevet i VML og i siste del av «Spørgsmål og svar».

Nok om dette nå.

Jeg har gjentatte ganger lest at de som ikke tror på dette, heller ikke opplever resten av brevet som et budskap fra våre åndelige ledere.
Derfor mener jeg det kunne være interessant å starte en tråd om resten av brevet, da det kanskje vil være lettere å samtale og diskutere det.

Så om vi dermed har tanker om brevet til biskopene ut i fra resten av teksten i brevet, det vil si at vi kan fremlegge setninger fra brevet som vi har en mening om og som vi liker eller ikke. Jeg tenker meg da at vi lar den mye omtalte og omstridte avsnittet om avbrytelsen med menneskeheten ligge, da jeg tror de fleste av dere synes vi har brukt nok tid på det.
Er det noen som vil være med på dette? :-)

 

______________________________________________

 

Hei, kjære medvandrere :-)


Jeg ser at ingen av skeptikerne ovenfor brevet til biskopene vil eller ønsker eller finner tekst i BB som de mener er feil eller gir en feil oppfatning av hvordan ting forholder seg.
Og det styrker min antagelse om at de omstridte setninger gjør at de avviser hele brevet uten å ha et reelt grunnlag for det. Jeg finner det også merkelig at noen tror at jeg mener at Gud har avbrudt forbindelsen med menneskeheten som det var en mulighet for, på den måten som det beskrives i BB.
Slik forholder det seg selvfølgelig ikke!
Jeg mener at de som tror at hele BB er en forfalskning uten å ha argumenter som viser dette tydelig, viser at deres forhold til «Vandre mot Lyset!» er av en overfladisk art.
Er det slik at et viktig avsnitt i en bok som man ikke aksepterer eller forstår gjør at man ikke kan akseptere resten av verket så faller det inn i samme kategori som å forstå VML. For det er da mange ting der som man ikke må akseptere og forstå med en gang, men verket som helhet oppleves som sant og etterrettelig og derfor avviser man ikke alt på grunn av det.
Her er noen eksempler: At en kvinnelig ånd alltid inkarneres i en jordisk kvinnekropp (VML s.295), at en selvmorder får flere og større lidelser enn hvis mennesket ikke hadde tatt sitt eget liv (VML s. 103). At Gud ikke opprettholdt en kontinuelig kontakt med sine Eldste barn, selv om de ikke ville det, slik at deres åndelige armod ikke ble av en slik gjennomgripende art. Og andre ting som en hver leser av VML kan stusse over uten at man avviser verket, boken eller brevet som løyn og bedrag. Det kan jo rett og slett være det at jeg ennå ikke forstår, selv om jeg gjerne vil.

 

______________________________________________

 

Ikke merke sitt eget fall

 

Jeg ser at det stadig kommer innlegg rundt brevet til biskopene.
Til alle som ikke forstår eller kan akseptere det som skrives på side 21 i brevet til biskopene, skal jeg igjen vise til en analogi og forklare hvorfor noe slik kunne og kan skje.

Da de Eldste i sin tid valgte feil ved å mene at de var best utrustet til å være veiledere for de ennå uskapte vesenene som Gud skulle skape, tilhørte de Eldste Lysets verden, men de var åndelig sett unge og ennå ikke i stand til å skille mellom Lyset og Mørket. Gradvis over enormt lang tid påvirket Mørket dem mer og mer.
I årtusener etter årtusener gikk deres liv i sfæren uendelig sakte over fra å være et liv i Lysets verden til gradvis, nesten umerkelig til å bli et liv i Mørkets.
Da denne overgangen skjedde i løpet av meget lang tid, merket de ikke selv hva de var under innflytelse av.
Deres lysvesener forandret seg veldig sakte og de så ikke noe galt i det livet de levde. Forandringen fra Lyset til Mørket gikk over et så langt tidsrom at de ble Mørkevesener, men med en kjerne som ikke kunne forandres, deres opphav, deres udødelige vesen, Guds skaperverk!

Det samme kan skje med mennesket, men ikke med samme tyngde lærer «Vandre mot Lyset!» oss.
Menneskeheten kan velge en vei som fører stadig dypere inn i Mørket, nesten umerkelig lar de deres åndelige lysvesen, deres opphav slumre og Gud og ånd vies mindre og mindre plass, da det fysiske Mørket er det de kjenner best til og de utforsker det på alle tenkelige måter, også så langt frem at de selv skaper fysisk liv, som de Eldste også gjorde det i sin tid, som far så sønn.
Gud har de ikke lenger bruk for da de selv vet hva som er best og opplever seg som verdensmestere!
Gud som ikke tvinger noen til å følge Lysets vei, vet at menneskeheten kanskje må gis tid til å komme så langt ned i Mørket at de ikke kommer dypere, først da vil Guds yngste barn igjen vender seg mot Lyset og Sannheten.

Hvorfor skulle Gud forsøke noe hardere med å frelse sine yngste barn, enn sine eldste, er vi ikke alle like for Gud?
Hvorfor er det mer urettferdig at menneskenes valg mot Mørket skal veie lettere enn de Eldstes?

Gjennom VML lærer vi at det som har evig og varig verdi kun vinnes gjennom vår egen kamp og vi blir fortalt at kun de tålmodige vil seire.

Tenk igjennom det jeg her har sagt og det som står på side 21 i brevet til biskopene vil kunne oppleves som riktig og ikke som en dom, men som en konstatering av en mulig virkelighet.

 

______________________________________________

 

Takk for oppmuntrende kommentarer :-)

 

Har lyst til å fortelle om opplevelser i møte med folk flest fra standen.
Folk er oppgitt over kristendommen og andre religioner som har påført og påfører mennesker så mye lidelse i verden. Det er tre grupper av mennesker som stopper, det er de unge kristne, de voksne kristne og de som reagerer positivt på de utfordrende plakatene jeg legger på bakken eller gulvet foran standen. De som er oppgitt over religioner og spesielt kristendommen som de kjenner best og ikke tar seg tid til å se hva "Vandre mot Lyset!" er for noe, er de vanskeligste å nå. På gata kan jeg snakke høyt og tydelig om hva som skiller dette budskapet fra kristendommen og på den måten nå frem til flere, i samarbeide med bokhandlene så er jeg litt mere bundet. Tenker derfor at jeg heller burde bruke mer av konseptet sentralt i et senter etter avtale med senterledelsen som en happening.
Jeg har hatt en rekke treff med unge kristne som lytter interessert, de eldre kristne kan grovt sett deles i fire grupper, hvor de fleste tar tydelig avstand når de får vite mer enn det som i første omgang stoppet dem, de skal ofte prøve å fortelle meg at jeg er kommet på avveie og uttrykker det på flere måter, den andre gruppen av voksne kristne lukker seg og sier lite og tar ikke i mot folderen engang. Den tredje gruppen, hvor det ikke befinner seg så mange, men det er tydelig at de er veldig bevisste i sin tro, lytter interessert til hva budskapet sier og kan komme med mange spørsmål, minner litt om den unge gruppen. Den fjerde gruppen har et mere avslappet forhold til troen og oppfatter ikke at VML skiller seg ut, ser bare på meg som en god kristen og kommer med støttende og oppmuntrende bemerkninger.
Jeg må si at det er meget inspirerende å ha disse standene rundt omkring, jeg ser virkelig frem til disse lørdagene og kan oppfordre andre på det sterkeste til å prøve det samme. Et slikt opplegg vil passe for den som elsker mennesker like høyt som selve budskapet, da vil man finne en god måte å formidle VML sine tanker. En viktig del av mitt opplegg er musikken som mykner og gleder.
Etter å ha kjent til VML i 34 år så mener jeg at for meg er dette den beste muligheten til å nå ut. Når menneske i de forskjellige medier ikke forstår hvor unik dette budskapet er, og når kjente enkeltpersoner som burde forstå det, ikke står frem. De eneste stedene hvor man kan nå ut med noe er debatt-sidene rundt omkring. Det er befriende å møte folk flest og bruke av hele seg, der og da og dette vil jeg forsette med til VML er blitt synlig i samfunnet. :-)

 

______________________________________________

 

Religioner for mennesker som ikke tenker selv

 


I stadig større grad tar det moderne mennesket avstand fra de tradisjonelle trossyn. Slik religionene fremstiller Gud, ønsker ikke et tenkende menneske å assosiere seg med. Da både logikken og kjærlighetsevnen ikke er tilstede i samme grad, som det mennesket opplever i sitt eget liv. I Norge trenger vi ikke å gå lenger enn til vår egen kristendom for å finne tallrike eksempler på dette. Med alt fra kjødets oppstandelse til jomfrufødsel, og når det gjelder kjærlighetsevnen, så rekker den bare frem til de såkalte ikke falne, mens derimot når de snakker om Guds første skapte barn, djevelen og hans søsken, så er det ingen mulighet for frelse. Nå er det på tide med litt sammenligning. Hvis jeg ikke kan gjenkjenne Gud i meg selv, hvor skal jeg da gjenkjenne Gud? Med det som utgangspunkt skal jeg gjøre en sammenligning. Gud må jo være den endelige målestokk for logikk og kjærlighetsevne. Hvis jeg som menneske ikke skal bruke min logikk i møte med mine medmennesker, så vil et tilsvarende kaos som det som finnes i de kristnes forståelse av Gud, være til stede. For Gud tar ikke livet av sin sønn, Gud skapte ikke de ufullkomne menneskelegemer eller det helvete menneskeheten lever i. Gud dømmer ikke et menneske på noen som helst måte, slik som de kristne tror, hvis vi dør uten troen. Gud gjør som en hvilken som helst kjærlig mor eller far, lar barnet få den tid det trenger til å vokse og hvis barnet selv i voksen alder blir en synder, så vet jeg det finnes mange foreldre som ville ønske at barnet fant veien hjem, bort fra den elendigheten som det lever i. Derfor stemmer ikke det bildet et normalt menneske vil kunne ha av Gud, som en kjærlighetens ypperste representant, med det bildet kristendommen har skapt av Gud, som forøvrig antageligvis helle ikke Jesus, i sin tid hadde av sin Fader. Derfor er religionene til for de som lar seg lede og ikke for de som tenker selv. Hvis ikke troen snart gjennomgår en ny reformasjon, så faller kirken for den er bygget på sand, men det gjør vel kanskje ikke noe, for det finnes snart ingen der inne allikevel.

 

______________________________________________

 

Hvor er menneskeheten på vei?

 

De Eldste trodde i starten av sitt fall at det de gjorde var det beste for seg selv og menneskene. På samme måten er det med mennesket, vi tror at vi gjør det beste for oss selv og våre barn. Men som de Eldste har vi glemt hvem Gud er. Kun noen få ser hva som kreves og vi lever i Mørket akkurat som de Eldste gjorde. Menneskeheten ble født her, de Eldste valgte det og sakte over lang tid forurenset Mørket de Eldste, deres tanker og omgivelser, til de ble Mørkets tjenere. Spørsmålet blir hvor er menneskeheten på vei? Mennesket er ungt og uerfarent, og har vanskelig for å skille det ekte fra det uekte.
Alle er vi Guds barn, elsket av vår Fader, men for de flestes del så ignorerte vi Guds kallen, ja, selv menneskehetens ledere ignorer Guds kallen. Gud tvinger ingen til å gjøre det rette. Da hans førsteskapte barn ikke ville lytte til Hans advarsler lot Han dem følge sin egen vei. Alle Hans barn står fritt til å følge den vei som vil lede dem fremover til mer kunnskap, som for de Eldstes del førte dem dypt inn i Mørket og når de erfarte den lidelse dette ga, ble det senere lettere å hente dem hjem til Lysets verden.
Vi er alle elsket like mye; mennesket, de Eldste og de Yngste. Og som budskapet «Vandre mot Lyset!» sier: Når vi engang har funnet veien hjem til vår Faders Rike, står vi alle likt!

 

______________________________________________

 

Hvorfor kan vi ikke huse mennesker fra kulturer som står langt fra vår egen?

 

Her skal jeg gi et svar på dette ut i fra en fysisk og åndelig virkelighet.

Etter å sett reportasjen fra Sverige og sett utfordringene vokse i mitt eget land blir det for meg tydelig hva problemet er og hvordan det kan løses.

Som bakgrunn for å forstå hva det dreier seg om er jeg nødt til å bringe inn tanken om reinkarnasjon, at menneskets ånd knyttes en rekke ganger til fysisk fødte mennesker. Vi mennesker parrer oss og føder nye mennesker, men disse menneskene hadde ikke vært hva de er, hvis ikke det hadde vært knyttet et åndelig vesen til hver enkelt. Disse tankene er ikke nye, men de har aldri vært presentert så tydelig og oversiktlig som i verket "Vandre mot Lyset!" Det er derfra jeg henter inspirasjon til å forklare og forstå saken.

Hadde kirkens folk gjort det de skulle for snart hundre år siden så hadde budskapet "Vandre mot Lyset!" vært det trosgrunnlaget vi i dag trodde på og muligheten til å forstå problemstillingen i større grad ville vært tilstede og kanskje ville vi ikke ha skapt den ubalansen som vi i dag ser.

Mennesket finnes i alle aldere, fra det nyfødte til det eldste. Hva hvis det er slik åndelig også, vi snakker da om unge ånder kontra eldre ånder.
Der hvor de eldre åndene i et større antall er inkarnert vil kulturen finne et utrykk som står på et høyere nivå. Det ville i en slik kultur være inkarnert ånder som Gud ville vite passet inn der.
Men hvis mennesker begynner å flytte store folkegrupper eller tillater at det flytter store folkegrupper inn i kulturer hvor ånden ennå ikke hører hjemme, så vil disse menneskene oppleve et utenforskap som vil gjøre dem til fremmede i denne kulturen, uansett hvor velmenende menneskene der oppfører seg mot dem.
De ville ikke forstå det kulturen er bærer av, da de kanskje har hundrevis eller tusenvis av inkarnasjoner igjen frem til det.

Dette tar vi mennesker hensyn til med våre egne barn, det er en tid for alt, til lek, enkel undervisning og forståelse, frem til det mest avanserte. Vi plasserer ikke våre barn i andre sammenheng enn der de hører hjemme, det samme gjør Gud med sine barn, åndene. De inkarneres på steder og i sammenheng som passer til deres åndelige utvikling og alder, men siden kirken ikke forteller oss om dette, som de skulle ha gjort, så har vi ingen åndelige forståelse og veiledning angående dette.
Jeg mener at det derfor er slik at det nærmest er umulig å få til en god integrering i Vest-Europa fra kulturer som ennå ikke holdes oppe av eldre ånder! Det hjelper ikke om kulturen er gammel, hvis flertallet av åndene som bor der er unge! Selvfølgelig er det unge ånder i Norge også, men de er plassert der av Gud!
Det er betimelig å påstå dette med bakgrunn i min kunnskap fra verket "Vandre mot Lyset!" og hvordan verden ser ut i dag.
Et ikke troende menneske vil selvfølgelig bare smile av dette og kan ikke gjøre annet uten kunnskaper om det, dere er unnskyldt, men det er ikke kirkens kvinner og menn, som har sviktet sitt folk.

 

______________________________________________

 

Hva har Gud gjort for menneskeheten?

 

Fra de som ikke tror på noen Gud vil aldri et slikt spørsmål komme, men man kan tenke seg at grunnen til at de ikke tror på noen Gud, er at de ikke ser Gud i mennesket og dets omgivelser. For et troende menneske som meg selv, som gjennom budskapet og åpenbaringen "Vandre mot Lyset!" kjenner store deler av sannheten om vår åndelige og fysiske bakgrunn, er det umulig å ikke se hva Gud har gjort for mennesket. Her skal jeg oppsummere det jeg mener er det viktigste, presentert for oss i boken "Vandre mot Lyset!"

1. Gud har gjort sine falne barns skapninger til sine egne. Da de første skapninger av menneskeslekten ble skapt av Guds falne barn, var vi uten et evig åndelig legeme og bevissthet. Vi hadde en fysisk kropp og et astralt legeme som fortsatte å eksistere etter kroppens død, men astrallegemet var uten bevissthet. Flere og flere astralvesener ble det, etterhvert som alle fødte mennesker døde. Etter en henvendelse fra noen av de falne, lovet Gud å gjøre disse skyggevesener til sine egne barn og for å gjøre dette måtte Han gi alle sine barns skapninger et åndelegeme og en bevissthet, vår tanke- og viljedel. Dette fortsatte Han med helt frem til våre dager, hvor de falnes binding til menneskeslekten opphørte med å eksistere, og ingen nye ånder dannes lenger.

2. Gud visste at veien til Hans Rike, det vil si vår utvikling til å bli så lyssterke at vi kan leve i de høyeste vibrasjoner, Guds Riket, ville ta enormt lang tid. Gud gjorde derfor en henvendelse til de av sine barn som ikke hadde falt for Mørket, og på Hans oppfordring lovet disse å hjelpe menneskeheten fremover mot Lysets Rike ved selv å inkarnere og å leve sammen med sine yngste søsken. Gud tilpasset den videre utviklingen gjennom å skape lysverdener rundt jordkloden hvor menneskeåndene og deres hjelpere hviler og forbereder seg mellom jordelivene. I hvilke omgivelser man lever i her, er tilpasset åndens utvikling.
Disse Guds hjelperne har vært og er menneskehetens fyrtårn. All nyskapningen innenfor alle områder er der på grunn av dem, hvis de ikke fortsatte å inkarnere blant oss, ville menneskehetens utvikling til å skape en bedre verden å leve i, stoppe opp og deretter gå uendelig sagte fremover.

3. Gud skapte jordklodens eteriske Lysomhylning, «som er det jordiske livets vitale energi, en fastholdende, bærende, ordnende, samlende, stimulerende og fornyende energi som alltid utstråler kraft og styrke til det minste som det største. Gud dannet denne rundt Jorden, for at Han, hvis noen av Hans barn ga seg inn under Mørket, igjen skulle kunne vinne tilbake dem og deres eventuelle skapelse fra Mørkets makt.»

4. Gud sørget for at de første bevisste menneskene slapp å leve blant de største udyrene, det ble gjort ved å gjøre avkommet deres svakt, slik at de ikke klarte å formere seg.


5. Gud opprettholder universet, gjennom sine lover som vi kjenner noen av i vår fysiske verden, og Gud sørger for at jordkloden ikke kan ødelegges av andre himmellegemer, først når ånden er kommet så langt i sin utvikling at det ikke er nødvendig å inkarnerer lenger på Jorden og menneskeheten er død ut, vil Jordkloden oppløses.

6. Gud støttet alle sine barn på en måte som ikke fratar den vekstmulighet som et hvert åndelig vesen har gjennom den frie viljen. Uten denne muligheten til utvikling ville vi alltid være som barn og avstanden mellom Gud og Hans skapninger ville fortsette å være enorm.

7. Gud har begrenset sin egen allvitenhet, for ikke å skape noen til fall og andre til seier, men ingen av Guds barn har ennå valgt den evige utslettelse. Hvis ånden gjennom sine lidelser vurderer dette blir den vist evighetslivet, og den forstår da at det den må igjennom er lite i forhold til det som venter av evige gleder og utvikling i Lysets verden.


8. Gud støtter mennesket hele tiden på den måten at Han lar en av sine ikke inkarnerte skapninger tale til oss, dette oppfatter vi som samvittighetens stemme.


9. Gud skaper bare av Lysets materie, det for oss usynlige og evigvarende. Og Gud sørger for at Mørket elimineres og en gang i tiden ikke vil finnes mere.

10. Gud har gitt menneskeheten budskapet "Vandrer mot Lyset!" som er en gave og hjelp til menneskeheten, en snarvei for oss når vi aksepterer og forstår viktigheten av det moralske og logiske innholdet og deretter innretter våre liv uten overtro, men bruker vår evne til stadig å forstå mer og ville mer av det gode, til beste for oss alle.


11. Gjennom VML og andre supplerende bøker blir vi gjort kjent med Gud medlidenhet med alle skapninger. Vi blir gjort kjent med at Han bærer all skapnings sorger og lidelser i sitt sinn. Og gjennom dette skjønner vi at Han på alle mulige måter støtter den lidende og stridende menneskehet, men alltid på en slik måte at hvert enkelt vesens vekstpotensial ikke forstyrres. For det er gjennom vår egen vei vi skal overvinne ondskapen, på vår egen vei vi skal skape fred i oss selv og med hverandre.

 

______________________________________________

 

Kristendommens svakheter

 

Etter Paulus utlegning av Jesu død som et sonoffer for snart to tusen år siden, går de såkalte kristne mennesker fremdeles rundt og tror på denne løgnen.
De har redusert vår åndelige Fader til å være en primitiv person som godtar drap. Og for å gjøre oppfatningen av Jesus som større enn det som sant er, tror de kristne fremdeles på miraklene som kort oppsummert er disse: Kan gå på vannet, kan mette fem tusen mennesker med litt fisk, kan vekke delvis oppråtnet menneske til live, for ikke å snakke om den største løgnen, at Jesus selv stod opp fra de døde.
Først når disse og tilsvarende løyner er fjernet fra Kristendommen, kan og vil folk flest lytte til taler om nestekjærlighet og tilgivelse, men så lenge Kristendommen ledsages av overtro og feil finner ikke et fornuftig menneske sin plass i denne religionen. Vi vil fortsette og se på kirkens tjenere som forvirrede, ulogiske og villedete personen som ikke har kontakt med den virkeligheten de fleste mennesker kjenner, som er: Det er kun insekter som kan gå på vannet, det er kun i et barn fantasi at litt fisk kan mette fem tusen personer, det er ingen hensikt i å prøve å vekke en kropp til live som er i ferd med å gå i oppløsning, og når en person er død kan ingen i hele verden vekke denne til live igjen.
Kirkens lære er i hovedsak bygd på overtro og rene løgner og er å likne med noen som bygger sitt hus på sand og etter en tid vil sanden bevege seg og kirkebygningen vil falle og det er bare et tidsspørsmål før det skjer, og vi ser det alt i våre dager hvor det å besøke kirken er noe man helst ikke gjør, bare når det er nødvendig fordi noen skal døpes, gifte seg eller begraves.
Kjære alle tenkende kirkens personer, la fortidens overtro ligge slik at vi andre kan føle oss som hjemme i kirkerommet og lytte til det som kan forståes av folk flest og som har varig verdi.
For snart hundre år siden fikk menneskeheten en åpenbaring i verket "Vandre mot Lyset!" Les der om den sanne Gud, vår ånds skaper og verdens opprettholder. Les der om en kjærlighet som favner alle, selv de dypest falne. Les der om hvorfor verden er slik vi opplever den her på Jorden og hvorfor det er blitt slik!

 

______________________________________________

 

Gamle tanker men like viktige

 

Jeg har gjennom flere tiår henvendt meg til kjente personligheter både innenfor kirken og ellers i samfunnet.
Det er utrolig hvor liten tilbakemelding jeg får, det neste som man skulle tro at man er alene om å forstå og akseptere "Vandre mot Lyset!"
Jeg har skrevet vennlige brev og delt ut bøker, men stillheten er nesten total.
Jeg synes dette er med på vise hvor viktig det var at kirkens menn i sin tid skulle tatt i mot budskapet og forsvart det i sin samtid.
Budskapet ville fått den plass det var tiltenkt og verden i dag ville på mange områder ha vært annerledes
. Som de fleste eller alle av VMLs kjennere vet, er verket ment som en gjenvej, eller på norsk snarvei for menneskeheten.
Med VML som grunnlag for all tro og religiøs oppfattelse, ville menneskeheten gradvis samlet seg mer og mer om VMLs forklaringer, noe som hadde gitt menneskeheten en fantastisk mulighet til klarhet og forståelse innenfor tro, kunst, kultur og samfunnsliv.
Uten VML som i dag, for det etablerte samfunnsliv, finnes ikke den tydelige rettesnor som VML kunne vært.
Kirken er på vikende front, færre og færre tror på den guddommen kirken formidler og samfunnet ellers danser for en stor del rundt gullkalven, hengir seg til spill, humor og utskeielser i sedelig retning.

Livets alvor som kjennetegner VML i så stor grad er det lite plass til.
Se f.eks. på diktet av Ernst Christian Richardt "Til Danmarks Kvinder" i "Hilsen til Danmark" Et dikt med et innehold som viser hvor stor avstand det er mellom Guds ønske og det livet de fleste lever i dag og som skaper et samfunn i oppløsning.

 

TIL DANMARKS KVINDER.

 

Fra Arilds Tid hver Kvinde god

gik glad ved Mandens Side.

I Hjemmets Fred i "med og mod"

hun sysled om paa lette Fod;

hun gav ham kækt sit unge Mod,

hun lærte ham at stride. -

Nu Kvinden gaar sin egen Vej,

sit Hus og Barn hun vogter ej,

vil bort fra Hjemmet glide.

 

I Danmarks Datter Ønsker bor

lig Manden frem at stige;

til dig jeg taler Alvorsord:

du Kvinde sattes her paa Jord

at virke i en Gerning stor,

men ej som Mandens Lige.

Du Barnet tage skal i Favn,

du smykkes skal med Moder navn

i Hjemmets stille Rige.

 

Jeg ved, du føder helst en Søn,

det er din første Tanke,

derom du be'r til Gud en Bøn;

mens Barnet stolt du bær i Løn,

du drømmer om en Fremtid skøn:

din Søn skal Laurbær sanke

ved Studier og Granskerflid, -

men helst ved Lærdom uden Slid

og uden Maal og Skranke.

 

Ak ve, du fik en Datterlil

til Trods for dine Bønner.

Saa lunefuldt er Skæbnens Spil;

hvad frem for alt vor Hu staar til,

den aldrig ret os give vil,

den ej vor Tanke lønner;

det tyktes dig langt større Fryd

at give Hjemmet skønnest Pryd,

at føde Danmarks Sønner.

 

Snart farver Glæden dog din Kind,

og Haanden Vuggen gynger.

Mens Barnet slumrer stille ind,

din Tanke væver nye Spind,

og Haabet bruser i dit Sind;

og Moderstolthed synger

om Pigens Liv i Glans og Pragt,

om Dans paa Eng og Skønhedsmagt,

om Guld i store Dynger!

 

O, Moder, hør i denne Sag,

hvad bedst dig her vil baade:

Du bør ej drømme bort din Dag,

ej være Taabe, blind og svag,

ej tro, du løse kan i Mag

en Fremtids dunkle Gaade.

Nej, send en Bøn til Livets Gud,

der reder alle Skæbner ud,

og støt dig til Hans Naade.

 

Du, Kvinde, blev af Herren sat

at vogte Barnets Veje.

Du lære skal din kære Skat,

at Livet ej er let og glat,

at skelne Dagen klart fra Nat,

og aldrig dumt at neje

for Verdens Glimmer, Tant og Fjas,

for Gods og Smykker, Fjer og Stads

og for de onde Veje.

 

Lad Barnet gaa i Ledebaand,

ej famle om i Blinde.

Du danne skal dets unge Aand;

med kærligt Ord og nænsom Haand

du bøje skal den unge Vaand

og fostre frem en "Kvinde".

Lær hende blive Hjemmets Sol

og ikke fra Katedrets Stol

sit Lys at lade skinne!

 

Du danske Kvinde skal staa Vagt

i Hjemmets Kongerige;

hersk der med mild og stille Magt,

pynt aldrig dig med Narredragt,

men giv paa alting kærlig Agt,

da Mørkets Skygger vige.

Ja,har du opfyldt Herrens Bud,

da kan du trygt i Renheds Skrud

opad mod Himlen stige!

 

Chr. Richardt.
1911

 

______________________________________________

 

Normoppløsning

 

Det som stadig blir påvist i nettavisen Resett er det samme som skjer I en rekke sammenheng I vårt samfunn. Har man forsøkt å lodde dypere, og konsekvensanalysere hva forkjærte handlinger og mangel på handlinger fører til I en rekke sammenhenger, så ignoreres man, ties ihjel, eller de som ikke skjønner går etter person I stedet for sak.

Innenfor bildekunsten finner vi det samme kaoset, hvor det estetisk vakre, det som griper tilskueren, inderligheten (kitsch) ikke lenger er interessant, og bærere/kunstnere av det, som innenfor Nerdrumskolen, ikke bifalles av et stort flertall av kritikere her i Norge. Ismene har fått – i lang tid – et grep i kunsten, hvor man kan utdanne seg i en institusjon og bli kunstner. Alle kan i dag bli kunstner, og skillet mellom det gode og dårlige viskes ut. En kunstner i dag er ikke lenger noe spesielt, og kunsten har mistet sin store plass i samfunnet.

Det samme har funnet sted innenfor poesien, nå er alt poesi, uten rim og rytme. Uten mening som klart kan forståes av folk flest. Innrammingen/språket er blitt viktigere enn innholdet. Kaoset skal oppleves som interessant, ja det er virkelig keiserens nye klær. Mener noen noe annet, så ties det ihjel, ellers så vil jo “jeg som vet så mye, avsløre meg for alle”.

Innenfor kirken er de lukket ovenfor den store åpenbaringen “Vandrer mod Lyset!” som kom i 1920 og skulle ha ført menneskeheten nærmere sannheter innenfor tro og vist oss hvem mennesket er. Nå har ikke lenger kirken nærhet til det store flertall av mennesker her i Norge, og det er fordi kirkens menn ikke har klart å åpne seg for en nødvendig fornyelse av trosinnholdet, tydelig beskrevet i åpenbaringen “Vandrer mod Lyset!”

Et samfunn som fortsetter på denne veien vil skape og skaper problemer for seg selv, noe som vi nettopp ser i dagens samfunn. Alle fra de voksne ned til barn spiller spill og drømmer seg bort, i det og i latter og moro på TV dagen lang.

Alt dette skaper rotløshet, hvor den barnlige nysgjerrigheten kun får utløp gjennom å konsumere innholdsløse lekeprogram og volds-spill, der barna blir gående alene fordi begge foreldre må jobbe for å stadig skaffe seg mer og nyere ting.

Gud er død,
men brød og sirkus lever!

 

______________________________________________

 

Jeg anklager Kristendommens støttespillere for å motarbeide Gud!

 

Gjennom hele Kristendommens historie har de som skulle og fremstod som Guds talsmenn her på Jorden, motarbeidet sannheten og dermed Gud!

Fra Paulus og opp til dagens prester og biskoper, blir mennesket fortalt løgner om hvem Gud er og hva Han vil med oss.

Paulus tok utgangspunkt i sin gamle tro om sonoffer da han utla tankene om at Jesus var et sonoffer for den syndefulle menneskehet.
Men Gud krever ikke noens liv for å frelse mennesket, en helt Guds bespottende tanke, med røtter tilbake i en hedensk tro, med ofringer.

Senere ble det bestemt at Gud, var tre deler, Faderen, sønnen og den hellige ånd, igjen løgn og atter løgn. Maria var jomfruen, den ubesmittede som fødte Jesus, igjen en løgn og slik fortsetter det, hvor stort sett hele Kristendommen er basert på løgner.

Men Gud har gjort forsøk gjennom hele Kristendommens historie på å forsøke å korrigere disse mange usannheter og som takk for det har mange av Guds utsendinger mistet livet eller blitt bekjempet på mange andre måter. Som Mani på 200 tallet eller katarene på 1200 tallet, hvor inkvisisjonen ble tatt i bruk med alle sine grusomheter.

En tro blir ikke sannere om man pynter den med å snakke om Guds kjærlighet når man glemmer at det er mennesker som har skapt Gud i sitt bilde og gjort ham til skaperen av Mørkets verden, jordelivet.

Sannheten som de kristne snart må akseptere er at Gud kun skaper det som er udødelig, som vår ånd, usynlig her i vår Mørkets verden, men synliggjort gjennom hvordan mennesket skiller seg fra alle andre skapninger på Jorden.

Grunnen til at jordelivet fremstår slik det er, hviler på den evige sannheten at alle åndsvesener har en fri vilje til egne valg og dermed erfaringer som til sist vil bringe det i harmoni med Lyset og Gud som Lysets behersker.

Omveiene, ja, veiene frem til dette kan strekke seg over millioner av år og Gud har tålmodighet til å vente, men for å hjelpe menneskeheten og de førsteskapte som falt, lar han sine utsendinger inkarnere her på Jorden for å lette veien frem og ut av Mørkets verden.

Den største begivenhet i vår tid var formidlingen og utgivelsen av budskapet "Vandre mot Lyset!"
For første og eneste gang i verdenshistorien får menneskeheten en komplett oversikt fra den oversanselige verden over hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi går.

Denne åpenbaringen arbeidet man intensivt med fra menneskehetens åndelige ledere i fra 1857, noe som førte til den store oppblussingen av tilfeller og interesse for parapsykologiske fenomener i samme tidsrom, fremover til det kulminerte med utgivelsen av VML i 1920.

Det var meningen at budskapet skulle utviklet kristendommen til en ny reformasjon, men biskoper og prester den gang lyttet ikke til sin indre stemme, men fortsatte å formidle Paulus lære, om Jesus som sonofferet og Gud som skaper av denne Mørkets verden med alle sine lidelser.

Det moderne, tenkende og reflekterende menneske lytter ikke til disse løgnene lenger og kirkene tømmes for folk. Vitenskapen er på god vei til å rette opp veldig mange av jordelivets mangler innenfor en rekke områder, noe som viser at hvis en gud skulle være ansvarlig for det, så sto han langt fra det sannhetens Gud er, en skaper av det udødelige åndelige liv og opprettholderen. Derfor vil man selv her i vårt Mørkeliv på Jorden, se spor av Gud som opprettholderen i naturlovene.

Til dere kirkens kvinner og menn, les verket "Vandre mot Lyset!" og be en bønn til vår alles Fader om forståelse av innholdet og kjenn på den gleden det vil bli gitt dere ved å hjelpe Gud i Hans arbeide for å gi menneskeheten en tydelig og farbar vei å gå. Handle nå mens dere lever her på Jorden og ikke vend hjem i skam over ikke å gjort det dere kunne mens dere var Hans tjenere her på Jorden.

Amen!

 

______________________________________________

 

Den syndefulle kristne kirke og deres utro tjenere

 

Den kristne kirke har gjort Gud altfor liten. De har gjort Ham til skaper av en lidelsesfull verden med noen stakkarslige mennesker som slåss og ødelegger for hverandre.
Når noen forteller at dette er en løgn, vil de ikke lytte og kaller dem kjettere og djevelens sendebud. I tidligere tider ble de korsfestet og brent.
I dag ties de ihjel og det store flertall av mennesker kjenner ikke sannheten for de som skulle fortalt den, henger igjen i gammel overtro fra den gang Jorda var flat.
Det sørgelige resultatet av dette ser vi i folk flest sin oppslutning om kirken, den brukes kun ved spesielle anledninger og etterhvert mindre og mindre der også, som til dåp, konfirmasjon og bryllup.
Og Gud venter tålmodig på at noen av Hans utsendinger skal tørre å være ærlige mot sitt innerste vesen og stå frem å tale og skrive om sannheten.
For kirkens tjenere er mer opptatt av sin stilling enn å stå frem og være Guds talerør her på Jorden.
De har ikke lenger noen unnskyldning for at de ikke visste eller kjente til den, for gjentatte ganger har mange av de kristne blitt fortalt at Gud har sendt oss en åpenbaring, som nå i snart hundre år har ventet på å bli videreformidlet til alle.
Er du en kristen ikke bare i navnet, men en som virkelig ønsker å hjelpe Gud og Kristus med å åpenbare sannheten om vår bakgrunn og opprinnelse, så ikke vent på andre tider, for de kommer ikke hvis du ikke gjør noe i dag, morgendagen blir skapt av dagens arbeide, her og nå :-)
Her er en kortversjon av sannheten og med link inn til åpenbaringen "Vandre mot Lyset!"

 

______________________________________________

 

De unnfallende tjenere

 

Religionenes opprettholdere,

biskoper og prester,

er kalde som is!

 

Når sannheten står og lyser dem midt imot,

ser de ingenting!

 

Kanskje fordi de er blendet av den kraftige lysstråle,

der de befinner seg i sitt åndelige mørke?

 

De tror de arbeider for Gud,

men så feil kan de ta!

 

Hadde de jobbet for Gud

så hadde de åpnet sitt hjerte og sinn for sannheten!

 

Løftet sitt blikk mot Himmelen og bedt Gud vise dem veien,

fri for dogmer og overtro!

 

Lyttet når det kalles på dem i åpenbaringen:

"Vandre mot Lyset!"

 

Og kjent hjertets fred senke seg over dem,

når de tar skrittet ut fra barndommens dal

og inn på Sannhetens fruktbare slette!

 

Stedet som som vil gi dem oversikt og ro,

kanskje ikke fra de av deres kollegaer

som ennå ikke har våknet!

 

Men hva teller vel menneskers dom

mot Guds Sannhet, Fred og Visshet!

 

Vissheten om at de med sitt korte liv her på Jorden,

gjorde det de hadde lovet sin Fader i Himmelen!

 

Så vendt ikke på noen andre,

men ta skrittet og gjør din gjerning,

og Guds fred er med deg i dag og i all evighet!

 

Han venter med lengsel!

 

Amen!

 

______________________________________________

 

Sannheten om livet

 

Dette er en tro og oppfatning av verdens eksistens og en opplyst ærlig prest som kjenner sannheten kunne fortalt oss om dette: 

Jordelivet er en blek skygge av himmellivet som venter oss etter døden.

Døden er en fødsel inn til åndelivet som er den verden hvor vi skal leve evig.

Grunnen til at jordelivet er så fullt av lidelse er at det eksisterer på en lavere frekvens enn en åndeverden. Da jordelivet er slik innrettet vil all materie etter en kortere eller lenger tid oppløses fra de former de for en periode har.

Åndelivet som eksisterer på en langt høyere frekvens er ikke underkastet død og oppløsning på samme måte.

Alle mennesker består av tre deler:

Den fysiske med den laveste frekvensen som vi alle kan følge fra fødsel til død.

Den astrale som har en høyere vibrasjonsfrekvens enn den fysiske og hvor den astrale hjerne er den delen av mennesket og dyrene som oppbevarer de erfaringene som vi skaffer oss og som generasjonene før har gitt oss.

Den åndelige som av disse tre har den høyeste vibrasjonsfrekvensen er det som skiller oss fra alle andre skapninger her på Jorden, og er den delen som er sete for tenkeevnen.

Presten skulle også fortalt om Lyset og Mørket som er de to urkrefter som alltid har eksistert og at Gud oppstod som et personlig vesen etter Tankens og Viljens sammensmeltning i Lyset.

Presten skulle videre fortalt om det dramaet som utspant seg da en stor gruppe av de førsteskapte barn av Gud valgte feil vei i møte med Mørket, som Gud var nødt til å stille dem ovenfor en eller annen gang i dere utvikling.

Hvis Guds barn aldri gikk fra nytende til ytende ville for alltid avstanden mellom skaperen og skapningene bli uendelig.

Gud prøvde dem ved å si at blant dere vil jeg velge ut noen som skal være ledere og veiledere for noen nye skapninger, men Han sa ikke hvem Han ville velge. Ved ikke å gjøre dette ble det overlatt til hver enkelt å vurdere hvem det skulle bli. I dette møtet med fristelsen til å sette seg selv over de andre falt en større gruppe av Guds førsteskapte og etter hvert som tiden gikk ble avstanden til Gud større og større. Disse store personligheter er de som vi fra verdenshistorien kjenner som ledere på mange felt og tyranner som mishandlet mennesker og brøt ned kulturer.

Prestene skulle også fortalt oss at de første menneskelignende vesener ble skapt av disse falne. Men at menneskene den gang ikke hadde noen ånd knyttet til kroppen og bestod kun av de to første delene - den fysiske og den astrale - som nevnt over. Senere da noen av menneskeslektens skapere erkjente hva de hadde satt i gang ba de Gud om hjelp for sine skapninger og Gud knyttet en tanke- og viljedel til mennesket. Når menneskeslekten fra det tidspunktet utviklet seg videre var det blant annet med disse åndelige redskaper - tanken og viljen - som har ført oss frem til der vi står i dag.

 

Mye av det jeg her nevner har vært forsøkt formidlet tidligere både før og etter Jesu liv her på Jorden. Sist fra en liten gruppe mennesker i Danmark, tidligere fra Katarene, Manikere og Gnostikere.

Hvorfor Jesus selv ikke snakker noe direkte om dette i de skriftene som vi kjenner som "Det nye testamentet" er det samme som tidligere nevnt, de falne som etter hvert også ble inkarnert sørget for å gjøre et utvalg av skriftene som ikke nevner noe om dette. I den senere tid har det dukket opp andre skrifter som vi blant annet kjenner som de gnostiske evangelier hvor disse tingene omhandles.

Jesus selv fikk jo også et dårlig forhold til Josef fra Arimatea som var den av Jesu åndelige ledsagere som skulle ha skrevet ned Jesu taler, men det viktigste møtet mellom dem gikk ikke så bra, se historien om møtet med den rike mannen i de nytestamentlige skriftene.

 

Jeg vet det finnes prester som kjenner til disse opplysningene og aksepterer dem som sannhet, men som ennå ikke har stått frem og forsvart dem. Mennesket burde ha rett på å få vite sannheten om disse ting ikke bare bli fortalt gamle eventyr.

 

______________________________________________

 

Om selvmord fra "Kristi Tale" i "Vandre mot Lyset!"

 

"Avkort ikke med vilje deres jordelivs dager! For derved skaper dere for dere selv langt flere og større lidelser enn hvis dere med tålmodighet hadde båret deres jordelivs byrder. Ja, forsøker dere ved en selvvalgt død å frigjøre deres ånd, da må dere uopphørlig ved tanken gjennomleve de lidelser, de sorger, den vanære som dere ønsket å unndra dere. I mørke og ensomhet, fjernt fra alle deres kjære, må dere da ved tanken igjen og igjen gjenoppleve det som dere forsøkte å komme vekk fra, for aldri noen gang kan dere ved selvmord frigjøre deres ånd og tanke. Gjennom deres syndige handling binder dere ånden for lange tider, og tanken stanser ikke og løses ikke før den dag og time er nådd som på forhånd var gitt for deres jordiske legemes død.
Dette sier jeg til de mennesker som er feige, svake og motløse, og til de mennesker som håper ved en selvvalgt død å kunne unndra seg konsekvensene av sine onde forbrytelser eller tåpelige handlinger. Og jeg sier dette til dere for at dere skal vite hvilke kvalfulle lidelser dere skaper dere ved selvmord. Ja, hør mine ord og glem dem aldri noen gang! Vær ikke feige, svake eller motløse, men sett deres lit til vår Fader. Da vil Han i sin kjærlighet og barmhjertighet støtte dere og styrke dere."

Slik taler Kristus til menneskeheten i åpenbaringen "Vandre mot Lyset!" Et lite utdrag fra en rekke emner i dette verk som omhandler så mye og er en gave fra Gud vår ånds skaper til alle søkende mennesker.
I år er det 100 år siden boken ble utgitt første gang, men på grunn av den tids og nåtidens prester og biskoper, har ikke store deler av menneskeheten fått den veiledning som dette verket i sannhet er!
Kristendommen og alle andre religioner snubler videre på sine uferdige oppfatninger om hva Jordelivet er og årsak og virkning. Med det tempoet det tar for Guds tjenere her på Jorden, vil det desverre ennå ta lang tid før sannheten når store deler av menneskeheten. De har ikke lenger noen unnskyldning for å si at de ikke kjente den, for de har blitt kalt på mange ganger og her ennå en gang!
Alle som ikke tør eller ikke ønsker å fortelle om at dette verk finnes har et stort ansvar ovenfor sin neste som i gjenkjennelse med verkets tanker kunne fått veiledning og fred i sitt sinn. I en verden som fylles opp av overfladiskhet trenger vi alvor og fordypning i emner som omhandler menneskenes livsvilkår, men ikke bare de fysiske, men også det som omhandler en mulig åndelig virkelighet. Hvorfor skal de etablerte institusjoner ha enrett på å formidle en tro, når det er store muligheter for at den baserer seg på gammel overtro og et nåtidsmenneske ikke finne gjenklang i sitt indre vesen i møte med den.

 

______________________________________________

 

Selvmord

 


Smak på ordet, så kraftfullt. Å ta sitt eget liv, for aldri å eksistere igjen. Hvem har vel ikke kjent på dette i sin store sorg? Hva stoppet oss? Hva fikk de andre til å gjennomføre det?

Var det en advarende stemme i ditt indre som stoppet deg eller tanken på de der hjemme? Et selvmord skjer ikke spontant, hvis det ikke er en sykdom i sinnet tilstede. Å forlate denne verden er noe som bygger seg opp over tid, noe man har lest og hørt andre har gjort, ja noe som har kommet en for nærme, for å bli en siste utvei, men det er ingen vei tilbake.

Men hvorfor, når det er så mye som binder en til livet, barna er det første jeg tenker på. Hva gjør man med deres sinn ved en slik handling. De som man med stor kjærlighet har hjulpet frem i livet, også forlater man dem brått uten å bry seg om hva det vil bety for dem. Hvilke sår de vil bli påført, fordi ens mor eller far ikke klarte å stå i smerten lenger. For selv om smerten har vært vedvarende, er den ikke evig, livets smale sti fører deg fremover, til å bli et helere menneske, til å finne styrke i deg selv til å møte utfordringene som kommer.

Og hva med den livets gave som er gitt deg av din far og mor og er du troende, ånden fra Gud, som selv har valgt sin inkarnasjon og som visste at smerten er endel av vårt fysiske liv. For som troende opphører ikke livet ved kroppens forgjengelighet, man kommer bare nærmere sannheten og den smerten man flykter fra, som man kunne ha bearbeidet i sitt jordeliv, ved å møte utfordringene her.

For å gjøre det og å finne frem til seg selv, må man la alle ytre ting bety mindre, ja så lite at hver gang du ser ut, ser du inn, inn i deg selv, for alt rundt deg er dagen i dag, men i morgen er du et annet sted. Det som betyr noe er hvordan du møter mennesker på din vei, at du alltid leter etter veier til å forstå, mer enn å bli forstått. Fordi du vet hvem du selv er, selv om ingen andre ser deg slik i dag, men lev med håpet om at de ser deg i morgen, helt frem til din ikke påførte dødsdag, da skal du seire!

 

______________________________________________

 

Det meste av disse skriv har blitt publisert på Facebook og som dere vil forstå etter å ha lest endel av skrivene, har det vært kommentarer som ikke er tatt med her, hvis noen ønsker å fordype seg i disse, kan de finnes her.

 

 

 

 

Copyright ©

De Lyse Tankers Forlag

Norway